La unuaj 200 linioj.
- Tidligere i "Superman & Lois": - La oss fokusere på familien.
Vi må stoppe Kal-El før han gjør det samme her som mot min verden.
Jeg vil bare det beste for byen. Nå er det at Edge tilfører jobber.
Edge ga folk krefter for å kontrollere dem.
Folk i byen vil ha svar.
De vil klandre noen, og jeg er øverst på listen.
Forbered ankomsten vår. Min bror kan ikke reddes.
Stikk, nå!
- Jordan! - Han har sverget å underkaste seg.
- Og Eradicator? - Tatt fra ham.
Det skjer, John. Akkurat som du sa. Jeg tror at Superman er omvendt.
METROPOLIS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
- Velkommen tilbake, sir. - For siste gang, si John.
Klarte du å finne henne?
- Hun må ha dratt hjem allerede. - Skal vi prøve boligen hennes?
- Rekkehuset er 25 meter øst. - La meg finne en parkeringsplass.
Ifølge skanner er hun passasjer i taxien til venstre.
Du kan lett ta henne igjen.
Vil du kontakte denne verdens versjon av din søster, har du sjansen nå.
- Lois? - Det skjer, John.
Akkurat som du sa. Jeg tror at Superman er omvendt.
Det er lenge siden du kjente smerte. Eller kanskje du aldri kjente det.
Det vil gjøre prosessen enda mer ulidelig.
Smerte er en svakhet far fjernet fra meg etter at jeg kom hit.
Men jeg husker den. Jeg ville bare få lidelsen til å ta slutt.
Du må bare underkaste deg, og så vil din ta slutt.
- Hør her... - Du sverget, Kal.
Jeg kan hjelpe deg, bror.
Jeg er ikke din bror! Du avviste meg. Du avviste familien din for dem.
Greit, bare utsett det uunngåelige.
Kjemp så lenge du kan, men du vil svinne når det nye sinnet viser seg.
Selv ikke Superman er sterk nok til å motstå Zods vilje.
- Hva gjør vi? - Vi kan ikke gjøre noe.
Vi må. Vi må.
- Som hva da? - Jeg vet ikke. Vi må tenke, Jordan.
Vi må tenke.
Gutter?
- Han vil klare seg. - Mor...
- Edge stakk med ham. - Jeg vet det.
Han sa vi aldri får se ham igjen.
Ja, og jeg vet hvor skummelt det virker. Det virker ikke sånn nå -
- men faren deres har vært i tøffere situasjoner og alltid klart seg.
Jeg har taklet dette i 20 år. Stol på meg.
Faren deres vil kjempe seg gjennom dette og vinne.
Det vil ikke hjelpe dere å være oppe hele natten. Prøv å sove litt.
Gå nå.
Satellitter skanner luftrom over hele kloden.
Vi vet at de dro herfra, men mistet dem etter det.
Det stedet han drar til, festningen hans...
Jeg vet at beliggenheten er hemmelig, men vi bør kanskje begynne der.
Han er ikke der. Jeg tror Edge også har en. Han sa at hans var i ørkenen.
Jeg justerer søket
Skatten min...
Føles det greit i dag, kjære?
La oss se. Jeg må til byen for en obligatorisk militær innsjekk.
En lege vil ta en prøve og en psykolog vil stille spørsmål -
- om tankekontroll for å sjekke at hjernen vår er vår.
- Så ja, jeg har det flott. - Kan du ikke ta fri fra jobb?
Burde du ikke bli hjemme med oss og bare hvile?
Det skulle jeg gjerne, men jeg må tilbake til en slags rutine.
Dra til stasjonen, se teamet mitt, komme tilbake til det normale.
Jeg åpner.
- Tamera. - Beklager hjemmebesøket.
Er noe galt?
Jeg overhørte noen av karene snakke om at du skulle komme tilbake.
- Det er litt bekymring. - For hva da?
- Meg... - Du gikk god for Morgan Edge.
Folk er sinte.
Jeg prøvde bare å skaffe jobber og investorer til byen.
Jeg skjønner. Det gjør jeg.
Kanskje du bør ta noen fridager og gi folk litt tid til å roe seg.
- Hei. Har du spist noe ennå? - Jeg er ikke sulten.
- Har du hørt noe? - De vet ingenting.
All denne teknologien, og de kan ikke gjøre noe.
Men det kan vi. Hør her. Da far ble angrepet av John Irons...
- ...hørte du ham, og vi fant ham. - Ja, bare noen kilometer unna.
- Far kan være hvor som helst. - Hvorfor betyr det noe?
- Det gjør det bare. - Far sa han kan høre...
...svingningene og den kollektive soniske frekvensen.
Ja, man han sa også at det tok årevis med trening.
Jordan, hør på meg. Dette er akkurat som å slå treningsstokken.
Du klarer det, men du må tro at du klarer det.
Og du kan klare dette også.
- Nei, det er for mange her. - Vi finner en plass.
Kom igjen. Du klarer det. Kom igjen.
- Superman ble sist sett her? - Det stemmer.
Edge angrep meg og guttene etter at Superman reddet alle i Edges hær.
Og så gikk Superman med på å få bevisstheten sin erstattet?
For å redde oss og kjøpe tid. Men han signalerte meg.
Han ville at jeg skulle kontakte deg, så vi kan finne og stoppe Edge.
- Og du tror det er i ørkenen, Sam? - Basert på etterretning vi har, ja.
- Du vet hva som står på spill. - Gjør jeg?
Derfor trenger vi din hjelp til en redningsplan.
En redningsplan?
Lois, Superman må ha visst at han kunne bli omvendt.
