John Wick: Chapter 4

Jeg er veien inn i sorgens by.

Jeg er veien til uendelig smerte.

Jeg er veien til fortapelse.

Før meg var ikke noe skapt, -

annet enn det som varer evig.

Som jeg!

Den som trer inn her, han la alt håp fare.

Du er nå i nærvær av...

...den jævla Kongen!

Er du klar, John?

Ja.

Mr. Wick.

Hva skylder jeg denne fornøyelsen?

Ringen min.

Friheten min.

Ringen din er borte. Som den eldste som kom før meg.

Og hvis du trodde dette tar slutt hvis du dreper meg, -

så tar du feil.

At jeg dør endrer ikke resultatet mer enn du kan endre deg selv.

Ingen av oss kan unnslippe vårt eget jeg.

Og ingen unnslipper De Høye Herrers Bord.

Og det eneste stedet John Wick kan finne fred eller frihet -

er i døden.

Jeg vet det.

Jeg er redd du har reist hele den lange veien -

forgjeves.

Nja...

Ikke helt.

Direktøren, takk.

En forvarsler vil snakke med deg.

- Dette må være en feil. - Det er ingen feil.

Marki Vincent Bisset de Gramont har beordret -

at dette hotellet skal kondemneres.

Du har en time.

Han venter deg.

Kan de gjøre det?

Dekretet er underskrevet av de 12 Høye Herrer.

Markien har nå status som autem imperator, -

så nå er han dommer, jury og...

Evakuer hotellet.

Ned Kellys siste ord da bøddelen la løkken om halsen på ham var:

"Sånn er livet." For en måte å omfavne skjebnen. For en tross.

Det er ikke i dag du skal dø. Det er jeg sikker på.

Du har Davids urokkelige tro, min venn, -

- men du skulle ikke vært her. Dette her blir ikke hyggelig.

Sånn er livet, direktør.

Far pleide å si:

"Slik du gjør noe, er slik du gjør alt."

Han kalte det livets første og siste regel.

Tror du på regler...

...direktør?

Det gjør jeg.

Og hva med konsekvenser?

Selvfølgelig.

Og nye sjanser.

Der er vi ulike, vi to.

Nye sjanser er mislykkede menns tilflukt.

Enkelte ved Bordet klandrer New York for dette uhyrlige.

De mener det er denne byens skyld.

Bordet har latt dette jævla stedet slippe billig altfor lenge.

Og se hva det har ført til.

- Jeg skjøt ham. - Og likevel lever han.

- Han skitner til alt han rører ved. - Med all respekt, mitt hotell...

Ditt hotell?

Tillater du, marki?

Vær så god.

Hotellene og deres ledelse -

- minner alle som blir regjert av De Høye Herrers Bord, -

- at ingen av oss er hevet over reglene.

- Likevel står vi her. - Mr. Wick...

Vi er ikke her på grunn av John Wick.

Han er bare symbolet på at du sviktet, direktør.

Sanden i timeglasset er bare et ekko av tålmodigheten jeg har igjen.

Du er ikke New York lenger.

Du er ikke noe.

Du er ekskommunisert.

Og som sådan...

...trenger du ikke noen portner lenger.

Det har vært meg en ære, min venn.

Det skulle ha vært meg.

Ja.

Men det var det ikke. Tenk på hvorfor, -

- så har kanskje en av oss hatt nytte av denne samtalen.

Jeg vil snakke med Caine.

Jeg har et navn til deg.

Med all respekt, så har jeg trukket meg tilbake.

Jeg er ferdig.

- Jeg er uenig. - Jeg er ikke til noen nytte for deg.

- Eller De Høye Herrers Bord. - Det bestemmer ikke du.

Jeg syns du skal finne en annen.

Du kom nær. I dag.

For nær. Du utsatte henne for fare.

Jeg kjenner avtalen jeg inngikk.

En tidligere samarbeidspartner.

Han var det.

Og en venn.

Avtalen med De Høye Herrers Bord er fortsatt den samme.

Vi gir deg et navn. Du gir oss et liv. Eller...

...vi tar et.

Jeg vil tjene. Jeg står til tjeneste.

Ypperlig!

Jeg antar at du har en anelse om hvor han kan være.

John Wick har bare få venner igjen i denne verden.

