Ben Is Back

Jorden var hard som jern.

Vannet var som stein.

Snø hadde falt.

Snø på snø.

Snø på snø.

Rett deg opp.

Vær stille.

Liam!

Hei. Hva gjør du?

Finn plassene deres. Jeg mangler en sau og en engel. Har noen...?

Der er dere. Liam og Lacey, kommer dere hit?

Helst ikke.

Vi går kun i kirka én gang i året. Har dere lyst til å gå her hver søndag?

Nei!

Greit, så gjør det beste ut av denne dagen.

Gjør meg stolt.

Stille!

- Mamma! - Hvor er julestemningen, Liam?

Stille!

- Den er min! - Dere to:

Snille barn får finere gaver.

- Du kan da ikke si sånt! - Jo, fordi det funker.

- Det er urettferdig. - Det funket alltid på deg.

Vi er hjemme.

- Hva? - Hva i...

Å Gud!

Mamma, la være!

Jeg kan ikke tro det!

- Hei, mamma. - Er det virkelig du?

Er det Ben?

- Kom og se! - Det er Ben! Skynd dere!

Herregud. Jeg tenkte at kanskje, så...

Ben!

Ikke slipp.

Timmy, romkameraten min, har holdt seg i to år. Han er avvenningshelten vår.

Han tilbød meg skyss hit, og jeg ville gjerne.

Men jeg tenkte at sponsoren min ikke gikk med på det.

- Men det gjorde han. - Ja, siden jeg klarer meg så bra.

Mora, faren og lillebroren til Timmy hentet oss, jeg satt klemt i midten.

De er veldig kristne og supersunne. Drikker ikke kaffe engang.

- Mamma, Ben gir Ponce mat. - Skyldig.

- Brød er ikke bra for tennene hans. - Litt går sikkert bra. Fortsett.

Da vi hadde kjørt i ti minutter, ble det plutselig en lukt i bilen.

Akkurat da den begynte å gi seg, kom det en ny stinkbombe.

- Så noen prompet. - En stille, dødelig promp.

- Herregud, de er verst. - Dette er så herlig.

Ponce og alle oss, her på kjøkkenet. Du er glad og fornøyd.

- Trekk opp glidelåsen! - Så du tok den på deg. Greit.

- Behold disse på. - Vær smart.

Hva skjedde så?

Vi satt der i baksetet, og prompene fortsatte å komme.

Jeg tenkte at noen ville be om unnskyldning.

Eller kanskje åpne et vindu. Men nei, alle lot som ingenting.

Så jeg ba dem bare sette meg av.

- Mamma, det er ikke så morsomt. - Jo.

- Så jeg haiket resten av veien hjem. - Nei, vel?

De gjorde det igjen!

- Det der vil dere angre på! - Ta dem!

Storebror.

Mamma?

Han har lagt på seg. Øynene har fått tilbake gnisten. Han er mye bedre.

- Hvorfor gjemmer du det der da? - Det vet du.

- Trist å måtte gjemme det. - Jeg ville gjort det samme for deg.

Det trenger du aldri.

- Jeg har en veldig god følelse. - Det har ikke jeg.

Det blir annerledes denne gang. Det blir det.

Mamma, hvorfor er han her? Vi skulle jo besøke ham i morgen.

- Du får holde øye med ham. - Nei, da vil han tro jeg spionerer.

Bare film ham med mobilen, da.

- Seriøst? - Ja, Ivy. Nå.

Løp!

- Hva gjør du? - Lager en julevideo.

Skynd deg!

Kom hit, bisken.

Nei, jeg brukte den! La være!

Da Ben var ti.

Var Lacy en baby.

Da Ben var ti.

Var Liam en maybe.

Og nå er vi alle her.

Så la oss gå crazy.

La oss gå crazy!

Hvem vil gå crazy?!

Neil?

Vi går crazy.

- Jeg har det under kontroll. - Ivy har ringt og meldt, men ikke du.

La oss gå crazy!

Hei, Neil.

Hei, Ben.

Hva sier dere til 15 minutter ekstra tv -tid fra og med nå?

Jeg er forvirret.

Jeg trodde vi hadde en avtale.

Psykologene, legene... alle, også du selv, var enig om -

- at det var best for deg at du ikke kom hjem ennå.

- Vet det. - Det er for mye som frister deg her.

- Det var for månedvis siden. - Sponsoren din sa...

La Ben fortelle meg dette.

Jeg vet at jeg tabbet meg skikkelig ut forrige jul.

Og jula før.

- Det er sant. - Jeg vet jeg har gjort mye galt.

Men siden jeg gjør det så bra nå, -

og får så mye støtte -

fra sponsoren min...

Jeg trodde faktisk aldri jeg skulle føle meg så bra igjen.

