Homeland

Tidligere på Homeland...

Jeg strimler dokumenter om...

En gullpakning med Nafisis sigaretter.

Mossad må ha briefet ham i det rommet, da jeg kom.

Tror du at alt var en lek?

- Vi venter på bekreftelse. - Hva slags bekreftelse?

Javadi.

- Vil du at jeg skal sitte barnevakt? - Vil du det?

Mamma! Jeg vil til mamma.

Det er ikke trygt. Må komme dere ned, ut av syne.

- Skytterens posisjon er bekreftet. - Da gjør vi det.

Dere kan ikke gjøre dette! Hører dere? Datteren min er der!

Frys!

Legg deg ned!

Du sa...

- ...beskytt Frannie. - Ja.

Og så skjøt du meg da jeg snudde ryggen til.

- Hva er dette? - Det er tatt fire timer

før eksplosjonen. Kjenner du bilen?

Hvem er det?

Jeg har sporet den blå jeepen.

Og så forsvant den da jeg var på et veldig underlig sted.

Hvordan underlig?

Vi må treffes og snakke sammen.

- Kan du komme hjem til meg? - Ja.

Hvor er datteren min?

- Ms. Mathison. - Hvor er hun?

Hei, jenta mi.

Den første revolusjonen er når du skifter mening,

og ser ting på en annen måte.

Og ser at det kan være en annen måte

å se det på, enn du har blitt vist.

Brutaliteten mot protestantene, paramilitariseringen av loven...

...para-militarisering av rettshåndhevelse.

Det er da du må fortsette å prøve.

Vi trenger ingen politistat for å bekjempe terror i dette landet.

Vi trenger en sterk strategi.

Revolusjonen sendes ikke på tv.

Systemet med endeløs arrest...

FBI og CIA som gjør muslimske samfunn til mål.

Vakter, vi har en opphisset...

- Fjern dere! - Hva heter han?

- Peter Quinn. - Peter Quinn.

Du vil ikke kunne bli hjemme.

Du vil ikke kunne koble til, slå på og gå fri.

Det er en alvorlig anklage...

Russerne hacket komiteene våre.

Situasjon med endeløs krig...

Skjønner ikke det tjukke hodet ditt det?

Revolusjonen setter deg i førersetet.

USA fortsetter å være en del i

en skjult krig med høy risiko.

Jeg har lovet ting, og jeg har holdt løftene.

Denne krigen begynte etter 9/11.

Revolusjonen sendes ikke på tv,

det kommer ingen repriser, brødre og søstre.

Revolusjonen er direkte.

Hvilket byrå?

Jeg kan ikke si det her i åpningshøringen, sir.

Du reddet meg.

- Ja. - Hvorfor?

Går det bra, Peter?

Det er meg, Astrid.

Hvorfor er du oppe?

De sa du ville være helt borte i minst 12 timer til.

Hvor er jeg?

Godt spørsmål.

Svaret er, langt ute i ingenmannsland.

Det heter... Jeg kan ikke uttale det, engang.

Astrid?

Ja, det er meg.

- Du er... - Jeg er her.

Alt blir bra nå.

Å, hva er det som skjer?

Ingenting...

Det er bare virkningen av bedøvelsen du fikk av legen.

Hvilken lege?

Han på sykehuset.

Ikke la meg glemme det.

Hva da, Peter?

Carrie sa...

Hva da? Hva sa Carrie?

Hva?

Hører du dette, Carrie?

Det er bra. Hva med bakgården?

Jeg trykker bare på stjerne.

Ja, det er også greit.

Fint, jeg kommer opp nå.

- Ser du noe der borte? - Nei.

Ikke jeg heller.

Jeg har overvåket bygningen hele natten.

Har du sovet noe?

Nei.

Hør her, Carrie, jeg kan sette opp en alarm, kameraer.

Jeg kan stå vakt ved døren også, men jeg...

Jeg kan bare ikke snakke med politiet.

Det er plantet en bombe, en FBI-agent er død.

Jeg vet ikke hvem disse menneskene er, men de mener alvor.

Og de har forbindelser.

Jeg er bekymret for deg.

Det er skolen til Frannie.

- Jeg må jobbe med alarmen. - Hallo?

Det er Beth fra St. Marthas, Carrie.

- Går det bra med Frannie? - Hun har det bra.

- Men jeg tror du burde komme hit. - Hva er i veien?

