Jungle

DETTE ER EN SANN HISTORIE

Jeg forlot Israel i 1980, etter tre år i hæren.

Jeg var desperat etter å unngå den vanlige tralten:

Videregående, studier, jobbe, gifte seg, få barn.

Nei, jeg ville gjøre noe annet.

Oppleve noe utenom det vanlige. Begi meg inn i det ukjente.

Oppdage stammer, skjulte skatter.

I mørkeste jungelen.

Det er selvsagt derfor jeg havnet i Bolivia i Sør-Amerika.

- Takk skal du ha. - Bare hyggelig.

Vent! Vær så snill!

Vent!

Du...

Vent!

Takk skal du ha.

- Tusen takk. - Skal jeg ta den?

Takk.

Takk. Takk skal dere ha.

- Beklager det med ryggsekken. - Greit.

- Marcus Stamm. - Yossi Ghinsberg.

- Hyggelig. - I like måte.

Jeg kunne ikke annet enn bli glad i Marcus Stamm.

En sveitsisk lærer med sabbatsår. Med poethjerte og helgensjel.

Jeg hadde aldri møtt noen som ham.

Ikke verst. Jeg sa til foreldrene mine at jeg blir borte i et år.

Men jeg tror ikke at jeg noen gang drar tilbake.

Heldiggris.

- God morgen. - God morgen.

Hun liker deg.

Nei, det er ikke mulig...

Kevin?

Hei! Kevin?

- Herregud! - Kom her!

- Marcus, hvordan er det med deg? - Trodde du dro hjem etter Patagonia.

Jeg bestemte meg for å dra til Cordilleras og ta bilder.

Min venn Yossi Ghinsberg. - Kevin Gale.

- Hyggelig. - I like måte.

Kom her!

Jeg hadde hørt om Kevin Gale.

Han var en legende blant backpackere, hadde vært i hele Sør-Amerika-

og tatt fantastiske bilder.

Jeg visste også at han var bestevennen til Marcus.

Jeg har bare vært i Sør-Amerika i noen måneder.

Hva gjorde du før?

Levde et glamorøst liv på trålere i Alaska.

Høres bra ut.

Så frøs jeg ræva av meg i New York, der jeg losset trailere.

Og så dro jeg til Vegas for å søke lykken.

Hva skjedde?

- Jeg tapte alt. - Ja...

Men du fant denne karen, og det er uvurderlig.

Hvor kommer du fra nå?

Jeg var i Chopicalqui sør i Peru.

Der fotograferte jeg kondorer. Helt fantastisk.

Ekkelt!

Bånnski!

Hva er dette?

Det heter San Pedro.

Hvor lang tid tar det før San Pedro-

- begynner å virke? - Du merker det.

- Ingenting skjer. - Bare vent. Stol på meg.

Jeg føler meg litt svimmel.

Jeg tror det har begynt å virke.

Jeg svever.

"Han hadde en lang natt foran seg-"

- og god tid til å planlegge sitt fremtidige liv.

Han lukket øynene.

"Det tar tid å leve."

"Det tar tid å leve..."

Nydelig.

Jeg burde sende den boka til faren min.

Liker han ikke at du reiser?

Det er ikke det. Han forstår det bare ikke.

Så han syns jeg kaster bort livet mitt.

Jeg leste i ei bok:

"Menneskets siste frihet er å velge sin egen vei."

Ja, det hadde vært herlig.

LA PAZ, 15. OKTOBER 1981

Du må unnskylde ham, han er amerikaner.

Til høyre her.

- Vi vil passe inn? - Det blir artig.

Hei.

God dag.

Er du amerikaner?

Nei.

Ingenting er som jungelen om natta.

Lydene er så levende. Insekter, fugler, alle dyra rundt deg.

Det er som om de skriker til deg. Det er pulserende, elektrisk.

Plutselig blir det stille.

Det er ikke noe der.

Bare du og det du leter etter.

Det vil ikke være noe igjen etter gruvene og misjonærene.

Om én generasjon er alle indianerne borte.

Det siste av den skjulte verden vil være borte. Borte!

Og det er vel det du drømmer om?

Den skjulte verden. Det er derfor du er her.

Yossi, jeg kødder ikke.

Vil dere være som andre turister? Alle kan dra til Machu Pichu.

Men vi kan dra til jungelen og treffe indianere som ingen har sett.

Karl, som jeg traff, kan ta oss med dit.

