Klimt

Onkel Jonathan...

Kom og bli med meg.

La oss ha det gøy for en forandring.

Bibel?

Bibel?

Tusen takk.

Bibel?

Nei min herre, det er ikke noe monster.

Det er en hybrid.

Hodet kom fra den russiske fronten - 1915.

Armene er wienske - 1917.

Hofter er fransk

Dette benet er rumensk og det andre serbisk - 1916.

- Tidene er harde. - Sant.

Likevel, det eneste som det ikke er mangel på i øyeblikket, er lik?

Sikkert, sir.

- Herr Schiele? - Ja?

Vil du vennligst følge meg.

En, To, En To...

Herr Schiele. Denne veien.

Det er ingen her?

De er alle borte.

Virkelig?

- Selv Midi? - Selv Fraulein Floge.

Gustav?

Gustav, det er meg.

Blomster.

Så forferdelig...

På grunn av været har de besluttet å avbryte Primavesis maskeradeball.

Greit.

Det er nok for i dag.

Men kom ned. Det er litt mat og drikke på kjøkkenet, takk.

Takk. Takk, hr. Klimt.

Jeg ville ha jobbet lengre, men jeg har en avtale - takk for i dag.

Hva med deg?

Hva med meg?

- Keisermelange. - Franziskaner.

Ta med det vanlige.

- En tafelspitz. - Som vanlig.

- Gugelhupf. - Som vanlig.

- Maria Theresa Cafe - Som vanlig.

- Melange... Kaisermelange. - Som vanlig.

- Hva en rumpus. - Hva skjer?

En forsoningsmiddag -

- mellom Herr Jodls tilhengere og Herr Wickhoffs tilhengere.

Og selvfølgelig medlemmene av akademiet. De du kjenner godt Herr Klimt.

Ja, men for meg lyder de alle sammen.

Som om de falt gjennom trompeter.

- Hvordan skiller du dem fra hverandre? - Lett...

Til tross for hans navn, Herr Jodl mener at det eksisterer en enkel -

og unik form for estetisk skjønnhet.

Gjør han nå?

I hans syn har skjemaet ingen betydning så lenge det er skjønnhet.

Herr Vickhoff argumenterer derimot for at hver epoke har sitt eget skjønnskonsept.

Et konsept som endres ettersom æra endres.

For ham er ingenting stygt. Det avhenger bare av epoken.

Og akademikerne?

De tror at når Herr Raphael døde, døde skjønnhet sammen med ham.

Men alt var reinspikka moro, men det var før Herr Loos kom opp.

Her er Klimt en moderne ornamentalist.

En ekte patologisk sak.

Han slutter aldri å bytte stiler.

- Hva foreslår du i stedet? - Les artiklene mine.

Glem det.

Se på dette speilet. Jeg mener å se på det, ikke inn i det.

Hvilket formål tjener det?

Å justere ens hatt, en cravatte, en leppestift...

Som lar meg minne deg om, er alle ornamenter.

Se nå på gullrammen. Hvilket formål tjener det?

Jeg vil fortelle deg. Det tjener til å gi jobb?

- meningsløst, uproduktivt arbeid - til håndverkere.

Det er akkurat det jeg snakker om.

Rammen er ubrukelig, derfor inexpressiv.

Speilet er derfor nyttig.

Derfor uttrykksfulle og derfor vakre.

Det du sa er bare dekorativ.

Derfor er det ubrukelig og derfor er det stygt.

Men denne kaken har tillatt meg å stenge munnen din.

Derfor er det nyttig det er uttrykksfulle, og fremfor alt er det vakkert.

Deg tilgir jeg, hr. Klimt.

Og vet du hvorfor jeg tilgi deg?

Fordi ihvertfall dine malerier er seksuelle, som all kunst burde være.

Korsfestelsen for eksempel.

Nå, hva kan være mer seksuelt enn korsfestelsen?

Unnskyld meg.

Jeg beklager.

Beklager at jeg er så sen. Jeg har nettopp kommet fra departementet.

Hartel?

Ja.

Så hva må ministeren si for seg selv.

Han må fortsatt være i en sjokkstilstand jeg antar.

Han er ikke det verste du vet?

Så, vil det være en skandale eller ikke?

Kanskje ikke.

Virkelig?

Ministeren sa at han for øyeblikket støtter Klimt.

Etter Paris, hvem vet?

Hvis alt går bra, blir det ingen skandale.

Så alt avhenger av dommen av Paris...

Gud, det er patetisk.

Snakker du om Paris, har du pakket?

Min mor vil gjøre det for meg.

Naturlig.

Alle er her. Selv Jodl.

