Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken

Hurra! Hurra!

- Nå skal vi gjøre vårt livs kupp. - Men Stortinget? Æ'kke det farlig?

Gi deg. Klart Egon har en suveren plan.

Det er vel et Franz Jäger-skap?

Det fins ikke flere Franz Jäger-skap i Norge, så vi må fornye vårs.

- Følge med tida. - Åssen da?

Nå skal vi fikse et skap fra Francis Hunter, Michigan, USA.

- Ja, men greier vi det, da? - Ja da.

Jeg har gått på kveldskurs og lært teknikken. Jeg kan alt utenat.

Helmaks, Egon.

- Kom igjen. Alt er klart. - Tenk om det kommer noen, da?

- Slapp av. Alle ser på barnetoget. - Helmaks, Egon.

Hold opp med det tullet! I arkivet står et pengeskap fra Francis Hunter.

I skapet ligger Norges best bevarte hemmelighet.

- Hva er det, da? - Kleppepakka til neste år.

Kleppepakka? Det er bare papir i den. Det fins ikke penger der.

Jo, for den som forstår seg på det. Jeg er blitt kjent med en redaktør.

Han vil ofre hele sin kapital for å få tak i pakka.

Du er fenomenal.

Skapet har et logaritmisk oppbygd tallsystem.

- Det låter fenomenalt. - Nei, umulig.

Selvfølgelig ikke. Det er meget enkelt.

Det er bare å finne de to første talla, og kjenne sonetallet.

- Og det kjenner du? - Naturligvis. Ellers var det umulig.

- Klar til å notere, Benny? - Ja... Skal vi se. Ja.

Her kommer de første talla.

35...

...strek 48.

- 35-48, ja. - Det er fint, Kjell.

- Hva? - Og her kommer de neste:

42-75.

- Har du det, Kjell? - Det er jo meg du har bedt notere.

Å ja. Ja, det er sant. Men har du det, da?

- Ja da. 42-75. - Fint, Kjell.

- Hør nå her... - Hold kjeft og følg med.

Trekk minste tall fra det største, og multipliser med sonetallet.

- Så får vi de åtte første sifrene. - Skal vi se... 8 fra 5 går ikke.

Da må vi låne... Da blir det 7-27.

Utmerket. Så multipliserer du det med sonetallet.

- Ja, ja, ja. - Ja, hva får du da?

Ingenting foreløpig. Jeg må jo ha sonetallet først.

- Har du ikke fått det? - Nei. Bare kom med det.

- Ja. Vent nå, skal vi se... - Ja, ja, jeg venter. Kom igjen.

Ikke forstyrr meg nå. Jeg har det på tunga, altså...

- Det var syvog... Nei, niog... - Du har vel ikke glemt det, Egon?

Selvfølgelig ikke! Kan bare ikke huske det akkurat nå.

Hvis vi teller for deg forfra. En, to, tre, fire og så videre.

Kanskje du kommer på det når vi kommer til rett tall.

- Tull! - Du kunne ha skrivi det opp.

Det er ikke greit å huske alt når en er kommet opp i åra.

- Takk, det er nok. - Men det er sant.

Det begynner å stoppe opp, det med navn og tall og sånt.

- Det er forkalkning. - Hold kjeft! Det æ'kke min skyld.

Jeg hadde planlagt alt samma. Taima og tilrettelagt.

- Men hver gang vi er sammen... - Vi gir opp.

Vi støver gjennom de andre skapa. Kanskje vi finner nok til trikken.

Se på den da, du. Loran ABC. Den har blitt litt svidd i kanta.

Her har du kriminalmeldingen fra -78. Det er noe for vårs.

- Hva står det? - "Slipp fangene fri, det er vår."

- Undertegnet Haugestad. - Nå. Å, se på den!

- Det må være trusa til Borten. - Den er litt gammal, hva?

Nå er jeg lei dere. Kom dere ut, så jeg kan få konsentrert meg.

Helt i orden. Ingen vits å tilbringe alderdommen her sammen deg. Kom.

Forkalkning. Pøh! For noe tull.

Jeg skal ha tak i den Kleppepakka.

Er det noe jeg kan stå til tjeneste med?

Sannelig tror jeg Egon Olsen er kommet inn på Stortinget.

- Der har vi ham. - Ja, det er Egon, ja.

Med planen under armen og... Gode, gamle Egon.

- Nå er'n blitt gammal. - Egon er helt ålreit.

- Vi kan aldri svikte Egon. - Det er noe med huet hans.

