Casper

Ett bilde og vi er historie.

Det er det jeg er redd for.

Kom igjen.

Må vi gjøre dette?

Vil du at alle på skolen skal tro vi er feige?

- Helt greit for meg. -Din pyse. Kom.

Jeg ser ikke noe. Gjør du?

Nei, jeg ser ingenting.

Vi bare tar bildet og stikker herfra.

Greit. Ta bildet, du.

Vent, jeg må også være med, ellers vil ingen tro jeg var her.

- Hold kjeft og ta bildet! -Ta det du.

- Du tar det! -Du!

Gutter, ikke krangle. Jeg skal ta bildet.

Si "smil".

Et spøkelse!

"...og til stiftelsen Redd delfinene: $ 11 millioner.

"Til stiftelsen Redd pumaene: $ 1,2 millioner.

"Til Den patagoniske vepsens redningsfond...

"$ 1,4 millioner.

"Til stiftelsen Dyslektiske dalmatinere..."

Til helvete med dyrehagen. Hva etterlot daudingen til meg?

Det jeg tror den sørgende prøver å uttrykke...

er at hennes fars plutselige død...

har etterlatt et stort gapende tomrom i hennes bank... i hennes liv.

Og Carrigan lurer på hva han har gitt henne til å fylle det igjen med.

Nå skal vi se.

"Gauper, ugler...

"slanger...

"datter Carrigan...

"Whipstaff gods i Maine."

Og?

Og jeg er sent ute til lunsj, så ha meg unnskyldt...

Så jeg har tilbrakt de siste to dagene med å holde den klamme hånden hans...

og å vente på at han skulle stryke med, og får bare én elendig eiendom?

Nei, den var elendig for 50 år siden.

Nå er den kondemnert. Gled deg.

Vent litt. Dette er ikke rettferdig!

Jeg vil bestride det, og slepe deg og alle de pokkers delfinene til retten.

God fornøyelse.

Dibs, alt dette er din feil.

Som vanlig. Hadde du bare forfalsket det pokkers testamentet.

Dette er en kondemnert eiendom ved sjøen.

Dibs, skjønner du ingenting?

Flipper fikk mer penger enn meg.

Carrigan! Skjøtet er der!

Herregud.

"Sjørøvere og nedgravd gull...

"Whipstaff rommer en skatt i skjul."

Skatt?

Dibs, din idiot! Få det ut.

Jeg visste det stedet var verdt noe. Det er en skatt i det huset...

og endelig vil jeg få det jeg fortjener.

- Carrigan, jeg tror jeg trenger lege. -Det er massevis av dem i Maine.

Så hva tror du?

Jeg tror du vil bli våt.

Vent! Carrigan!

Dibs, lys!

For et høl.

Dette stedet er fantastisk.

Du kan gjøre så mye med det.

- Jeg vet det er litt spøkelsesaktig. -Dibs.

Hallo.

Hvem er det?

- Jeg kan nok ikke svare på det. -Hvorfor ikke?

Det er litt vanskelig å forklare.

- Er han vaktmesteren? -Er du vaktmesteren?

Nei.

- Er han narkolanger? -Er han... Er du en gjennomreisende?

Nei, ikke akkurat.

- Be ham komme fram. -Kom fram!

Men i så fall må dere ikke skrike, ok? Det skjer stadig vekk.

Er du en innbruddstyv?

Jeg advarer deg, jeg er bevæpnet.

Hallo?

Hold opp! Kommer du ikke fram, får jeg deg arrestert for eiendomskrenkelse.

Slapp av, da.

Her kommer jeg!

Hei! Jeg er Casper.

Nei, ikke gjør det, for da vekker dere...

For sent.

Si meg en ting, har du erfaring?

Jeg har en del erfaring. Jeg har ikke akkurat gjort sånt...

men jeg har lest om det, og snakket med folk som har gjort det.

Jeg har sett videoer, og er sikker på at med min kunnskap...

kan jeg klare det, ikke noe problem.

Så dette her greier du?

Ikke noe problem. Barnematen. Rene og skjære barnematen.

Vel? Hvordan gikk det?

Helt greit. Null problem. Bare barnematen.

Hvem ringer du da?

Noen andre.

Hva gjør vi nå?

Hva pleier jeg å gjøre når noe hindrer meg?

Er du sikker på at vi ikke går litt over streken?

Dibs, jeg har pustet og blåst. Nå skal dette stedet ned.

Jeg vil ha skatten. De kan da ikke hjemsøke en haug med skrot, for svingende.

Skjerp dere, folkens!

Dere er råbarka, mandige anleggsarbeidere, for svingende! Dibs, gjør noe!

Kom igjen, vekk derifra!

Charlie, bare løp, ikke se deg tilbake! Løp, Charlie!

