Tante Pose

Nette! Nette? Er det her du sitter?

Jeg som har lett etter deg over hele huset.

Jaså, du sitter og drømmer, mens vi sliter med bakingen på kjøkkenet.

Nå får du sannelig komme. Vi trenger deg.

Ja, hvis dere virkelig trenger meg, så.

Nei, nei, Marie! De er for brune. Fattigmann må være lysegule.

De må ut av gryta når de er gule som kyllinger fra egget.

Det skal nøyaktighet til alt, ikke minst til å bake kaker.

Hvor mye kardemomme skulle jeg ha i, Marianne? To lodd?

Ja, Kirsten, ta to lodd minst. Alle liker kardemommesmaken i julekake.

- Ruth! - Hva er det, mor?

Nå må du hjelpe meg.

Tante Blanca skriver at hun kommer og blir hos oss i julen.

- Det er ikke sant, mor? - Jo, barnet mitt.

Tante skriver at hun tilbringer julen her hos oss.

- Snille mor, hva skal vi gjøre? - Hvem skal si det til bestefar?

Han kommer til å bli aldeles rasende.

- Søte Ruth, kunne ikke du...? - Nei, mor, det får du gjøre selv.

Jeg tør virkelig ikke, Ruth.

Så får far gjøre det. Tante er hans søster, så det er hans plikt å gi beskjed.

Kom!

Å, er det dere som gjør meg den ære? Hva står på?

Ja, far, du vet jo at bestefar ikke på noen måte kan fordra tante Blanca.

Nå har mor nettopp fått brev fra henne. Hun kommer og blir hos oss i julen.

Hm, hm, hm.

En nydelig historie, ikke sant? Bestefar rasende, og hele julen ødelagt.

Ja, hva vil dere jeg skal gjøre? Har tante sagt at hun kommer, så kommer hun.

Hun har da mange gode sider også. Vi får forsøke å bære over med henne.

Ja, far, det er naturligvis riktig. Det var ikke det vi mente.

Men skjønner du ikke: Hvem skal si det til bestefar? Det får sannelig du gjøre.

Kjære, jeg har glemt å se på datoen. Brevet er to dager forsinket.

Tante kan være her hvert øyeblikk!

Si det til bestefar, så tante ikke kommer uforberedt på ham.

Du vet hvor rasende bestefar vil bli?

Ja, skulle det bli for slemt for dere, så kan du vite...

Vi må gjøre i stand gjesteværelset. Vær så snill å få tak i Marianne.

Dette er for galt. Jeg står midt i bakinga av oberstens kneppkaker.

- Å, blås med bestefars kaker. - Nei så menn om jeg gjør, frøken.

Det har ikke hendt en eneste jul at obersten har savnet kakene sine.

Og det skal ikke skje heller.

Hvordan er det du snakker? Du må hjelpe oss.

Ellers vil den gamle dragen ete oss levende.

Og det bare for de usle kneppkakene.

- Det er både egg og fløte i dem. - Men kan ikke kakene vente til i morgen?

Vi skal ta skylden på oss.

- Er det sant at tante Pose kommer? - Hva er det du kaller tante, Kirsten?

Har du ikke hørt det? Hun skal alltid "snakke ut av posen" med oss.

Derfor kaller bestefar henne "tante Pose".

Gå og ta imot tante, hun kan være her hvert øyeblikk.

Halv fem, og ingen kaffe.

Marianne!

Gud hjelpe og trøste meg. Det var obersten.

Det er kaffen og kakene, der kan frua se. Hva skal jeg svare ham!

Marianne!

Nå, der har vi henne. Er det tillatt å legge en smule beslag på hennes tid?

Den er kanskje svært kostbar! Hva?

Neimen, herr oberst... Obersten må virkelig...

Oberst meg her og oberst meg der!

Hun finner det i sin orden at husets gjest blir sittende time etter time?

Hun kan ikke tenke at gjesten befinner seg mindre vel?

At han fryser fordi ovnen mangler ved? Hun synes det er i sin orden? Hva?

Så, ikke det. Må det være tillatt å spørre om hun har mindre god hukommelse?

Hun har øyensynlig glemt å servere kaffen i dag.

Hvor blir det av kaffen og kakene, for faen?

Tror hun ikke jeg vet at hun baker i dag?

Jeg har virkelig ikke hatt tid, de venter fremmede.

Fremmede? Det har jeg ikke hørt et ord om.