- Hukommelsen svikter av og til. - I Statene sparkes sjefene ved 40.

- Det er derfor du er sjef. - Egon skal jo bare hjelpe til.

- Dessuten lovte du Valborg... - Ok. Han skal få være med. På prøve.

Hei. Egon! Det var hyggelig. Kjempehyggelig.

Åssen går det? Har du det bedre nå?

Kjenner du ikke igjen broren min, da? Det er Harry.

Han har vært i Amerika. Sovna i en container og ble blindpassasjer.

Over der har han studert elektronikk, datamaskiner, monitorer, terminaler.

Det er helmaks, Egon. Nå er han ikke dynamitt-Harry, men data-Harry.

- Og du har fått ny bil, ser jeg. - Hva? Nei, det er firmaets.

- Firmaets? - Harry er blitt et aksjeselskap.

Søstera til Benny, Valborg og Harry sitter i styret.

- Det er ikke det minste farlig. - Må vi ha med Harry igjen?

Jeg har en plan. Jeg vil ha proffe folk. Jeg stoler ikke på Harry.

Hør nå her, Egon. Du misforstår dette.

Harry er sjef nå. Vi jobber for han, vi.

Ja, så får vi 36 kroner timen, og overtid og fri hver lørdag.

Ja da. Harry er bare 34 år. Det er rette alderen, skjønner du.

Jeg snakka med Harry, og du kan godt få bli med.

- Da får du også 36 kr timen. - Hva med planen min, da?

Det er det som er helmaks. Nå kan du slippe å spekulere på planer.

Nå får du fast lønn, fast gasje, og kan nyte alderdommen i fred og ro.

Min alderdom?!

Det er det minste vi kan gjøre etter alle disse åra. Sier Valborg.

Tar dette hele dagen?

Statens Oljedirektorat. De ordner med oljevirksomheten i Nordsjøen.

Og salget av olje til utlandet. Stopp ved telefonkiosken, Benny!

- Vi kan starte med å få opp porten. - Det fikser jeg.

Spar meg for de amatørfaktene. Gjør som jeg sier.

- Benny! Fiks telefonen. - Jeg har kronestykket klart.

Kjell, koble til sensorene.

Oljedirektoratet har bare underskudd fram til 1985. Eier ikke kontanter.

Dem bruker bare sjekker og eletroniske utbetalinger.

Hva er 7 ganger 17? Ha! Det visste du ikke.

Og ikke at det annenhver måned er masse kontanter her. Hvorfor?

Jo, de betaler moms av entreprisen i Nordsjøen.

Kleppe og finansdepartementet godtar kun kontanter.

Men ta det easy, gammern, dette er taima og tilrettelagt. Kom igjen, Kjell!

Forbindelsen er klar.

Nå, Egon, hva sier du? Det er helmaks, hva?

Ring computersentralen, legg røret på terminalen og spør om hva som helst.

Vi skal bruke nøkkel nr 368.

Egon! Hvor skal du hen, da? Det er her det foregår.

Benny tar avspenningsregulatoren. Kjell tar frekvensmodulatoren.

Okei, boss.

Hva syns du? Annet enn gummihanskene og stetoskopet, hva?

Det er ultralyd. Den kan ikke høres.

Stopp foredraget så man kan få konsentrere seg. Takk.

- Enormt. Kjempefantastisk. - Det er vakkert.

Hysj!

Nei, hold opp da, Harry. Kan du dette her, da?

- Nei, nei, hva har dere gjort? - Ikke noe som helst. Pass på, Kjell!

Det er kjempegøy. Du er sikker på at du har fått på rette skjermen?

- Det er han! - Hva? Jeg?

Ja, du. Jeg har visst det hele tida.

- Hør. Det er for vanskelig for ham. - Han har ikke greie på dette.

- Han er en eldre mann. - Gammel og forkalka.

Ikke tale om. Hva med en elektroniker?

Ti stille! Jeg har en lang og dyr omskjær... omskolering bak meg.

Og så må jeg arbeide sammen med noen lusete amatører.

Dilettanter og undermålere. Med intelligens som en vareheis. Ut!

- Du kan da ikke... - Jo! Kom dere ut.

Ta ham med dere. Og la meg aldri se ham mer.

- Men skal vi ikke..? - Nei! Gå ut.

- Han gikk jo helt amok. - Hva skal vi gjøre nå?

- Jeg har en plan. - Hva slags plan da?

- Vi kan ikke komme til Valborg... - Hun vil nemlig adoptere Harry.

