Son

O Gud!

Vet du hvor mye ondskap du vil møte?

...og Satan. Tror du at du vil leve for evig?

Du kan være død innen solen går ned!

Nei, nei, nei!

Nei! Nei! Jeg vil ikke ha deg! Jeg vil ikke ha deg!

Nei, nei, nei!

Tjenestemenn og politikere i hele delstaten

på SportsTalk i Mississippi.

Førstemann! Du må gi meg en sjanse.

Det er ikke rettferdig. Kom her, vi må dra på skolen. Du er sent ute.

Ok. Kom igjen.

Hei! Hei sann.

Hei, Susan! Hei, David!

Du kan hente ham i dag, ikke sant? Jeg har en sen forelesning.

Jeg blir senere enn vanlig. Vi ses senere.

Husk sikkerhetsbeltet. Ja.

Jeg må spørre deg om noe alvorlig. Hva da?

Om du hadde åtte armer, hva ville du brukt de ekstra armene til?

Ville du hatt dem under toppen eller vist dem frem?

Nei, slutt! Hvorfor må du skremme meg sånn?

Jeg mener det. Alvorlig talt.

Jeg skal ta det på alvor, men jeg må tenke meg om.

Skolen begynner om fem minutter. Vi rekker det.

Ha en fin dag. Glad i deg. Ha det, mamma. Glad i deg.

Hei! Jeg ville vist frem armene og kalt meg for Edderkoppkvinnen.

Godt svar, mamma.

A står for... Ape.

Bra.

B står for... Ball.

Supert.

C står for... Cowboy.

Unnskyld.

Et barn med PTSD kan ofte ha et intenst fokus på døden.

Det er normalt for noen barn å være nysgjerrige på døden.

Men andre med traumer kan utvikle en besettelse

og uroe seg for sin egen og familiens sikkerhet.

Mamma! Hei, vennen. Har det gått bra?

Ja. Han er ferdig med leksene. Så bra. Tusen takk.

For hele resten av uka. Bra jobbet.

Takk, Susan. Vi ses i morgen. Ha det, David!

Kan jeg spille TV-spill i kveld? Kanskje.

Mamma? Ja, vennen.

Jeg trenger gymklær til i morgen. De ligger klare.

Takk, mamma. Du er best. Bare hyggelig. Sov nå.

Ikke slukk lyset. Zombier kan skjule seg i mørket.

Det er derfor vi ikke skal spille skumle spill før leggetid.

God natt.

David?

Jeg sa jo at du kom til å bli redd.

Kom inn. Du kan sove med meg i natt.

Mamma liker når du sover i sengen hennes, så ikke tenk på det.

David! David, våkne!

Hjelp! Noen må hjelpe meg!

Hjelp, Susan!

Hjelp! Susan!

Hjelp!

Det er noen i huset. Ring politiet. Det er noen på rommet til David.

Ikke gå tilbake alene. Ring politiet!

David! David!

Våkne! Kan du høre meg? Kan du høre meg, David?

Mamma?

Da sammenligner jeg dine, din nabo og din sønns avtrykk med de jeg fant.

Vi så ingen tegn til innbrudd på noen vinduer eller dører.

Kan du ha glemt å lukke et vindu eller en dør?

Nei. Jeg låser alltid alle dørene og vinduene.

Så dobbeltsjekker jeg dem flere ganger, så nei.

Jeg er veldig bevisst på det. Har en av naboene en ekstranøkkel?

Nei.

Har du mistet en nøkkel, eller har en blitt stjålet?

Nei. Jeg vet ikke... Nei.

Kan du ha drømt det? Kanskje det var en livaktig drøm.

Kanskje du gikk inn på rommet hans i søvne for så og gå tilbake.

Det kan skje. Nei, jeg har aldri gått i søvne før.

Det skjedde. De var her. Det var virkelig.

Har du opplevd stress i det siste? Et brudd eller et dødsfall?

Hva gjorde de her? Hvem var de? Det er dere som er politi.

Dra tilbake til stasjonen, Steve. Jeg tar meg av dette.

Oppfattet.

De var her. Det skjedde faktisk. Det var ikke noe jeg innbilte meg.

Jeg tror på deg. Gjør du?

Ja.

Legene fant ingenting galt med sønnen din,

så du må ha avbrutt dem før de fikk satt i gang med planen sin.

Ja. Ikke vær redd.

Vi skal faen meg få tatt dem. Beklager.

Hva gjør du? Jeg sov.

Unnskyld.

Var det virkelig noen på rommet? Husker du ikke noen ting?

Nei.

Husker du om du tok av deg pysjamasen midt på natten?

Jeg er ikke sikker. Dette er veldig, veldig viktig.

Du må prøve å huske

om du tok av deg pysjamasen.

Jeg tror det. Jeg var så varm.

Ok. Det er greit.

Mamma. Ja?

Jeg drømte. Hva drømte du?

Jeg holdt på å drukne i en elv av blod.

Greit. Akkurat sånn.