- Det er en dame frua venter. - Hva er det for en dame?

Det skal være søster til sorenskriveren.

Er hun sikker? Hva het da denne damen?

Hadde ikke fruentimmeret et navn? Sofie eller Kaia eller Rosamunde? Nå, svar da!

Jeg hørte at hun het Blanca...

Tante Pose?! Tante Pose måtte komme. Det kunne jo ikke bli jul ellers.

Nå pakker hun øyeblikkelig alle mine saker sammen,-

men hun rører ikke pistolene.

Og så gir hun beskjed om at det skal spennes for, straks på timen.

Øyeblikkelig!

Kjære søte Marianne, da, ikke ta Dem så nær av det.

Han mener ikke så mye med det.

Å nei, jeg skal love for det, frue. Han var så sinna, så sinna.

Han kløp meg i armen!

Og nå reiser han fra jula og alt sammen, bare for de små kakenes skyld!

Vi hørte det nok. Det var stygt av bestefar. Skulle tatt ham ordentlig i skole.

Skal jeg pakke oberstens saker?

Nei, vi må greie dette på en eller annen måte.

La være med den pisken! Har jeg ikke sagt at jeg ikke tåler den smellingen?

Nå vanker det ingen drikkepenger!

- Jeg hadde ikke ventet noen heller. - Hold munn!

Gid, det er tante Pose som kommer! Hva skal vi gjøre?

Fryktelig. Gjesteværelset er ikke ferdig. Og så bestefar, da.

Ja, nå blir her vel huskestue.

Vil han rappe seg litt der ute? Eller skal han somle til i morgen?

Er her ingen til å ta imot folk? Det må jeg si var mottagelse.

- Kjenner dere meg ikke igjen? - Er det ikke tante?

Hvem skulle det ellers være? Se her, du, Kirsten nesevis, ta imot!

Er det Ruth eller Antoinette? Det er så lenge siden.

- Jeg er Antoinette. - Kan tenke meg det.

Sånn busteper du er blitt. Hva er det for en hårfasong?

Det er på tide du anlegger en annen frisyre. Du ser ut som en zulukaffer.

- Det gjør hun aldeles ikke. - Hva for noe? Ingen nesevisheter, takk.

Du store min som du er vokst, Antoinette. Du er jo snart en voksen dame.

Hjelp meg av med tøyet, nå. La det gå litt villig!

Nå, din dromedar der ute. Kom fort inn med resten av sakene. Hvor blir han av?

- Forsiktig! Tenkte jeg det ikke. - Har du virkelig ikke mer, tante?

- Vil hun holde sin munn, Kirsten nesevis! - Skal jeg hjelpe tante opp på værelset?

Det haster slett ikke. Jeg skal nok si fra selv.

Hva er det for et skjelleri der inne? Hvem er det som skjeller og bråker?

Å, ingen ting. Men tante er sikkert trøtt og vil hvile seg litt?

Er det ikke noe? Vil hun dermed si at jeg er stokk døv? Hvem er det?

Jeg forlanger å bli behandlet som gjest.

Jeg vil ikke tåle den ringeste tilsidesettelse -

- for denne spanske fluen, denne tante Pose eller hva hun heter.

Nå, når man snakker om solen...

Ja, det er meg, Hansemann. Du har sett ganske riktig.

Takk for den vennlige mottagelsen, som dere har all ære av.

Jeg hører at du er den samme veloppdragne herremann som alltid.

Men jeg er aldeles ikke "tante Pose",-

- verken for deg eller noen annen her i huset!

Jeg er simpelthen Blanca Bals!

Og hva dine velvalgte titulasjoner angår,-

- så skal jeg få returnere dem, grobian, der du står!

Jaså, min nådige, jaså...

Der gikk proppen. Endelig.

- Hva var det som gikk, bestefar? - Proppen!

Den djevelske proppen som har stengt for bestefars gode humør i flere dager.

Ja, unnskyld, min nådige.

Jeg er henrykt over den store ære å få tilbringe julen i ditt bedårende selskap.

Skap deg ikke. Og fremfor alt: Overanstreng deg ikke. Du kunne få slag.

Kom, barn, la oss hilse på min bror og Ruth -

- og din mor, som holder seg så fornemt tilbake.

Hysj, bestefar, da! Vær forsiktig!

Du store min, hvor morsomt det er, når jeg tenker nøyere etter.

- At tante Pose er kommet. - Det syns jeg ikke.

