The Captain (Der Hauptmann)

Tyskland, april 1945

To uker før krigen er slutt

Av sted! Hvor er det lille svinet?

Kom igjen!

Hvor er han?

Hvor er det lille svinet?

Kom.

Det der betyr bare at her har de noe ennå.

Gjør det!

Tyver! Tyver! Han slipper unna!

Jeg dreper deg!

det er for godt til å være sant

som et under

som daler ned i dans

av Paradisets gylne glans

Takk. Takk.

Tusen, tusen takk.

Hva er det De tillater Dem?

Hva er det De tillater Dem?

Ser jeg riktig, eller? Buksene er for lange.

Unnskyld. Unnskyld, kaptein.

Hva sa du? Hva var det jeg hørte?

Nå skal du løpe.

Løp!

Kom igjen. Du får en sjanse. Løp nå! Du skal løpe.

Av sted! Løp!

Løp for livet, ditt lille svin. Av sted, løp.

Visekorporal Walter Freytag melder seg til tjeneste, kaptein.

Jeg kom bort fra enheten. Anmoder om tilknytning her.

Står De fast?

Jeg skal få bilen Deres opp av gjørma.

Hva er det du tillater deg?

Få se tjenesteboken.

- Jeg kom bort fra enheten ... - Ti stille.

Du har desertert.

Nei, kaptein. Jeg kom bort fra de andre.

Vi var i veldig harde trefninger.

Halve batteriet ...

Du ser sulten ut.

Jeg har ikke spist på tre dager, kaptein. Jeg er veldig sulten.

Greit. Vi får vel prøve oss, da, vi to.

- Finn oss et gjestgiveri. - Javel, kaptein.

Mørkt som i ræva mi, kaptein.

Da går vi inn.

- Heil Hitler. - Heil Hitler ...

Ikke ta det personlig, kaptein.

Uniformer er ikke noe vakkert syn lenger.

- Og iallfall ikke tyske. - Snyltere.

Vi har hørt et og annet om tilstanden bak fronten.

Men det står visst verre til enn fryktet.

Navn?

Navn?

Schnabel, Gerd, kaptein.

Partimedlem siden -32.

Jeg vet at ikke alt her er i samsvar med forskriftene.

Steken er fra et nødslakt.

- Det stakkars dyret ... - Slapp av.

Jeg kommer ikke for ta noen. Bare si hvor stor skaden er.

Etter desertørenes plyndring.

Hva stjal desertørene, og hva var det verd?

Vennligst. I erstatningsøyemed.

Jeg skal påse at alle faktisk får pengene sine.

Penger?

Partiet sørger fortsatt for lov og orden. Heil Hitler!

- Heil Hitler! - Heil Hitler!

- Jeg hadde to skysshester ... - Du hadde da slett ikke hester.

- Som sagt ... - Har De noe mat?

- Vi har til og med stek. - Freytag, stek!

Freytag?

Det er stek. Gi kroverten en hånd.

Kom igjen.

De knuste alt dekketøyet mitt. Og skapet mitt!

- Velbekomme, kaptein. - Jeg håper det smaker, kaptein.

Fortreffelig.

Fortreffelig, ser det ut.

Vi tar en liten pause. Ingen fare. Alle får som fortjent.

Velbekomme.

Så sannelig. Velbekomme.

Kaptein!

Kaptein. Vi tok en av dem.

Han har stjålet.

- Vi må ha lov og orden her. - Javel!

På tide å gjøre seg fortjent til steken.

Alle får som fortjent.

Et stearinlys, for alle tilfelles skyld, kaptein.

Det var tungt.

- Vekking presis klokken 5.30. - Javel.

Og ...

Hva med frokost?

Det er litt ekte kaffe i bilen.

Så bra.

Å begynne dagen på tom mage er ikke det beste.

Takk.

KAPTEINEN

Hvor skal vi, kaptein?

- Gården er til høyre. - Javel, kaptein.

Plyndring straffes med døden

Giv akt! Og det litt svint!

Kom igjen!

Vi tar en kontroll. Tjenestebøker og marsjordre.

Dette er Radio Stor-Tyskland.

Med dette er Wehrmachts ønskekonsert slutt.

- Tjenestested er jo andre veien. - Desertører. Jeg sa jo det.

Svar! Litt kjapt!