Ingenting, bare det at... det er noen her fra barnevernet.

- Hva? - Snakker med henne om det som hendte

hos dere for to dager siden.

- Om politiaksjonen. - Herregud!

Synes du burde vite det.

Fint, jeg kommer nå.

Si det til Frannie.

Dette er Christine Lonas, Carrie.

Hei, jeg kommer fra Barnevernet.

- Hei. - Jeg må snakke med

Ms. Mathison alene.

Så klart.

Jeg har snakket med Frannie.

Jeg vil treffe datteren min.

Sett deg. Vær så snill.

Vi mener at loven krever

at vi undersøker enhver situasjon der et barn kan ha blitt skadet.

- Hun ble ikke skadet. - Kanskje ikke fysisk.

Hun var opprørt. Det ville alle ha blitt. Jeg ble det.

Men, vi snakket om alt. Hun...

Hun vil bare at det skal bli som det var igjen.

Det var ikke sånn jeg forsto det ut ifra samtalen vi hadde.

Ikke det?

Det jeg så var en oppvakt, følsom liten jente, med traumer

etter en forferdelig opplevelse.

Traumer er et sterkt ord.

Og traumet hennes ble forsterket da du

tok henne med dit, bare én dag etter at det hendte.

Vi snakket om å reise hjem, hun ville det.

Det er ikke trygt, psykologisk sett, for henne å være der.

Hør her, jeg er ikke enig med deg, men jeg...

Vi kan være et annet sted i noen dager, på et hotell,

hvis du mener det er best.

Hvor lenge?

Etter praten min med Frannie,

har jeg bestemt at det er en overhengende fare for større skade.

Hva?

Hun er tatt ut av skolen,

og hun er plassert på et av statens ungdomshjem.

Mener du at hun ikke er her?

Hun er datteren min, dere har ingen rett til å gjøre dette!

Ms. Mathison, vær så snill...

Dette er bare midlertidig.

Til vi får vurdert situasjonen.

Nei! Jeg må treffe

- datteren min nå. - Det er trinn som må...

Dere kan ikke bare sette henne på en institusjon.

Jeg vet at det ikke er ideelt.

Har du familie som kan ta henne imens?

- Søsteren min. - Bra.

- Hvordan kontakter jeg henne? - Det går ikke.

Hva mener du?

Mannen hennes er professor, og de har et sabbatsår i Roma.

- Dette er bare vrøvl! - Å...

Unnskyld.

Hør, dette...

...er ikke rett sted å ha denne samtalen.

Kontoret mitt er ti minutter herfra.

Hva om vi fortsetter samtalen der? Går det bra?

- Greit. - Fint.

Protestanter hilser en delegasjon fra det iranske Finansdepartementet

som i et diplomatisk oppdrag skal prøve å framskynde

heving av sanksjonene under den kontroversielle

atomvåpenavtalen.

Iran insisterer på at de har avviklet atomvåpenprogrammet sitt,

mens de hevder at USA

trenerer den lovte økonomiske hjelpen.

Mine herrer. Jeg har passene deres.

- Mr. Aliabadi. - Takk.

- Mr. Khazan, det er til deg. - Takk.

- Mr. Carovy. - Det er meg.

- Velkommen til New York. - Takk.

- Mr. Falhadi. - Her.

Og til slutt, Mr. Mahada.

Kollegene mine vil følge dere til bilene. Nyt oppholdet deres.

Ingen avtale med terrorister.

DRA TILBAKE TIL TERROR-RAN!

Du har aldri snakket om sønnen din offentlig.

Hva har endret seg?

Jeg forsto at jeg kan ha gitt folk feil inntrykk.

Hvilket inntrykk da?

At jeg ikke var stolt av ham,

eller at jeg ikke forsto hva han, og mange andre, har ofret i denne krigen.

Var du stolt av ham?

Å, ja. Veldig stolt.

Han elsket landet sitt. Han trodde på oppdraget.

Han var mitt livs lys.

Og jeg savner ham hele tiden hver dag.

Hvordan var han? Hva kan du fortelle oss om ham?

Han drømte aldri om å bli soldat, så mye kan jeg si.

- Ikke det? - Nei.

Han elsket fysikk.

Eller mer presist, romfartsvitenskap.

11. september forandret alt.

Det var da han bestemte seg for å melde seg til West Point?