Man dypper den... Jeg klarte det.

Og så slår man med den.

Var det ikke et eneste avtrykk? Bare ditt, din nabo og din sønns.

Er alt i orden?

Jo da.

Det vil ta en stund før ting blir som normalt igjen.

Et innbrudd er en stor krenkelse.

Sønnen min sa at han kan ha tatt av seg pysjamasen midt på natten.

Han sa at han pleier å gjøre det iblant.

Men de menneskene var der.

Om du trenger noe... Her er mitt visittkort. Ring meg når som helst.

Takk, etterforsker Tate. Du kan kalle meg Paul.

HAN KOMMER

Våkne, vennen.

Mamma. Ja?

Jeg har vondt i hodet og føler meg kvalm.

Det er sikkert fordi du ikke har spist noe i dag. Det er nok grunnen.

Om du fortsatt er dårlig i morgen, drar vi til legen. Slapp av.

Jeg passer på deg. Sov nå.

Ingenting.

Vær så god. Jeg visste ikke om du ville ha i sukker.

Jeg tror virkelig ikke at de kommer tilbake, Laura.

Hvem enn de var, så må de skjønne at politiet følger med.

Jeg så dem.

De må ha gått gjennom bakhagen. Det er den eneste forklaringen.

Jeg skal få noen betjenter til å se etter fotavtrykk i morgen.

Ok.

Mamma. Er alt i orden, David?

Det gjør kjempevondt.

Spenn ham fast, takk.

Herregud, hva er det der?

David! David!

Jeg venter her ute så lenge.

Kan du bli hos meg? Jeg vil ikke være alene.

Absolutt. Ja.

Vi trodde det kunne være meningitt, men prøvene var negative.

Blødningen var stor, så vi testet for traume, tumorer og parasitter.

Negativt.

Så testet vi for virusog bakterieinfeksjoner, tropesykdommer,

degenerative sykdommer, gift og narkotika. Men alt var negativt.

Ok, så... Så?

Laura... Kan jeg være ærlig med deg?

Det er det jeg hadde ønsket selv.

Vi vet ikke hva dette er for noe.

Vi vil fortsette å ta prøver, men tiden er ikke på vår side.

Tilstanden hans blir gradvis verre, og vi kan knapt holde tritt.

Jeg råder deg om å forberede deg på sannsynligheten for

at David ikke kommer til å våkne igjen.

Jeg er lei for det.

Menneskene på rommet hans må ha gitt ham noe. Gift.

Vi har testet for gift. Noe annet, da.

Som hva da? Noe som ikke er synlig.

Jeg vet ikke hva det skulle vært.

Gir dette noe som helst mening, Paul?

Om noen hadde gitt ham noe, hadde vi sett det. Det er ingenting.

Mamma er her. Jeg er så lei for det.

Jeg er så lei for at dette skjer med deg.

Jeg er så lei for at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe deg.

Om du må dra, så er det greit.

Jeg vet at du ikke... Jeg vet at du har vondt.

Jeg vet at du har vondt, engelen min.

HAN KOMMER

Hjelp! Sykepleiere! Leger! Kom inn hit. Hjelp!

Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg tror han hoster opp blod igjen.

Jeg henter legen. Skynd deg!

Kan du høre meg?

Hjelp! Skynd dere!

David? Det er dr Bauhn. Åpne øynene. Kan du høre meg?

Mamma. Hei, vennen.

Mamma...

Hei.

Jeg blir glad av å spise epler, for de er skogens godteri.

Du har holdt på med den under hele middagen. Takk. Hva sier man?

Takk. Du fikk en lykkekake.

Lurer på hva som står i den.

Dette er mitt zombie-sverd. Det har seks spisser.

Se på lykkekaken din. I min står det:

'En dag vil du oppnå storhet.'

Hørte du det? Det høres bra ut.

'Penger kan ikke kjøpe alt. Du kan kjøpe en lege, men ikke god helse.'

Jeg skjønner det ikke. Hva står det i din?

'Gjør noe nytt i dag.'

Jeg må på toalettet. Vet du hvor det er?

Det er rett der borte. Ok.

Fantastisk. Det er som han aldri har vært syk i det hele tatt.

Legene aner fortsatt ikke hva det var for noe.

De kaller det bare et mirakel. Jeg er glad på dine vegne.

Jeg tror jeg vil selge huset og flytte vekk.

Starte på nytt et annet sted.

Jeg tror det som skjedde var et engangstilfelle.

Det er hjemmet deres, ikke sant?

Du kan ikke la deg skremme ut av ditt eget hjem.

Kan vi gå? Kan du ta noen tygg til?

Nei. Du har ikke spist noe i dag.

Jeg vil ikke ha noe. Jeg er ikke sulten.

Han er utslitt. Han er helt borte.

Han har hatt en lang dag. Han liker deg.

Tror du det? Ja. Det merker jeg.

Han liker ikke hvem som helst.

Takk for alt, Paul. Det har vært...