Om han ba deg hente meg inn, vet han -
- at det bare er ett håp. For å redde verden må jeg drepe ham.
Med alle nødvendige midler.
Nei, vi skal ikke drepe Superman.
Han ba deg ringe meg. Hvorfor skulle han gjøre det?
Jeg vet bare at han ikke gir opp.
Lois, han prøver å stoppe verdens undergang.
Det gjør vi ved å redde ham.
Superman er vår største allierte mot Morgan Edge.
Det ville være en taktisk feil å utelukke redning.
Nei, det ville være å la denne jorden falle som min.
Det tok ham sju minutter å utslette Metropolis.
- Sju minutter. - Det er ikke for sent for ham.
Jo mer tid som går, desto større odds for at han er borte.
- Han blir ikke omvendt. - Det blir han.
Nei, og jeg skal bevise det!
- Lois... - Bare finn ut hvordan vi finner ham.
- Sam... - Lois vet ikke dette...
...men jeg samler alle våpen fra prosjekt 7734-arsenalet -
til når tiden kommer.
Jeg har kanskje mer effektive midler enn kryptonitt.
Jeg lytter.
- Pokker! - Hvor langt hører du?
- Et sted i Australia. - Australia?
Eller New Zealand. Det betyr ikke noe, for jeg hørte ikke far.
Hva om han ikke sa noe og du skannet over ham...
Jeg vet ikke. Det er det jeg sier.
Jeg er bare god nok til å unngå migrene.
- Det vil ikke fungere. - Jo, det vil det. Bare prøv igjen.
Vi har prøvd i en time, og jeg vet ikke hva jeg hører.
Jeg vet det er vanskelig, men bare du kan finne ham.
Men hva om jeg ikke kan det? Hva om jeg prøver og prøver -
- og kreftene mine bare ikke er bra nok?
- Jordan, du er bra nok. - Jaså?
For det stoppet ikke Edge. Da jeg brukte varmesynet, ga jeg alt.
Alt. Og han slengte meg rundt som ei filledukke.
Og han fløy av gårde med far.
Bare jeg kunne ha gjort noe, men jeg gjorde ingenting.
Du kan gjøre noe nå.
Du kan gjøre noe nå, ok? Bare fokuser, ok?
Hva er dette?
Et rakettprosjektil som bruker rød solteknologi.
Det er laget for å tømme en kryptoners krefter.
Hvor lenge?
- Lenge nok til å drepe dem. - Laget du det?
- Med Lex Luthor. - Og det fungerte?
Jeg brukte det i kampen mot Kal-El.
Planen var å lokke ham dypt ut i verdensrommet.
Icarus Protocol aktivert.
Gi ild!
Han trodde at jeg rømte. Det gjorde jeg ikke.
Ballistisk skjold svikter.
Før jeg så om det fungerte...
...havnet jeg her.
- Så du vet ikke om det fungerte? - Det hadde fungert.
Vil vi få en slutt på dette, bør vi gjøre det samme her.
Det er vanskelig uten skipet og drakten din.
Ikke tenk på det.
Få noen til å lage en av disse, så ordner jeg resten.
Det ser ut som 1984 her.
Det er bare Storebror som gjør jobben sin. De drar snart.
- Hei, Emily. - Vær så snill, Lana, ikke...
- Em... - Ikke, sa hun.
- Rolig nå. - Tuller du, Kyle?
Bare se deg rundt. Det er din feil!
Jeg gjorde en feil, ok?
Den eneste feilen var at vi stolte på dere.
Og etter det de sier at jeg gjorde mot Lois Lane og Clarks sønn...
- Det var ikke din feil. - Nei, det er det ikke.
Det er din feil. Jeg stolte på deg. Hvordan skal jeg leve med dette?
Hvordan skal jeg gå tilbake til normalen?
- Jeg er så lei for det, Emily. - Bare hold dere unna.
Hei. Dere er ikke ansvarlige for dette. Det er Edge.
Jeg tror ikke at alle ser det sånn.
Det gjør de til slutt. Det skal jeg sørge for.
Kan jeg snakke med dere to før testen?
Handler det om Superman?
Hva som helst dere kan si om hvordan opplevelsen var -
selv om det virker uviktig...
Husker dere noe om hva som skjedde mens dere ble tatt over?
Nei, jeg husker bare at jeg våknet og så deg, Lois.
- Hva med deg? - Jeg kom og gikk.
Hvordan var det?
Som om jeg mistet meg selv.
Jeg husket ikke ting, og jeg kunne ikke se for meg familien min.
Og det var vondt når jeg prøvde å...
...når jeg prøvde å trenge gjennom og se ansiktene deres.
- Og det kom et mørke over meg. - Men du kunne kjempe imot?
Jeg antar det. Men det var en overveldende følelse av at...
...familien min ville ha det bedre om jeg bare...
...ga slipp.
- Og det gjorde jeg nesten. - Men du kjempet imot, Kyle.
Takk, begge to. Dette betyr mer enn dere aner.
Det drøyer ikke lenge nå, far.
Jordan.
- Jordan! - Det er far.
- Jordan. - Far.
- Hvor er du? - Badlands.
- Tror du sønnen din kan hjelpe deg? - Hva er i veien, Jordan?
Sender dere noen etter faren deres, er han ikke mannen de vil finne.
- Lever han? - Vi må dra nå.
General Lane trenger dette levert straks.
- John Diggle? - Lois Lane.
Så dere flyttet hit.
Ja, vi tenkte at et roligere liv kunne gjøre oss godt.
No comments yet. Be the first to leave one.