Kaptein, melder ærbødigst at vi kom bort fra enheten.

- Og slo dere til her? - På min regning. Forfylla pakk!

Militærpolitiet er i neste by, men telefonen virker ikke.

Han knuste den!

Kom an!

Man kan jo ikke finne seg i alt.

- En dram. - Javel, kaptein. Dram.

- Kaptein. - Har jeg spurt om noe?

Nå?

Melder ærbødigst ...

Vi anmoder om tilknytning til Deres enhet.

Javel. Sett dere.

Jeg har et oppdrag her bak fronten.

Det trenger jeg hjelp til.

KOMMANDOGRUPPE "H"

Dere skal hjelpe meg.

Skål for Livgarde Herold! Samhold gir styrke.

Kaptein.

Hva er egentlig oppdraget?

Vi skal skape klarhet I situasjonen bak fronten.

Det kan jeg fortelle Dem.

Situasjonen er alltid det man gjør den til. Ikke sant, kaptein?

Stans!

Fly!

Ett til!

Fortsett.

Kaptein! Hvor er det vi egentlig skal?

Tjenesteområdet er rett frem.

Militærpoliti! Ut av bilen! Vis tjenesteboka!

Jeg sier det ikke en gang til!

Ut!

Hva er det du tillater deg?

Som dekorert kaptein i Luftwaffe fraber jeg meg slik respektløshet.

- Få snakke med din foresatte! - Jada, her er jeg.

Så De vil ikke vise tjenesteboken?

- Til en ubehøvlet underoffiser? - Hvor er marsjordren?

- Vi er på særoppdrag. - Særoppdrag?

Vi rapporterer om tilstanden bak fronten.

- På hvem sin ordre? - På hvem sin ordre?

På ordre fra høyeste hold.

Høyeste hold.

På ordre fra Føreren selv.

Han har hørt en god del. Det går urovekkende rykter om tilstanden.

Men si meg først hvem De er?

Sichner, Josef.

Vis meg tjenesteboken, så snakker vi ikke mer om det.

I Deres må det iallfall stå noe.

La gå.

Hvis jeg får se Deres papirer.

Som offiser har jeg samme rett til å se Deres papirer.

Og det skal jamen stå i rapporten. Stol på det, kaptein Sichner.

Våpen ned.

Ja, De vet ...

Med alle desertørene vet man aldri hvem som bærer uniformen.

Det er uhyrlig. Freytag, gi mennene tjenestebøkene.

Det pakket plyndrer alt her, så vi har etablert kontrollposter.

- Bra. Sånt hører Føreren gjerne. - De må nok vise tjenestebok oftere.

De har rett. Vi må lære tyvene en lekse.

Kaptein.

Jeg slutter meg til Dem, så jeg kan observere situasjonen.

Og jeg hjelper gjerne til.

- Heil Hitler. - Heil Hitler.

Vi tar med mennene og tauer bilen!

- Tjenestebøker! - Heil Hitler.

Nå, det er Dem, kaptein Sichner. Heil Hitler!

Vi fører desertører til arbeidsleiren.

Holdt!

Ikke så fort.

Kaptein Junker. Heil Hitler!

Kaptein Herold er på særoppdrag for å vurdere situasjonen her.

- For Føreren personlig. - Føreren?

Hils Føreren at situasjonen er bedriten.

- Leir II? - Stig på.

Jeg tar med et par venner.

Vi har møtt hverandre før.

Kreta?

- Narvik! - 1940.

Nære på. Hvilket avdeling?

Fallskjermjegerne.

- Og De? - I 1940? Polen.

Å gud, Polen i 1940.

Jeg elsket det.

Jeg glemmer aldri et ansikt.

Men vi kommer nok sikkert på det.

Stig av!

Vi trenger litt tid.

Jeg spanderer en runde.

Kom da. Mens vi venter på bensin.

For en uhørt luksus.

Tenk å drive fengsler og leirer videre i slike tider.

Ni av ti fanger har sviktende moral og er verdiløse som mennesker.

- Ikke sant? - Uhørt luksus. De sa det.

Fra leirene vi evakuerte fordi fienden nærmet seg -

- ble alle fangene ført hit. Nå må vi brødfø dem til retten ...

Denne veien.

Til retten endelig manner seg opp til å dømme dem.