Sound of Falling (In die Sonne schauen)

Erika!

Erika!

Du må få grisene inn i grisehuset!

Erika!

Grisene!

Få dem inn i grisehuset!

EKKO FRA FORTIDEN

Kysten er klar.

Berta?

Slyngler!

Bare vent!

Kom igjen.

- Alle har kommet. - Til meg?

Mor har lagt den frem.

I dag tenker vi på de døde.

Kom igjen, kle på deg.

Hva skal vi gjøre?

Bare se hva de andre gjør.

Hellige evige Gud.

I dag tenker vi på de menneskene -

som ikke lenger er blant oss.

Vi tenker også på -

at vi selv en dag må dø.

Mor brekker seg igjen.

Magen hennes gjør som den vil.

Er det stille høres det, -

men alle later som ingenting.

Et blunk betyr "Jeg er glad i deg".

To blunk betyr "Jeg er veldig glad i deg".

Vi holder telling over hvem som får flest blunk fra mor.

Hedda leder som oftest.

Men bare fordi hun er den lille krøplingen vår.

Komme ditt rike.

Skje din vilje som i himmelen så òg på jorden.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Og forlat oss vår skyld -

som vi òg forlater våre skyldnere.

Og led oss ikke inn i fristelse -

- men fri oss fra det onde, for ditt er...

Nå?

Tror du det vil stå et bilde av deg også på buffeen neste år?

Jeg er ikke redd.

- Du trenger ikke være redd for døden. - Nei.

Jeg er ikke redd.

Men i kisten skal jeg ikke! Det sier jeg deg.

Ingen vet hva som skjer der.

Hva du hører om, hva de gjør med deg der.

Man kan overhodet ikke si noe -

- hva man hører om der. Hva de gjør med en der.

Jeg har sett alle dø.

Jeg har overlevd alle.

Moren din også.

Ja, min Fanni.

Det vet jeg jo.

Dra en potetsekk over hodet -

og gjør det for fedrelandet.

Likner på mor.

Det er mor.

Hvem er jenta?

Alma.

Det er ikke sant.

Jo.

Det er Alma.

Men jeg er jo Alma.

Hun likner på deg.

Kanskje sjelen hennes har gått over i deg.

Kanskje du ikke er deg, men henne.

Jeg tror bare hun sover. Hun ser ikke ut som hun er død.

Kanskje de bare trodde hun var død og begravet henne levende.

Hun stjal sukker-roer fra kjelleren.

Og nå spiser hun dem stille og rolig i kisten.

Hvor gammel var hun da hun døde?

Syv.

Hvorfor døde hun så tidlig?

Vet ikke.

Hun var sykelig.

Og så bare -

våknet hun ikke opp igjen.

Lia?

Hva betyr det at hun bare ikke våknet opp igjen?

Sov nå, Alma.

Hvordan er det når man er død?

Ingenting.

Det var bare en drøm.

Mamma?

Ja?

- Vet du hva jeg synes er rart? - Hva da?

Når jeg ser på dørhåndtaket -

vet jeg akkurat hvordan det smaker -

selv om jeg aldri har slikket på det.

Er ikke det rart?

Sikkert fordi du alltid puttet ting i munnen mens du var liten.

Sigaretter du plukket opp... Hundebæsj...

- Det er ikke sant! - Jo.

Men hvordan rakk jeg opp til dørhåndtaket da jeg var baby?

Nå må du sove.

Har du bestilt containere?

Faen.

Jeg har glemt å ringe tilbake.

Bestill to små denne gangen, ikke en sånn kjempestor igjen.

Og si at de skal sette dem tett inntil huset under vinduene -

- så jeg får kastet ut murpuss sammen med Lenka.

Hvem var det?

Den jenta -

fra et hus her borte.

Datteren til en...

En eller annen...

Uansett, moren døde.

Varm.

Nelly, pass deg det er tungt.

Sånn, der ja.

Du har'n!

Så holder du for det høyre øyet.

- Sånn? - Riktig.

Og så ser du på krysset med venstre øye.

Riktig, og så beveger du deg sakte mot det.

Ja.

Og når punktet treffer blindflekken din, kan du ikke se det mer.

- Sprøtt, ikke sant? - Ja, det forsvant.

Så rart!

- Helt forsvunnet? - Det er det som er blindflekken.

- Det sa optikeren. - Vil du også prøve?

- Forunderlig. - Hvordan gjør man det? Venstre, sånn?

Hold for det ene øyet, -

og så... nei, vent.

- Sånn? - Vis meg brillene du valgte.

Det blir ikke borte for meg.

Du gjør det feil. Jeg forklarer det en gang til etterpå.

Ikke verst.

Det er ganske underlig -

- at når man tenker på det, er verden opp ned.

Optikeren sa det.

Hjernen må speile alt -

før det kommer inn i pappen på oss.

Men er det sånn for alle?

Alle utenom deg.

Kom igjen.

Få den!

- Hva er det? - Kom igjen.

Ikke sett opp den minen. Det finnes verre ting.

Takket du onkel Uwe for at han kjørte deg?

Det trenger hun ikke, det var en glede.

Sett deg nå.

Hva er det nå?

Har du brillene? Få se!

De er jo fine.

- Har du laget sukkerkake? - Ja.

- Gi meg en bit da. - Nei, kom inn.

Angelika...

Du, Uwe.

Det med hydraulikken skjønner jeg ikke.

Er det noe nå igjen?

- Kan du se på det? - Jada.

Du smuler utover alt.

Hold taket helt til hoften.

Rainer, kom igjen!

Snart er det pause.

Bare to uker til.

Det går bra.

Du må klare det.

De andre sover heller ikke.

Jeg trenger bare litt mer kraft, så skal det gå.

Da finner du ut hvordan du får det til.

Hele distansen, hver dag.

Nå har du tid til å komme deg uti hver dag.

Angelika?

Bra.

Men du bruker for mye krefter.

Fine, lange tak. Og strekk helt ut.

Du kan ikke holde det tempoet på hele distansen.

Vær bevisste på disponeringen.

Tenk på det hver kveld -

før dere går til sengs.

Jeg pleide ofte å late som om jeg ikke merket hvordan de så på meg.

Som om jeg gikk i mine egne tanker.

Men så var det egentlig jeg -

som i all hemmelighet så på -

at de så på meg.

Se, mamma. Nå kan jeg til og med gjøre det med en arm. Se!

Mamma, du så ikke.

Jo, lille venn, det var flott!

Nei, du så ikke nå heller.

Hvordan kan du vite det? Du var under vann.

Få se en gang til.

Bra!

Se da!

En og to og tre og fire...

En hatt, en stokk, en paraply...

Forover, bakover, til siden, og sånn...

Mamma!

Nelly?

Nelly!

Nelly!

Jeg elsker når huden lukter muggent fra elven.

Og kjellerlukt.

Jeg elsker kjellerlukt.

Jeg er avhengig av det.

Og neglelakk.

Ja, men ikke så mye som kjellerlukt.

- Først kommer kjellerlukt. - Pappa kommer.