Hedda

Jeg stoler kun på én ting ved en kvinne: At hun ikke våkner til live igjen

når hun er død. -Antifanes

Hedda... Tesman.

Er dette huset til ektemannen din?

Hedda går bra.

Kan du fortelle hva som skjedde den kvelden,

som du husker det, frem til skuddene?

Hukommelsen er litt uklar.

Det var jo fest.

Jeg skal gjøre mitt beste.

Jeg så en blodig person

- i foajéen min. - Før det.

- Det var mye skriking... - Tidligere.

Hvor skal jeg begynne?

På begynnelsen.

Hedda?

Eileen Lovborg er i telefonen.

Hun insisterte på å få snakke med deg.

Eileen Lovborg. Jeg trodde du ikke ville snakke med meg igjen.

Hedda Gabler. Jeg hørte at du skal ha fest i kveld.

Ja. Jeg skal presentere herr og fru George Tesman til sosieteten,

og vise hvem vi er.

Hvem dere ikke er.

Vil du komme?

Det blir akkurat som i gamle dager.

Håper ikke det.

Vi sées i kveld.

Eileen...

Pass dere. Poteter i farta.

Jeg sa det i morges, John. Jeg vil ha sju hele sitroner.

- Bra jobbet, vennen. - Du må bruke mer saft i den.

Endelig en dame som vet hva hun gjør.

Silvie, du kan ta i mer.

Du må mose potetene skikkelig.

Fort deg nå.

Tråden er løs.

Ingen blomster.

Nei vel, frue.

Hallo. Sett ut disse.

Beklager, frue.

Beklager, kjære.

Går det bra?

Blomster. Blomster overalt.

God morgen, frue.

Ut.

God morgen, deres høyhet

God morgen.

Dommer Brack. Du er tidlig ute til fest, ikke sant?

Kjøpte dette huset til deg, fru Tesman.

Skal jeg straffe deg?

Ikke sikt på meg.

Har du gått fra forstanden?

Å nei. Jeg traff deg vel ikke?

Vet mannen din at du er der?

Spør ham selv.

Dommer Brack ga oss lånet tross ablegøyene dine.

Professorstillingen er tilbakebetalingen.

Kan du snakke med professor Greenwood i kveld?

Hvorfor det?

Han velger professoren.

Jeg må innynde meg.

Han liker folk som deg. Han liker

bohemer og... Nei.

Han må ha det gøy i kveld, ellers får jeg høre det for alltid.

Det går fint, Tesman. Det blir gøy i kveld.

Du møter vennene mine,

jeg møter kollegene dine.

Jeg har også venner. Ikke vær frekk.

Det er dine venner som...

De har gode manerer og fine familier.

Greenwood vil elske dem, og derfor deg.

Ja, det bør han.

Ingenting kan gå galt i kveld, Hedda.

- Ingenting. - Jeg hørte deg.

Og legg bort pistolene.

Lukk hekten øverst.

Nei, ikke smykket.

Har Lovborg ringt igjen?

Nei.

Jeg var overrasket over at hun var invitert.

Glemte å nevne det.

Hedda?

Ja?

Alt dette er fordi du ville det. Huset, selskapet.

Det er mye penger og stor innsats... for din skyld.

Håper du er fornøyd.

Ser du ikke det?

Du vil vel danse med meg?

Kanskje.

Du er nydelig, elskling.

Takk. Du er veldig kjekk.

God kveld, Greenwood.

- Takk. - Takk.

Er Brack her enda?

Han er praktisk talt familie.

Han er forretninger. Funksjonell.

Vit forskjellen.

Brillene.

Herr Tesman, jeg...

Herr og fru Dunbar, så fint at dere rakk det.

- Godt å se deg. - Takk for at dere kom.

- Sjarmerende. Jeg elsker blomsten. - Takk.

Dommer Brack, kan du vise dem inn?

- Selvsagt. Vær så god. - Takk.

Ikke helt min smak.

Professor Greenwood,

takk for at du kom.

- God kveld. Min kone, Tabitha. - Hyggelig.

Står til?

- Hyggelig. - En glede.

Sjampanje, elskling?

- Takk. - Gjennom der.

Takk.

- Tusen takk. - Takk.

- Hun er mørkere enn jeg forventet. - Ikke så høyt.

Tok du med reven?

Klart det. Hva tar du meg for?

- Oi. - Hvem er det?

En snodig mann.

Har han hull i øret?

Hvem er det? Det er vel ikke en av Georges venner?

- Vet ikke. - Nei,

det er absolutt fru Tesmans venner.

Vi kan ta det festtrikset.

Du snakket med Greenwood.

Kjenner du ham godt?

En god stund. Det må være drøye ti år.

Han husker meg kanskje ikke straks.

Før jeg fikk fast jobb, studerte vi...

Vi visste ikke om vi var på rett sted da vi kom.

Beklager, Tabitha. Hva sa du?

Vi ble overrasket da vi kom opp oppkjørselen.

Det er fint. Større enn vi trodde.

Dommer Brack, har du møtt Greenwoods kone, Tabitha?

Hun sier at hun er maler.

- Hyggelig. - Takk.

Vær grei og gi meg en sånn, om du fyller på.

Unnskyld meg.

Frekt. Vi har tjenere til det.

Men jeg vet at du liker å leke.

Skremte jeg deg med pistolen min?

- Du kom ikke for å hilse på. - Ikke?

- Du unngår meg. - Du elsker å jage.

- Du virker... - Hva da?

Nervøs.

Huset er nydelig.

- Dyrere enn vi tenkte. - Ikke begynn.

Fru Ellison er i døra.

Sier hun er en gammel venn.

- Hent henne. - Ja, frue.

Her.

Du er søt.

Hva slags malerier lager du?

Noe pent?

Å nei. Har du gått hit?

Fru Tesman, beklager å forstyrre.

Jeg ante ikke at du var i byen, fru Ellison.

Jeg ville ha bedt deg.

Jeg ville bare snakke om...

Bare se om...

Ja?

Eileen Lovborg.

Er hun her?

- Du må bli. - Nei.

- Men ikke kledd sånn. - Jeg...

La oss finne nye klær til deg.

- Gjestene... - Ingen trenger meg.

Jeg er lutter øre.

Jeg må bare snakke med henne.

Hvordan har du hatt det? Siden jeg...

Ungdomsskolen.

Ja. Stemmer.

Alt vel med herr Ellison?

Hvordan går det hjemme?

Kom igjen, fru Ellison...

Slutt. Ikke kall meg det.

Bare Thea er greit.

Så klart.

La oss få av deg disse klærne, Thea.

Vi kan prate.

Skolevenninner.

Vi var ikke venninner.

Du pleide å lugge meg.

Gjorde jeg?

Du var fryktinngytende.

Det husker jeg ikke.

Hver gang du gikk forbi i trappen.

En gang sa du at du skulle svi det av.

Utrolig at jeg aldri gjorde det.

Jeg sa: "Jeg tror denne kjolen duger."

Skal du være hjemmefra lenge?

Ja.

Hva skal du gjøre alene?

Jobbe.

- Med Eileen? - Ja.

Ikke din farge.

Hva med penger?

Jeg skriver. Jeg skrev den forrige med Eileen,

den ble utsolgt for to uker siden.

- Er du utgitt? - Navnet mitt står ikke på.