Det er ikke nødvendig å fortelle henne noe nå. Hva var planen?

En stor sak, største vi har hatt. Det dreier seg om 30 000 tonn smør.

Hva? Smør?

Jeg lovte å ta med smør hjem. Men nå har vi ikke penger.

Så må vi skaffe penger. Vi må ha startkapital allikevel.

- Før vi kommer hjem? - Aksjonen starter om to timer.

Kl. 6.00 ved Østbanestasjonen. Vi trenger Bennys bil og din støvsuger.

Et kronestykke har jeg sjæl. Kom igjen.

Ja, hallo?

Hva er meningen? Det er tredje gang avisen ikke kommer til rett tid.

Jeg beklager så meget, men De har nok fått gærent nummer.

Dette er telefonkiosken ved Østbanen.

Å, unnskyld. Jeg håper jeg ikke vekket Dem. Men jeg må jo ta affære.

Akkurat sånn har vi det i etaten våres også.

Trur du vi får ungdommene til å stå opp kl 5 for å tømme parkometerne?

Det er ikke annet enn fyll og marxisme. Jeg må stikke, jeg.

- Det var hyggelig. Takk i like måte. - Kom igjen nå da!

En veldig hyggelig mann. Skulle ikke tru han var P-vakt.

Nei, Kjell, det der skal vi ikke ha noe av.

Sitte og drekke øl når du har ei lang huskeliste du ennå ikke har begynt på.

Det er oppvaska fra i går, støvsuging og skittentøyet.

Men det er vel selvfølgelig han der Egon. Morn, Egon.

Å, der er Larsen. Jeg må stikke. Husk å støvsuge under sofaputene.

Ja. ja, det skal jeg gjøre.

- Hva skulle hun, da? - Valborg holder på å ta sertifikat.

Sertifikat, hun? Det hadde vært bedre å bli sittende inne. Hør her nå.

Jeg må ta oppvaska.

- Skal vi kjøre i dag, da? - I dag skal vi svinge til venstre.

Da må jeg huske å se i speilet først.

Ja takk.

Nå skal vi svinge til høyre, og her er det vikelinje.

Vikelinje? Minner meg bestandig om svogeren min.

Han har store viker i panna. Så grer'n håret fram for å dekke det.

Søstera mi nekter å gå ut med ham, for i motvind går han baklengs.

- Det er på tide å kjøre videre. - Å ja.

Alvorlig talt, 30 000 tonn smør. Hva skal vi med alt det?

Det får vi aldri spist opp. Basse er ikke hjemme heller.

- Trodde du hadde en plan, jeg. - Nemlig. Bare hør etter.

- Så mye smør, da. Det er høl i huet. - Nei, aldeles ikke. Det er politikk.

Her i landet subsidieres smøret, så bønda skal tjene nok.

Det lønner seg for dem å produsere mer enn vi kan bruke.

Lagrene hoper seg opp, for vi har ikke lov å selge subsidiert smør.

Til f.eks. Russland, som har smørmangel og betaler dyrt.

- Det er her vi kommer inn i bildet. - Gjør vi? Hvordan da?

Husker dere storsvindler Hallandsen som stakk av for et par år siden?

- Kvikkasen. Han bor i Frankrike nå? - Akkurat. På Rivieraen.

I Frankrike kan en klare alt med forbindelser. Og det har Hallandsen.

- Nå må jeg ned på Kvikkvaska. - Hva for no'? Følger du ikke med?

Jo da, selvfølgelig. Hallandsen har de rette forbindelser. Hvem da, Egon?

Det er Henrik Smidt Nilsen. Han er stortingsmann, -

- og er bl.a. medlem av Verdensbankens representantskap, -

- og sitter i landbrukets subsidieutjamningskontrollnemnd.

Han er kommet i vanskeligheter, og risikerer å miste plassen ved valget.

Og da er det slutt på alle dem gode beina.

Han forsøker å sikre seg litt, og har inngått samarbeid med Hallandsen.

Hallandsen vil kjøpe smøret og selge det til russera for det dobbelte.

Dem skal dele fortjenesten.

Smidt Nilsen sørger for papirene, Hallandsen kommer med svarte dollar.

Gi deg! Det kan ikke være lovlig. Hvor mye dreier det seg om?

- 10 mill $. Og dem rapper vi. - Helmaks! Men åssen da?

- Jeg har en plan. - Jeg må skynde meg hjem og støvsuge.

- Hva var det for no'? - Jeg bremset. Det er rødt.