Og enda færre han vil betro livet.

Utmerket.

Velkommen til Osaka Continental. Hva kan jeg gjøre for deg?

Jeg trenger et rom.

Dyr har dessverre ikke adgang.

Til emosjonell støtte.

- Er hun støttedyret ditt? - Omvendt. Jeg er hennes. Ikke sant?

Hun skal holde seg på rommet.

Ha et hyggelig opphold.

ÅPEN KONTRAKT JOHN WICK 18 MILLIONER DOLLAR

Ikke verst. Slett ikke verst.

48,3 millioner 15 millioner

Det er en hund i lobbyen min.

- Dyr til emosjonell støtte. - Selvfølgelig.

Programmet for i morgen. Mr. Suzuki klokken 11.

Tarasovs ber om en audiens kl. 14.

- Hva er dette klokken 20? - Middag med datteren din.

Hun er bekymret for at du arbeider for hardt.

Hva har jeg gjort for å få et så omtenksomt barn?

- God karma, vel. - Ja visst.

Og hvordan har gjestene det?

Noen av gullmedlemmene er engstelige.

- Det er alltid noe. - I dag er det New York.

- Og portneren min? - Bekymret.

Kanskje vi skal finne et støttedyr til deg.

- Bør vi være bekymret? - Vi har ikke fornærmet Bordet.

Ditt forhold til mr. Wick er en kjent sak. Bordet kommer.

Og vi vil behandle dem smidig.

Alt han berører, dør.

Ikke belær meg om en mann jeg har kjent lenger enn du har levd.

Tilgi meg, far.

Akira.

Fortell min datter at jeg gleder meg til middagen vår.

Ikke slipp noen inn.

Jeg antar at du endelig har funnet fred.

Åpenbart ikke.

Å drepe Den Eldste var en feil, min venn.

De svarte med å sprenge New York Continental.

Min datter er redd vi blir de neste.

- Winston? - Han lever.

Men de henrettet portneren hans.

For å understreke budskapet.

Har du tenkt på hvordan dette skal ende?

De Høye Herrers Bord vil aldri gi seg.

Det vet du.

Bordet tar bare liv...

...og gir bare død.

Koji...

De problemene jeg har påført deg -

beklager jeg.

Vennskap betyr lite om det bare gjelder i godvær.

DE HØYE HERRERS BORD MARKIEN

- Velkommen. Kan jeg hjelpe deg? - Direktøren. Vær så snill.

Selvsagt.

Vennligst ta plass.

Evakuer alle i hotellet. Diskret.

Denne veien fører bare til døden.

Jeg skal drepe dem alle.

Jeg tror du vil prøve.

Men ingen, ikke engang du, kan drepe alle.

Vil du dø? Det er ditt valg.

En god død...

...får man bare etter et godt liv.

Vi to la det gode liv bak oss for lenge siden, min venn.

Far. De Høye Herrers Bord...

- Hva gjør han her? - Mr. Wick er vår gjest.

- Far... - Jeg snakker med dem.

De vet ikke at du er her. Bli hos mr. Wick.

Det har kommet gjester. Vær klar til å utvise gjestfrihet.

Velkommen til Osaka Continental, mine herrer.

Hvordan kan jeg stå til tjeneste?

Bordet mener at hotellet her betjener...

...en som er ekskommunisert.

Det er en alvorlig anklage.

Vi skal ha full adgang til hotellet.

Selvsagt. Men som dere vet kan ingen forretninger, -

- selv ikke av deres art, bli gjennomført inne på hotellet.

Så jeg må be om våpnene deres.

- Vi representerer markien. - Og jeg representerer Osaka.

Våpnene, takk.

Ikke begå samme feil som tosken i New York.

Tosker snakker, kujoner tier, -

men vise menn lytter.

Hvem av dem er du?

God dag, gamle venn.

Det er snilt av deg å besøke meg etter så mange år.

- Du arbeider for dem nå? - Nei.

- Nei. - Din datter? Mia?

Hun lever.

Og din datter Akira?

Hun har det bra.

Det er jeg glad for.

Du vet...

Dette behøver ikke ende med blodsutgytelse.

- Så gå. - Ingen trosser Bordet.

Før forsto du det.

Og før forsto du hvor viktig brorskapet var.