Vivarium

I dag skal vi late som om vi er trær.

Vi skal være høye, vidunderlige grønne trær -

- med kjempelange greiner og frodige blader. Reis dere.

- Hva er den lyden? Hører dere? - Vind.

Vind.

Og plutselig... begynner det å storme!

- Ha det! - Hei. Hvordan går husjakten?

- Vi finner aldri noe. - Slå til. Prisene stiger til værs.

- Vi skal treffe en megler senere. - Havn ikke i bakevjen, Gemma.

Hvem gjorde det mot de stakkars fugleungene?

Jeg vet ikke. En gjøk, kanskje.

- Hvorfor? - Fordi han trengte et rede.

Hvorfor bygger han ikke sitt eget rede?

For slik er naturen. Sånn er det.

Jeg liker ikke hvordan det er. Det er fælt.

- Ja... Det er bare fælt iblant. - Molly!

- Ha det, miss Pierce. - Ha det.

Hei sann, lille dame. Kom litt nærmere.

Kom. Herr Tre vil bli kjent med deg.

Sånn, ja. Au!

Au! Au, au, au, barken min!

- Hei. - Hei.

- Er jeg god på treleken? - Du er ganske middelmådig.

Stakkars små. Det er grusomt.

Sånn.

- Vis respekt. - Var det du?

- Nei! Jeg er proff. Hvordan våger du? - Profesjonell skrulling.

Men profesjonell.

Jeg skal få meg min egen bil. En stor skitten, gartnervarebil.

- Det høres herlig ut. - Ja.

- Skal du skifte trøye? - Hva?

- Seriøst? - Ja, du stinker.

- De dømmer meg. Moren din er verst. - Hun er nesten aldri der.

- Hun er der hele tiden. - Hun kom med leiligheten.

Hei. Vi ser bare... etter noe...

- Og du heter? - Gemma. Dette er kjæresten min Tom.

Står til?

Gemma og Tom. Så hyggelig å treffe dere!

Hyggelig å treffe deg også, Martin.

Yonder er et vidunderlig boligområde.

Både rolig og praktisk. Det har alt man trenger og kan ønske seg.

Og prisene? Det er ikke rart husene går unna som varmt hvetebrød.

Jeg vet hva dere tenker.

Forstadslivet?

Men Yonder har mer å by på enn dere ser her.

Alle mulige herlige mennesker er klare til å flytte inn.

Det vil bli et mangfoldig samfunn. En annerledes og herlig blanding.

- Hvor ligger det? - Nært nok.

Og langt nok unna. I akkurat passe avstand.

Vi kan dra og se. Har dere bil?

- Dessverre... - Ja, den står utenfor.

Bra. Jeg henter nøklene. Dere kan kjøre etter meg.

Vi kan planlegge en visning senere om dere foretrekker det.

Men husene selges nok snart.

Det er ikke akkurat hva vi er ute etter.

- Men det er vel verdt... - En titt?

Bra. Da er vi enige.

Martin, du er en merkelig og overtalende jævel.

- Klare? - Klare.

Ok. Her er det.

YONDER - DU ER HJEMME NÅ Kvalitetshjem, for evig

Ok.

Skal vi få dette overstått?

- Velkommen til Yonder! - Takk.

Nummer ni.

Mange hus utgir seg for å være drømmehjem, men disse er det.

Se dere rundt.

- Varmt. - Det er...

Oppholdsrommet. Et rom å oppholde seg i.

Minner vil bli skapt i de romslige plassene mellom disse veggene.

Kom!

Det er fint. Jeg liker den gjennomgående fargeskalaen...

- Velkomstdrikk? - Jeg kjører.

- Et jordbær? - Nei takk, jeg kjører.

Blått for en gutt. Dere har tenkt på alt.

Nummer ni er ikke er førstehjem. Dette huset er for livet.

En perfekt miljø for en ung familie.

- Har dere barn? - Nei, ikke ennå.

"Nei, ikke ennå."

- Hovedsoverommet. - Ja...

Bli med meg ut i hagen. Et fristed i naturen.

Det er fint her. Om man vil bo her... Det er stort.

Når begynner folk å flytte inn?

Martin?

Martin?

- Hallo? - Hallo?

Bilen hans er borte.

- Bilen hans er borte! - Bra, da stikker vi.

Ok.

Ha det!

- Han var skikkelig merkelig. - Ja. Vent. Dette er feil vei.

- Det var her vi kom inn. - Nei. Var det det?

Ja.