- Tror dere meg ikke? - Klart vi gjør, vennen.

- Derfor gjemte hun piller og smykker. - Jeg fjernet bare fristelser.

Jøss, dere er fremdeles redd meg.

Det vil jeg ikke at dere skal være.

Bare kjør meg tilbake.

Mamma, kjør meg tilbake.

- Mamma. - Du burde visst bedre.

Ikke skyld på ham, det er min feil.

Da han spurte hva jeg ønsket meg til jul, skulle jeg ikke sagt: Ham hjem.

- Sa du det? - For å vise at jeg savnet ham.

Jeg trodde jo ikke han ville komme. Er han i bilen?

Ja.

Han er ikke kommet hjem for å bli. Det vil ikke være bra for ham nå.

- Han må tilbake. - Enig. Hadde det ikke vært jul.

- Det er det rette. - Det er det.

Vi håper. Vi vet ikke.

Jeg er så sint på dere to nå.

- Hva har jeg gjort? - Du ga ham opp.

- Det gjorde dere begge. - Dette er ikke å gi opp.

Det er å bry seg. Vi vil det som er best for både ham -

- og deg nå. - Du har problemer med ham.

Jeg heier på ham, men han slipper lett fra det.

Hadde han vært svart, ville han vært i fengsel nå.

- Ikke kom med det nå. - Vi skulle ikke gjøre dette igjen.

- Du husker det? - Ja...

Jeg husker det.

Holly.

Her er lista. Samme hvem som handler hva, bare skaff det.

Pokker!

Fy pokker!

Vi er klare.

Det er det beste, mamma.

På med bilbeltet.

Mamma!

Herregud!

Hva?

Jeg tenker.

Det er kaldt og du har ikke ytterjakke. Bare la meg få det gjort.

Kom igjen.

Her er avtalen, og den er ikke åpen for diskusjon:

- Du får én dag. - Sikker?

Om du består doptesten jeg straks skal sørge for.

Du holder deg rusfri mens du er her. I morgen drar du tilbake.

Det er betingelsene våre, og jeg driter i om du hater dem.

Jeg slipper deg ikke av syne. Du får ikke lukke døra til rommet ditt.

Jeg skal sove på golvet der, og hvis du prøver å snike deg ut, -

- kaster jeg meg over deg. Det neste døgnet er du min, er det forstått?

Ja.

Bra. Da tar vi doptesten.

- Mamma... - Jeg skal ikke se på utstyret ditt.

- Akkurat... - Jeg holder bare øye med deg.

- Dette er ikke kult. - Det handler ikke om hva som er kult.

- Tiss nå. - Ti stille.

- Skal jeg skru på vannkrana? - Slutt!

- Greit... - Det hender det hjelper.

- Hva gjør du? - Det er en overraskelse i vente.

- Stoler dere på meg? - Ja.

Topp. Godt å høre.

Lukk øynene.

Ser dere noe? Ikke kikk.

- Jeg hører noe. - Det var livretten min da jeg var liten.

- Ekkelt. - Ivy, da.

- Liam liker ikke brødskorper. - Det er en skorpefri utgave på gang.

Ja vel?

- Er dere to klare? - Ja.

Åpne øynene og hiv innpå.

- Nam! - Ikke sant?

- Kjempegodt. - Hva har du gjort?

Ja, nå er det ingen vei tilbake.

Mer!

- Ashley har glitter på vingene. - Vi skal få disse til å glitre vilt.

- Mamma, de er kjempebra. - Ikke for å skryte, men disse blir bra.

Ben?

- Hei, mamma. - Jeg visste det.

- Du kom tilbake for Ponce sin skyld. - Skyldig.

Faktisk ikke.

Nå skal vi feste.

- Holly, hvordan gikk testen? - Negativ.

Og han hjelper til i huset.

Jeg har sagt fra til avvenningsanstalten.

Det svir å tenke på all dritten jeg har gjort.

Jeg kan ikke rette det opp, men jeg kan oppføre meg annerledes nå.

- Jeg tror dette holder. - Et øyeblikk.

Jeg må være til stede. Det handler om denne vedkubben.

- Det holder. - Jeg må ta denne vedkubben.

Jeg må ta én vedkubbe om gangen. Ellers går det ikke.

Ben, slutt!

- Herregud... - Dette klarer du.

Bare la det være. Vi trenger ikke mer. Rydder opp i rotet ditt.

Det er kjempetungt!

Pent.

- Vi slipper iallfall ikke opp for ved. - Hvor er julepynten vår blitt av?

- Den er ikke akkurat siste mote. - Problemer?

- Ben spurte etter den gamle julepynten. - Har du kastet den?

Bli med meg.

Kjapt og forsiktig, greit?