Vent! De bare tulla! Æresord!

Hver gang-.

Jeg vil bare ha en venn.

Har du noen gang følt slik som Priscilla Cow...

at du ønsker å være helt annerledes?

Nesten alle føler det sånn iblant.

Men stort sett...

håper jeg du er fornøyd med å være deg selv.

Det er virkelig noe å feire.

Et spøkelse!

UTSKRIFT

Mer om Pentagon-playboyene følger.

Men nå...

SPØKELSESPSYKOLOG

gå av banen, Sigmund Freud. Tre til side, TV-doktorer.

Er dr. James Harvey terapeut for de døde?

Er du deprimert? Lider du av angst? Er du ensom?

DR. JAMES HARVEY FAMILIERÅDGIVNING

Trenger du noen å snakke med?

Ikke noe problem, om du er spøkelse.

Du kan kalle dem spøkelser, eller som jeg selv sier: De livssvekkede.

Hovedsaken er at de trenger hjelp iblant...

akkurat som oss andre.

Etter hans kone Amelias brå og uventede død...

ga dr. Harvey avkall på konvensjonell psykiatri...

og ifølge noen også konvensjonell fornuft.

Med sin einstøing av en datter, Kat, forkortelse for Kathy...

reiser dr. Harvey fra by til by, på jakt etter paranoide poltergeister...

skremte ånder, de deprimerte og de døde.

Hva mener du om din fars levebrød?

Ikke still meg spørsmål.

Tror du på spøkelser? Har du sett noen?

Skader faren din deg på noen måte?

- Han er faren min. -Kan du ikke snakke med oss?

Du, det er første skoledag...

og jeg får sikkert noen lekser, så vennligst...

Carrigan.

Hva er det du ikke forstår?

Nei, ikke "jeg mater fisk". Jeg hater fisk.

Har dere ikke storfe her?

Hør her, jeg har hatt en lang og strevsom dag.

Kan du komme med en halvliter Häagen-Dazs-iskrem, romrosiner...

og en Pepsi light? Kan du klare det?

Så du vil jeg skal vente. Fine greier.

...og med terapi kan de begynne å bearbeide den smerten.

Pakke opp sin følelsesmessige bagasje, og komme seg videre.

Min Harry gikk bort for fem år siden, men han hadde det fryktelig.

Tidligere Harvey-pasient

Ånden hans ville ikke forlate leiligheten.

Så jeg ringte dr. Harvey. Han kom hit...

og på noen uker hadde Harry dratt...

smilende.

De livssvekkede er kjent for å hjemsøke oss.

Mitt spørsmål er: Hva hjemsøker dem?

Det er mangel på en løsning.

Spøkelser er ganske enkelt ånder uten en løsning.

De har noe ugjort. Min jobb er å finne ut hva det er.

Og dr. Harvey fortsetter sitt arbeid...

og drar sin datter med på ferden. Denne uken er de i Santa Fe...

men hvem vet hva neste uke kan "bø" på?

Fra en spøkelsespsykolog til...

Ja, jeg er her ennå. Sett meg over til Santa Fe.

Slik er livet!

Det sier alle

April går som smurt

Men nedturen kommer

- Jeg er lei for det med Cactus Spooners. -Crooners.

Jeg blåser i hva de sa, du er ikke gal.

- Du er selve begrepet på mental helse. -De snakket om deg.

Prøv å forklare liv etter døden-terapi til en gjeng med skoleungdommer.

Noen går gjennom livet uten å stille spørsmål.

Men du og jeg, vi gjør noe helt spesielt med livet vårt.

Nei, det er ikke vi.

Det er du som pakker sakene mine, og flytter meg land og strand rundt.

På to år har jeg gått på ni forskjellige skoler.

Jeg har spist i ni forskjellige kantiner.

Jeg kan ikke engang huske noen navn!

For en gangs skyld vil jeg bare være...

på ett sted lenge nok til å få en venn.

- Det får du, skatten. -Særlig.

Vi flytter jo tross alt til Friendship i Maine.

Kanskje jeg også får en.

Det bør du, pappa, for en enslig mann på din alder...

har større sjanse for å bli bankran-gissel enn å få nye venner.

Du høres ut som mora di.

Du finner henne ikke.

Mamma er ikke et spøkelse, pappa.

Jo, det er hun. Hun har noe ugjort.

Det fins ikke noe som heter spøkelser.

Jeg skal si deg en ting...

dette er siste gang du blir med meg.

Om jeg ikke finner det jeg søker, er det slutt.

Ikke mer flytting, ikke mer spøkelsesjakt.

Lover du?

Jeg hver.

Avtale.

LOS ANGELES - 1357 KM

Det er ikke så ille.

Om du heter Stephen King.