- Vent. - Skulle jeg ha svingt der?

La oss se hva som er her.

- Nummer ni igjen? Har vi kjørt rundt? - Hva i helvete?

Lot vi døren stå åpen?

Hvordan kan vi...?

Skal jeg kjøre?

- Nei, det går bra. - Jaså? Jeg tror vi kjører i ring.

Tom.

- La meg kjøre. - Hva?

Hvilken forskjell gjør det?

- La meg få prøve. - Prøve? Vil du prøve bilen?

- Er du seks år, eller? - Ja. Flytt på deg.

Som du vil.

Jeg lar deg få prøve. Få prøvekjøre bilen.

Da kjører vi.

- Har du mobilen din? - Ja.

- Har du noe? - Nei, ingen av dem har dekning.

Tom... Det fordømte nummer ni igjen.

Til helvete med dette.

- Ikke i bilen min! - Jeg åpner vinduet.

- Du er en skikkelig drittsekk. - Jeg er stresset.

Sånn. Nå kjører vi. Takk.

Hvorfor faen ser vi bare nummer ni? Det finnes ikke en eneste bil her.

- Ser jeg flere hus, blir jeg gal. - Det er faen ikke mulig!

Han har kjørt ut. Det må finnes en vei ut. Tom!

- Velg et hjørne. Ikke venstre igjen. - Sving til venstre.

- Jeg vet hva jeg gjør. - Vi har gjort dette fem ganger.

Det bare fortsetter.

Den er tom.

Herregud.

Hallo?

Hallo?

Vi går inn.

De smaker ingenting.

Jeg har aldri hørt en slik stillhet.

Nei.

Kom.

Hold i stigen.

Vær forsiktig.

Hva ser du?

Tom? Hva ser du?

Vi kan følge solen.

Vi kan løpe gjennom hager, hoppe over gjerder. Hva enn som kreves.

Vi skal komme oss herifra.

Går det bra med deg?

Ja.

Jeg må hvile.

Tom, det lyser! Det lyser!

- Faen! - Hallo?

Hallo?

Hva er det som skjer?

Hva i helvete?

Kom tilbake!

Kom tilbake!

Kom tilbake!

- Hva gjør du? - Jeg sender et røyksignal.

Herregud...!

OPPFOSTRE BARNET SÅ FRIGIS DERE

Det er en gutt.

HJELP

Det må være noen som ser på. Det må finnes en vei ut.

Hadde ikke du sagt nei til hvert eneste hus, hadde vi ikke havnet her!

Skylder du på meg? Hvordan er dette min feil, Tom?

Unnskyld, Gem. Dette stedet gjør meg gal.

Maten her gjør meg dårlig.

- Din motbydelige mutant. - Mål meg! Mål meg, mål meg!

DAG 98

- Er jeg større i dag? - Ja, du er større i dag.

- Jeg vokser like fort som en hund! - Ja, det gjør du.

- Hva er en hund? - Det har vi alt fortalt deg.

- Voff, voff, voff! - Ja. Voff, voff, voff.

- Er du overveldet igjen, mor? - Jeg er ikke moren din.

Hvem er moren min?

- Gud vet. - Vet ikke! Vet ikke! Voff, voff!

Nam!

Hvorfor bryr vi oss? De kommer aldri når vi vil slå inn skallen på dem.

- Det er meningsløst. - Ja, som SOS-en. Ingen fly passerer.

Ja.

Iakttar...

- Den gutten iakttar hele tiden. - Det der er ingen gutt.

Kaffe?

Gjerne.

Dette er meningsløst. Det er bare merkelig jord.

Esken er borte.

Flyttet du på esken? Fortell!

Hvor er røttene? Hvor er undergrunnsjorden? Hvor er alt?

Den er borte. Jeg sto akkurat her! Jeg så på veien. Tom!

- Tom! Hold opp! - Gemma, la meg bare grave.

Dette er noe jeg kan gjøre.

Du har gravd hele dagen.

- Hele dagen, Tom. - Ja.

Hvorfor?

Det må finnes en bunn.

- Det må lede et sted. - Hvor?

Jeg vet ikke.

Til Australia!

Kanskje det.

- Eller til helvete. - Nei. Der er vi allerede.

- Jeg går ut igjen. - Vent på meg. Jeg blir med.

- Vi har bare én spade. - Jeg kan bruke hakken.

Det løsner i klumper nå, men takk.

Det lukter i bilen.

Ikke dårlig, men det er en skikkelig dunst.