Den fyren fortjener å få sitt ansikt ødelagt.

Men han er med Wickhoff. Jeg trodde ikke de tålte hverandre.

Vet du hva Jodl sa?

Vi er ikke mot naken kunst. Vi er ikke mot fri kunst.

Men vi er mot heslig kunst.

Og han sitter under våre neser rett her borte.

Jeg har lyst til å smadre ansiktet hans.

Nei nei nei. Du vil ikke gjøre noe av det.

Og vår gode venn, Klimt...

- Hva tenker han på å gjøre? - Ingenting.

- Klimt drikker sin kaffe. - Å la dem være alene.

Hvor skal du?

Å spy.

Jeg skal kaste opp.

Herr Klimt.

Herr Klimt.

Hvis alt går bra i Paris.

Herr Klimt.

- Blomster. - Hva?

Blomster.

Et ødelagt speil.

Vel, jeg må si det tjuende århundre starter godt.

Et helt århundre med uflaks.

Hva skjer?

Du er kjent. Visste du ikke?

Det kan skje med hvem som helst.

Nei, jeg tuller.

Nei, jeg snakket om speilet

Jeg stod foran det, og noen spurte meg hvordan jeg nyter Paris.

Og jeg sa ett eller annet.

Og speilet knuste.

Hva skjedde egentlig?

Jeg snakket med Klimt og spurte ham om han savnet Wien.

Han sa ikke Wien, men blomstene.

Da han sa blomster, spredte speilet.

Le tout Paris.

Det er Rodin. Så kom han tross alt.

Og Mucha og Herr Stuck.

Jeg trenger et glass vann.

PARIS - VERDENSUTSTILLINGEN

Deg igjen.

Åh. du kjenner meg. Jeg er smigret.

Vanligvis kjenner ingen noen tjenestemenn. I hvert fall ikke de mindre.

La meg introdusere meg selv.

Sekretær for den østerrikske ambassadens konsulære tjeneste.

Tredje sekretær.

I evighet.

I min alder lærer man å glemme alt om forfremmelse.

Likevel beæret for å gjøre ditt bekjentskap.

Jeg er en stor beundrer av deg.

Burgtheater. For en forbløffende prestasjon.

Det er en jævla bryllupskake laget av dritt!

Ja, jeg har hørt at språket ditt var litt... skal vi si på den salte siden

Det er det eneste språket jeg kan.

Ikke sant, jeg er sikker.

Men jeg ville ikke drømme om å motsette meg en kunstner.

Eller kanskje du bare er en av de menneskene som faktisk liker bryllupskaker.

Vel, du sier det med forakt,

Men etter alt er det bryllupskaker som følger monumenter, ikke omvendt.

Jeg trenger et glass vann.

Hvor forsvant du hen?

Alle ser etter deg. Ministeren er der.

Alle er der, unntatt deg.

Jeg har inntrykk av at Herr Klimt er uvitende om hva som venter på ham.

Østerrike min kjære Herr Klimt.

Østerrike er blitt æret. Du har vunnet gullmedaljen.

Jeg visste det.

Oh, skitt!

Hr. Klimt, du overdriver.

Herr Klimt.

Du kjenner ikke meg... eller, du kjenner meg ikke igjen.

Jeg er... Jeg var datteren til husholdersken din.

Jeg var forelsket i deg som barn.

Det var jeg som åpnet døren for deg den tiden du glemte nøklene til leiligheten din.

Det var jeg som kjørte etter deg når du gikk tur til fornøyelsesparken.

Det er jeg... det var jeg som var moren til din sønn Andreas.

Damer og herrer!

Oppmerksomhet takk.

Jeg vil gjerne kunngjøre en stor overraskelse fra ledelsen av utstillingen.

Gustav Klimt møter Lea De Castro

Mine damer og herrer, vil dere ønske velkommen den store tryllekunstneren

Monsieur Melies og hans to svært talentfulle skuespillere.

Du er ikke fornærmet håper jeg?

Fornærmet? Nei. Tvert imot.

Nøt du filmen?

Jeg syntes den var bemerkelsesverdig. Mine gratulasjoner.

Det er Monsieur Melies du bør gratulere.

Monsieur Melies, det er en stor ære.

Å, det var ingenting. Vi sydde det sammen i forrige uke.

Hvordan likte du Lea?

Hun kunne sjarmere fuglene ut av trærne.

Jeg håper du aksepterer å male portrettet mitt.

Ja det vil jeg gjerne.

Fortell meg hva synes du om Lea?

Hun kunne sjarmere trærne selv.

Hvis du liker denne, vil du like den virkelige Lea enda bedre.