Superman & Lois

Mine klareste minner er fra dagene da livet mitt forandret seg.

Jeg kom til jorden og kjente solen i ansiktet for første gang.

- Jonathan, det er en guttunge. - Vent, Martha...

Jeg hørte stemmene til foreldrene mine.

Mor kalte meg deres "største overraskelse".

Og det var jammen mange av dem.

Jeg husker at jeg elsket Smallville. Folkene, fellesskapet.

At de små tingene var store. Jeg trodde jeg skulle bo der for evig.

- Far? Far! - Jonathan!

- Jonathan! - Far!

Ring alarmsentralen!

Men fars død førte meg inn på en annen vei.

Jeg flyttet til Metropolis for å bli den jeg var ment å være.

- Vær så god, venn. - Takk. Kult kostyme.

Takk. Mor laget det til meg.

Men mitt aller klareste minne var dagen jeg møtte henne.

Vi er de mest pålitelige vennene folket i Metropolis har.

- Husk det. - Ja, sir.

- Lane hjelper deg til rette. - Lane, sir?

Hvem ba deg bruke slips?

La meg gjette. Lombard? Ignorer ham.

Men han kan skaffe billetter til Meteors. Liker du baseball?

Så klart. Hvem liker ikke USAs yndlingstidsfordriv, Ms. Lane?

- Si Lois. Hva sa du at du het? - Kent. Clark. Clark Kent.

Unnskyld.

- Jeg har aldri møtt en Clark før. - Jeg har aldri møtt en Lois.

Jo, læreren min. Lois Hannigan. Så teknisk sett er du den andre...

Vi forelsket oss. Jeg fortalte Lois hvem jeg var og hvor jeg kom fra.

Vi giftet oss og kjøpte vårt første hus sammen.

Så kom tvillingene. De var så ulike som brødre kan bli.

Jonathan var alltid glad da han var liten.

Bra jobbet, kjære.

Det var mer utfordrende med Jordan.

Raserianfall, nattskrekk...

For ett år siden fikk han diagnosen sosial angstlidelse.

Og plutselig, her er jeg.

Jeg bor i Metropolis, oppdrar to tenåringsgutter -

- gift med verdens mest berømte journalist -

og prøver å gjøre verden tryggere.

NYHETSVARSEL ATOMREAKTOR SMELTER NED

Her, her, her!

- Hei, du! Hvor lenge til det smeller? - Maks noen minutter.

- Nedfallet? - Helt til Metropolis.

Kom igjen, Superman.

- Varmeveksleren er av. - Hvor er vanntankbilen?!

Vi må få vann i trykktanken, ellers får vi nedsmelting som i Fukushima.

Den kjøles ned.

Akkurat som Oyster Creek. Lik sprekk i kjøletårnet.

Hvorfor så ikke noen noe?

Jeg vet ikke ennå. Sprekkene var menneskeskapte.

Det er det som bekymrer meg.

Du har jobbet mye i det siste. Er det greit for datteren min?

Jeg trenger ikke å bekymre meg for henne.

Abboren begynner å bite igjen snart.

Jeg tenkte å ta med Jonathan og fiske og kanskje få med Jordan.

Jeg skal snakke med Lois. God natt, general.

Og lastebilen krasjet i bilen din?

Var den umerket? Kan du vente litt?

Jeg må få sendt artikkelen til Foswell i morgen tidlig.

Tallerkenen er i kjøleskapet. Du må si unnskyld til Jordan.

Du gikk glipp av terapien i dag. Beklager det der.

- Kom inn. - Hei. Står til?

Et øyeblikk, Eliza. Jeg er på førstelaget som quarterback.

- For A-laget? - Jepp.

Jeg er første førsteårsstudent. Noen av de eldre studentene er sinte.

- Ikke bry deg om dem. - Bry meg? Du skulle ha sett dem.

Far...

- Å ja, ok. Hei, Eliza. - Hei.

- Gratulerer. - Takk, far.

- Stolt av deg. Nå går jeg. - Takk. Ok.

Hei...

- Du er en ganske bra Superman. - Superman er kjedelig. Jeg er Raiden.

Beklager at jeg gikk glipp av terapitimen vår i dag.

- Jeg var i Wichita... - Mor sa du ikke rakk flyet.

High school begynner i morgen. Er du nervøs?

Det er greit å være nervøs. Førsteåret var vanskelig for meg.

Har jeg fortalt om da jeg var lagleder...

Og alle teipet deg til en traktor. Livet er annerledes i Metropolis.

Ok. Hvis du trenger noe, eller vil snakke...

...så er jeg her.

- Du, far? - Ja?

Musikken.

Ja...

MOR UBESVART ANROP

Jeg så deg på nyhetene.

- Kom du hjem først nå? - Ja, for litt siden.

Jeg vet du har mye å gjøre, men du må være mer til stede.

Mor, jeg har et ansvar overfor verden som... du vet hvem.

Du har et større ansvar overfor familien din, som en far.

Guttene må se hvordan en sterk, hengiven og sårbar mann ser ut.

Det din far var for deg.

Du har dem bare en kort stund til før de drar ut i verden.

Du må være til stede.

Jeg prøver. Det gjør jeg virkelig. Jeg vil ikke svikte noen.

Var det... Var det alltid så vanskelig for deg og far?

Livet deres er så mye mer komplisert enn vårt var.

Dessuten må du huske at livet er litt annerledes her i Smallville.

- Er alt i orden? - Jeg trenger bare å hvile meg.

