Olsenbanden for full musikk

Endelig om senn er vi klar igjen

Til å gjøre nye bravader, trumf og storeslem

En gullbarre hist

Et kassaskap pist

Det går med litt list

Ja, det sa vi sist

Men vi må ha planer

Det veit vi fra før

Sånn at ingen aner hva pokker'n vi gjør

Vi slår til igjen, vi er tidens menn

Som har mot i brøstet og vett i panna, ja såmenn

Her skal det bli spell for Benny og Kjell

- Hver bidige kveld - Å nei!

Vi får det nok tell

Der er'n. Gode gamle Egon.

- Ja, nå skal alt bli godt igjen. - Hurra!

- Hvor er sigaren? Kom med sigaren! - Ja, selvfølgelig.

- Vær så god, Egon. Den er fra Basse. - Takk.

- Og hvor er så han? - Nei, han hadde ikke tid.

Du skjønner, Bassemann har fått annet å pusle med.

- Hysj da. - Hva er det med Basse?

Basse har forført en ung pike og brakt henne i ulykke.

Ja, sånn er det. Hun har fått stær i kassa.

- Hun heter Gry. - Men Basse, kan han..?

- Det er farens skyld alt sammen. - Valborg, da...

Jo da, det vet du like godt som meg.

Hadde du tatt for deg sønnen din og fortalt om hvordan og hvorledes...

- Hør her. Han fant ut av det sjæl. - Benny, du har din del av ansvaret.

- Jeg har da for pokker'n ikke... - Du har vært dårlig selskap.

Egon sitter inne, men du reker rundt her støtt. Har lært han å drikke pils!

Og Gry skal ha barn. Bli mor. Og jeg, jeg skal... bli bestemor.

Ja, ja, skjedd er skjedd. Så vi får gjøre det beste ut av det.

Kan jo være hvit brud for det. Jeg mener, vi lever jo i våre dager.

Gifte seg skal dem jo før det synes, sånt er vi strenge på i vår familie.

Så skal dem ha leilighet og møbler og babyutstyr og barnevogn og...

Så det er på høy tid å komme i gang. Ikke sant, Egon?

- Ja, for du har vel en plan? - Hva? Naturligvis.

Det var bra. Det er vel ikke millioner? For det sier jeg...

- Nei da, nei da. - Helmaks, Egon.

Men hvor mye blir det da? Bare så jeg vet hvor mye jeg har å rutte med.

- Ja, hvor mye blir det? - 50 000.

50 000? Ja, ja, det er jo ikke så mye i våre dager, men...

- Hvis jeg kan regne med det, så... - Egon sier det jo.

Da sier vi det, da. Dere kan ikke bli sittende her. Se å komme av gårde.

Gry og Basse er på kontroll.

Dem er her hvert øyeblikk. Si ifra hvis dere vil ha mer kaffe.

- Nå, hva går det ut på da? - Nå skal dere høre.

Er det farlig? Jeg mener, er det vanskelig?

Det er verken vanskelig eller farlig. Det er knapt nok ulovlig.

Ja, men 50 000... Det kan da ikke være direkte lovlig.

- Det er vel et kupp? - Nei. Det er en opplevelse.

- Hva for no'? - En opplevelse for livet.

- Ja, men hvordan..? - Vi skal jobbe for en baron.

- Det fins da ikke baroner i Norge. - Jo. Men dem får ikke kalle seg det.

Bare godseiere. Vår heter godseier Ulrik Fredrik Christian Gyldenløve.

Næh! Han i ukebladene?

Akkurat. Overhoffsjegermester. Medlem av kommisjoner og utvalg.

særdeles aktiv og virksom innenfor næringslivet.

Medlem av styret for flere av våre største selskaper og firmaer.

Kort sagt: En av Norges største sønner.

- Har du virkelig møtt han? - Nei, ikke ennå.

Men jeg delte celle med hans advokat. Det er mulig jeg treffer han seinere.

I forbindelse med oppgaven jeg har påtatt meg å løse.

Basse burde få bli med, så han kunne få et innblikk i de bedre kretser.

Ikke snakk om. Seinere kanskje.

Tenk at du endelig har tatt deg til noe fornuftig.

Sannelig ikke det minste for tidlig.

- Spøtt ut, da. Hva skal vi gjøre? - Skal vi virkelig arbeide?

Har du ingen plan? Du pleier å ha alt taima og tilrettelagt når du kommer ut.