Nette, søte, snille deg. Legg vekk boken og si noe om tante, du også.

- Hva skal jeg si? - At hun er et troll. At du avskyr henne.

- Hun kalte deg zulukaffer. - Hun mente det ikke så bokstavelig.

Samme hva hun mente. Tenk zulukaffer. Noe så malabarisk!

- Hun har sikkert vært pen en gang. - Med det oppsynet?

Det har jeg vondt for å tro. At hun og far er søsken, er rart.

Nå må du komme i seng, Kirsten.

Snille Nette, du skulle sagt fra straks til tante -

- at du ikke er noe barn lenger, ikke noen dukke.

- Ja, men du sto jo selv... - Jeg, ja.

Men jeg er jo ikke voksen ennå. Ikke før i februar. Når jeg blir konfirmert.

Det er fryktelig å være barn. Jeg skulle gjerne vise dere. Hun kunne bare våge.

- Tante Pose er ufordragelig! - Vær litt forsiktig, ellers får du ris.

Og si ikke "tante Pose"! Tenk på at vi kanskje skal arve pengene hennes.

Å pytt. Hun blir hundre år, og hun gir bort pengene heller enn at vi skal få dem.

- Skynd deg, nå vil jeg slukke lyset. - Vent litt.

Å, det var deilig å få lagt seg.

- God natt, da. Sov godt. - God natt.

Gerade sitzen, Kinder!

Hva nå? Vet hun ikke å holde bordskikk?

Tante må unnskylde, mamsell de Polignac skal begynne skolen.

Jeg spurte ikke deg, din viktigper.

Jeg talte til mamsellen, hun kan svare for seg selv.

Nå, så mamsellen skal holde skole? Ja, da er hun jo unnskyldt.

Vips, opp med dere, barn! Mamsellen venter!

Jeg kunne ha lyst til å høre på mamsellens undervisning.

- Hva har dere i første time? - Norgeshistorie, om Magnus den gode.

Og i annen?

Bibelhistorie, om Samson, løven og Dalila.

Det forekommer meg forkjært. Mamsell burde begynne dagen med bibelhistorie.

Så får de små et fast, trygt grunnlag å gå ut fra.

Nå ja, jeg ser kanskje opp om en halv times tid.

Hva er det for en person, denne mamsell?

Det er barnas guvernante.

Ja visst, men hvem er hun?

Hvorledes er hun kommet her i huset?

Vi søkte etter en snill og flink guvernante, og hun ble oss særlig vel anbefalt.

Nei, virkelig.

Vi er overmåte fornøyd. Barna tilber henne bentfrem.

Hun er så flink og hjelpsom og beskjeden, stakkar.

Hun er fransk av fødsel, men kom hit til landet som lite barn.

Hvor har du Rakel i aften, Nicolai?

Hun er hos prostinnen. Det er misjonsmøte.

De strikker strømper til de svarte hedningene så de ikke skal fryse på bena.

Du burde ikke håne hedningene, Hans Thue.

Du kan ha rett i det, jomfru Blanca.

Jeg er takknemlig fordi du ikke sier jeg er svart.

Nei, utvendig er du det ikke. Innvendig kan man jo ikke se...

Det skal du være glad for. Ellers kunne du få se hva jeg mente om deg.

Takk, det interesserer meg ikke. Kirsten, kom og hold garnet for meg.

Med fornøyelse, tante.

- Hva er det du strikker? - Et skjerf, det kan du vel se.

- Er det til zulukafferne? - Zulukafferne?

- Ja, er du ikke glad i zulukafferne? - Hva mener du med det?

Siden du kalte Nette for zulukaffer.

Du er meg vel rapp i munnen, du, Kirsten nesevis!

Da ligner hun på en viss annen person.

Må jeg be meg fritatt for dine nesevisheter.

- Går du, Nicolai? - Ja, jeg må inn på kontoret litt.

Du hørte ikke at din søster er utsatt for sjikane i ditt hus?

- Nei, jeg leste avisen. - Bare gå du, svigersønn.

Det er bare tante Pose og grobian som utveksler små kjærlighetserklæringer.

Nicolai er feig. Trekker seg unna ubehageligheter.

Far er ikke feig. Diplomatisk var vel et bedre uttrykk?

- Bravo, Nette! - Hold garnet ordentlig, jomfru nesevis!

Der har vi mor! Jeg løper og tar imot henne.

Det var da svært til kremting og harking. Har du kanskje vondt i halsen?