Få deg litt søvn, mor. Jeg elsker deg.

- God natt, kjære. - God natt.

Takk.

- Mer juice? - Nei takk.

Kan du hjelpe? Moren din ringte og snakket om et besøk.

- Skal vi til bestemor? - Det er på tide.

Smallville, et sted man kan tilbringe ett år på én ettermiddag.

Så ille er det ikke.

Mor, skal du kle deg sånn i dag?

- Noen fikk slå-meg-memoet. - Skal jeg kle meg som deg?

Nei, men du kunne se en "Grunnleggende stil" -video.

Det er nok. Gå nå. Skyssen deres er her.

Ha det. Jeg elsker dere.

- Lykke til i dag. - Takk, far.

- Du er bekymret for Jordan. - Han var ganske opprørt i går kveld.

Om han visste hvor du var... Du fikk høre om arven din da du var seks.

Jeg bodde på en gård og hadde krefter.

- Tror du ikke Jonathan har noe? - Tester sa det var usannsynlig.

Han blir quarterback på en av landets mest ambisiøse skoler.

- Som førsteårsstudent. - Det betyr ikke at han har krefter.

Har du sett ham kaste?

Hva med Jordan?

Det vil bare få ham til å føle seg mer fremmed.

Stol på meg, jeg har opplevd det.

- Det er for farlig om de vet det. - Det er farligere om de ikke vet det.

Sier de feil ting til én person, får hele verden vite hvem jeg er.

Hva er det?

- Faren din er enig med meg. - Bryr du deg om hva far mener nå?

De er 14 år. De trenger ikke å vite det ennå.

- Maxy, hva er det som skjer? - Dewitt fikk sparken.

Flere? Jeg visste at det ville bli nedskjæringer, men dette er utrolig.

Kent! Har du et øyeblikk?

- Sparket Foswell deg? - Bedre meg enn noen annen.

- Jeg har jo en annen jobb. - Foswell er bare Edges syndebukk.

Rikfolk bruker digitalisering som alibi for å rasere journalistikken.

De bryr seg ikke om mennesker eller fakta, bare klikkrate.

Du vil trenge en ny unnskyldning for at du er borte.

Vi forteller det ikke til guttene.

Hei, mor. Beklager, det har vært...

Doktor Frye?

Clark, hvordan...?

Slaget...

Trofaste Gud, skapelsens herre -

- du ønsker at intet frelst av din sønn skal gå tapt -

- når vi gir tilbake vår søsters aske til jorden...

...så hun kan være med deg og alle dine barn for evig og alltid.

Amen.

Clark!

- Hva er det? - Må du ikke ta tabletten din?

- Er du mor, eller? - Noen må passe på deg.

Clark og faren hans kunne høste raskere enn noen gård i området.

- Hva med din gård, Mr. Branden? - Vi måtte selge til Oberlee Foods.

- Så leit å høre. - Familiegårder sliter for tiden.

Det er lenge siden vi så ham sist. Kom igjen, hold følge.

Husker du den jenta den sommeren vi var her?

- Sarah Cushing? - Ja, hun er her.

- Hvor? - 50 meter og nærmer seg.

Skynder du deg, har du fortsatt tid til å skifte til...

...en helt annen person.

Clark, kondolerer så mye.

Hun var alltid så snill mot meg. Mot alle.

Så fint å se deg, Lana.

Lois, så fint å se deg igjen. Beklager omstendighetene.

Det er fint å se deg også.

Du husker guttene våre, Jonathan og Jordan.

Dette er jentene våre. Den minste er Sophie.

Og... hun som permanent skuler, er Sarah.

Kondolerer. Bestemoren deres var spesiell. Selv far likte henne.

Hus fullt av jenter... Noen er alltid sint på en.

Mamma, det er ham.

Din far og jeg gikk på skole med Mr. Kent.

Du datet ham. Derfor ble pappa sint da han så dere på Facebook.

Ok, vennen, gå og lek, du.

- Hvordan klarer du deg? - Jeg trenger en drink.

Nå snakker du. Led an.

Vær grei nå.

Jeg trodde ikke at dere ville huske meg.

Så klart vi gjør. Men du har forandret... alt.

Broren min prøver å si at hva du enn gjør, så fungerer det for deg.

Vi har pubertet i Smallville også, men mobildekningen suger.

Det må være noe galt med ruteren.

- Den må sikkert nullstilles. - Den er i låven.

Mystisk. Hva er i låven?

Far sier den er full av ting som kan drepe oss.

Da vi var åtte år, ja.

Som medlem av FFA kan jeg nok holde dere trygge.

- Hva er FFA? - Jeg vet ikke.

- Døtrene deres er så vakre. - Takk.

Og du ser helt lik ut som på high school.

Han aldres ikke.

- Det er vel gode gener. - Jeg leser alle storyene dine, Lois.

På grunn av deg sier jeg til jentene at de kan gjøre hva som helst.

- Jobber du fortsatt i banken? - Ja.

Kyle er på brannstasjonen, som brannsjef.

- Alle andre vi kjenner, flyttet. - Hun mener "stakk".

- Lueck? - Twin Cities.

- Sippy? - St. Louis.

- Kanskje neste gjenforening. - Kent kom ikke på den forrige.

- Jeg skulle komme, men... - Når folk flyttet for å studere...

...kom de tilbake med ferdighetene for å hjelpe hjemtraktene.

Men det skjer ikke mer.

Ok. Vi får iallfall en livline om Edge-forslaget går gjennom.