Denne gangen er det ikke nødvendig. Vi skal kun gjøre baronen en tjeneste.

- Og det får vi 50 000 for? - Ja, han er ikke gjerrig.

- Helmaks! - Nå skal dere høre.

Næh!

- Hei, Egon. Dette er Gry. - Kjell!

Nå sier jeg det igjen: Vi må ha et nytt kaffeservise.

Det er bare fire kopper og seks skåler igjen. Dette er Gry.

Hils pent på Egon, som har fått jobb hos en baron.

Hei! Er det du som sitter inne bestandig? Er det gøy?

Hysj nå. Vi tar oss en kaffe på kjøkkenet -

- og snakker om svangerskaps- kontrollen og bekkenmål og sånt.

Ta kaffekanna. Basse finner pils, så dere kan komme i gang med arbeidet.

Hør nå her.

Kjell, til og med kaffekanne mangler vi! Ikke ta det tungt, Gry.

Skulle egentlig vært kasta for lenge siden.

- Er'a ikke helmaks? - Han er veldig forelska.

Ja, jøss. Nede for telling.

Bevar oss alle. Hør nå her.

- La oss komme i gang. - Fortell da.

- Vi skal gjøre et proformakupp. - Profo..?

Ja visst, for svingende. Proforma. Hva er det?

Et kupp som bare tilsynelatende er et kupp, -

- men som i virkeligheten slett ikke er noe kupp.

- Å ja? - Ja vel, ja.

Baronen residerer på slektens hovedsete gjennom århundrer.

Gyldenborg, men han har også et herskapshus på Drammensveien.

Her holder baronen til om vinteren og når han ellers er i hovedstaden.

I huset fins et pengeskap fra Franz Jäger i Berlin.

- Gode gamle Franz. - Dette er et ganske spesielt skap.

Det er laga i 1782 av Franz personlig. Det var svennestykket hans.

I skapet fins en kinesisk vase, som vi skal ta ut så det ligner et innbrudd.

I morra tidlig skal den overleveres. Og dermed er vi 50 000 raske rikere.

- Nesten for godt til å være sant. - Helt topp.

Aksjonen starter i kveld kl 23.15.

Personalet er på slottet og portnerfamilien er på Kiel-ferga.

Vaktmannen har akkurat gått runden. Kl 23.40 passerer en politipatrulje.

Vi har med andre ord nøyaktig 25 minutter å gjøre det på.

Etter avtale skal døra være ulåst. Vi skal bare smekke den etter vårs.

Dette er anegalleriet. Herfra skuer århundrene ned mot vårs.

Biblioteket er ovenpå. Tørk av beina, jeg vil nødig ha dårlig ord på meg.

Der står det. Franz Jägers svennestykke.

Dere fikser vinduet. Men få det til å se ut som et vanlig innbrudd.

Kl 23.35 forlater vi åstedet. Ved inngangen finner vi en stige -

- som vi stiller opp mot vinduet utafor huset.

Døra skal altså smekkes. Og dermed er aksjonen over.

- Kan det være enklere? - Helmaks, Egon!

- Noe så suverent! - Det var en stor opplevelse. Takk.

Og så var det champisen.

Gry! Kom og se hva onkel Benny har med.

- Kom og se hva Basses far har med. - Med god hjelp fra Egon.

Er det krukka dere har hatt alt strevet med?

- Krukka? Hørte dere det? - Dette er ikke en alminnelig krukke.

Det er en fin gammel kinesisk vase som tilhører en baron.

- Å ja, en sånn der Ping-vase. - Nei, Ming. M som i Ming.

Akkurat. En sånn hadde vi hos tannlegen jeg jobba for også.

Gry, sett den pent på kjøkkenet, du. Skal jo helst ikke skje noe med den.

Hold på hatten. Nå smeller det. Nå kommer den.

Det er nok best jeg reiser. Jeg ble sagt opp hos den tannlegen også.

- Nei! - Det må jeg jaggu meg si.

Nei, Benny! Tenk på Grys tilstand.

Nei, dette går over alle grenser. Vasen er over 1000 år gammal.

Laga på de keiserlige verksteder i Peking.

- I den tidlige Ming-perioden. - Hva så? Den må da kunne limes.

Nei... Jo.

Bingo.

Slapp av, Egon. Det blir nesten ikke synlig engang.

Sett deg ned. Jeg blir så nervøs.

- Ja, ærlig talt. Dette er ikke lett. - Hold smella!

Å! Jeg burde ha visst det! Hver gang innbiller jeg meg at alt er blitt bedre.

Men hver gang kommer de samma unnskyldningene og sjøforklaringene.

De samma latterlige problemene. Gravid. Ha! Hørt på makan.

Hør på den, da. Egon, det går da ikke an å ta sånn på vei for en bagatell.

- Hvor gammal sa du den var? 1000 år? - Ja, 1000 år.

Den må ha vært i gølvet mange ganger før.

Middagsserviset våres ble jo bare 12 år.

- Kanskje vasen blir mer verdt nå. - Du skal levere den ved soloppgang.

Da legger ikke mange merke til sånt småtteri.

Ja, så har dem tatt fra oss nok en gang vår tapre boss

Vi kan bare sørge over Egon Olsen der han sitter nå

Der han sitter helt aleine nettopp nå

- Nå? Det gikk som det skulle? - Perfekt, herr baron.

- Utmerket, Joachim. - Mange takk, herr baron.

- Og så tier vi stille. - Naturligvis.

Jeg tror neppe at familien vil forstå. I hvert fall ikke tantene.

Slett ikke onkel Georg. Og Carl Gustav.

- Ikke de heller. - Da holder vi munn.

- Diskresjon er en æressak. - Nettopp, en æressak. Det er bra.

- Er telefonen til meg? - Ja, det er finansmegleren.

- Jeg beklager, men han insisterte. - Jeg får snakke med han da.

Kunne jeg få overbringe Fritz Deres anerkjennelse? Det var jo han som...

- Gjør det, Joachim. - Mange takk.

Jeg forsikrer dem, jeg har full handlefrihet.

Ja da, jeg kan avtale møte med den danske herren når det skal være. Mm.

Naturligvis under diskréte omstendigheter.

Diskresjon er en æressak. Nei da, alt er i orden. Intet kan skje.

Mannen ble grepet på fersk gjerning og arrestert, som avtalt.

Han kan vel ikke bli arrestert uten videre. Han er akkurat kommet ut, jo.

Dere kan ikke være bekjent noe sånt. Nå som jeg har henda fulle med alt.

- Det var da ikke oss. - Vi bare satt og titta.

- Så ble vasen knust. - Og så kom politiet.

- Dem har tatt rotta på'n igjen. - Det går like dårlig hver gang.

- Egon har mista grepet på det. - Gikk den i gølvet igjen? Vasen?

- Jøss da, i tusen knas. - Kom han i fengsel da?

- Ja. Som vanlig. - Hva vil dere gjøre nå, da?

- Hva? - Vi?

Ja, dere kan ikke bare henge her.

- Vi kan vel ikke gjøre noe. - Kan dere ikke befri han?

- Hva for no'? - Hvis dere fikk smugla inn en fil.

Og en taustige. Og det var en mørk natt uten måneskinn.

Vi overlater dette til mannfolka. Kjell, nå har du å ta deg sammen.

Du skal tross alt bli bestefar. Du også, Benny.

- Jeg? Jeg skal da vel ikke..? - Alt var klart til bryllup og så...

- Hva skal vi gjøre? - For pokker'n, jeg har det!

- Hva har du? - En plan. Helmaks!

- Den trur jeg ikke noe på. - Kolonialen i Brinkensgate.

- Jeg har tenkt på det lenge. - Er det ikke bedre å løye den litt?

Der står det et pengeskap og venter.

- Vi drøyer til Egon slepper ut. - Kjell, nå må du rulle inn.

Nå har vi jobba for Egon i 7 år. Det er på tide vi begynner for oss sjæl.

Men har du ikke lyst til å være med, så...

Selv om vi gjør det for din skyld. Det er du som skal bli bestefar.

- Men du må jo avgjøre sjæl. - Nei, gi deg, det er klart jeg skal.

- Er det farlig? - Det er hakka møkk.

- Har du greie på pengeskap? - Ja. Jeg veit om en skjærebrenner.

Aksjonen starter presis kl. 24.15.

- Og så var det avbiteren. - Vær så god.

Dette er tjuverialarmen.

Den trudde den skulle lure oss. Men det er ikke så lett.

Å nei.

Det var det. Og så var det låsen.

Ha-ha-ha. Helmaks! Vær så god. Tre inn.