- Hvordan vet du Karl snakker sant? - Han vasker gull, er venn med indianere.

- Han kan ha diktet det opp. - De kjenner hverandre, er venner.

- De ler sammen. - Du traff ham nettopp!

Han viste meg bilder av seg selv og indianerne.

Han sier elvene der er fulle av gull.

- Hvordan kan du... Maten svir seg. - Ja, det stemmer.

Magisk. Takk.

- Det er sprøyt, Yossi. - Dere kan vel treffe ham?

- Jeg skal. - Du er tent på det.

Jeg skal gjøre det. Dere skal få se at jeg har rett. Avbestill hjemreisen.

Avbestille hjemreisen? Topp!

- Dette er bare dumt, Yossi. - Si at han er gal.

- Marcus har rett. Det er bare piss. - Bare møt ham.

Dette kartet er ubrukelig. 1:500? Det er en vits.

Vi har det der, og her. Jeg navigerer.

Toromona-indianerne er her, ved Rio Colorado Chico.

Vi flyr til Apolo. Så går vi til fots til Asriamas.

Og så tar vi oss til Rio Colorado Chico.

- Tre-fire dager. - Jeg har aldri hørt om de stedene.

Nettopp.

- Du er fotograf? - Ja.

Se her. Du kan ta bilder som du får på trykk i National Geographic.

Så hva sier dere?

Vi betaler ham 50 dollar hver.

Til proviant. Han betaler det tilbake siden, i gull.

- Ja. - Du skulle jo få ham på andre tanker.

Vet det. Jeg har også mine tvil, men...

Karl virker å ha peiling. Og jeg kan ta fantastiske, unike bilder.

Kevin vil dra. Marcus, du må bli med. Det blir et eventyr.

- Ja visst. Greit. - Ja!

Ja!

Dette kommer til å bli dritkult! Ja!

Hvem skal til jungelen?!

Er det nok?

Vi skaffer mer mat i Asriamas. Ingen sulter i jungelen.

- Hva er dette? - Speed. Zippo.

- Får en til å føle seg som Supermann. - Vi trenger bedre kart.

Det fins ikke. Det er ikke kartlagt.

Vi følger bare elva. I jungelen er elva din beste venn.

Dere betaler for dette?

Vi betaler for dette.

Ok. Ingen klokker eller lommebøker.

Karl sier at tid ikke eksisterer i jungelen. Man går seg ikke vill.

- Man sulter ikke i jungelen. - Uovervinnelige.

- Det blir lett. - Ja!

Jeg vil savne alle tingene mine.

Hva er det?

Jeg fikk den av onkel før jeg dro. Han sa den vil beskytte meg.

- Tror du på det? - Kevin...

Hva?

Jeg vet ikke. Jeg vet ikke.

Men han bar den med seg hele livet. Og han overlevde krigen.

Og fangeleirene.

To dager etter at han ga meg den, døde han.

- Ja. - Jeg tror vi har plass til den.

APOLO, 4. NOVEMBER 1981

Dette er verdens siste utpost.

Fremdeles levende, fremdeles vill. Men ikke mye lenger.

Vi liker ikke det ville.

Vi liker ikke det utemmede. Vi er besatt av kontroll.

Så vi har ødelagt hele planeten.

Og vi er stolte fordi vi har skapt dumme nasjonalparker-

med dumme vakter med dumme hatter-

- som skal beskytte det som alt er vekk. Hvorfor?

Vi er redde. Jungelen viser oss hva vi egentlig er. Vi er bare en stor vits.

Vi har tabbet oss ut.

Det kan virke som disse stammene lever i steinalderen.

Men sannheten er at de ligger langt foran oss.

Usynlige. Bortgjemt i Madidi.

Toromona-indianene forstår at de er en del av noe mye større.

De vil ikke ha det vi har. De er smarte.

De er virkelig fri.

Helvete! Få den vekk!

- Hva er det? - Noe traff meg!

- En flaggermus eller noe. - Hvor?

Noe fløy i ansiktet på meg. Jeg trodde jeg ble angrepet.

Ja, det ble du. Av en mordermøll.

Det er farlig her. Vi bør dra tilbake.

Legg dere, gutter.

- Går det bra med deg? - Jeg tror jeg sitter vakt en stund.

Pass opp, morderløvet er tilbake! Det tar deg også, Kevin.

Få det vekk, ellers får du en pinne i ræva.

Fortsett, det blir snart regn.

Regn? Det er ikke en sky på himmelen.

Du sa at regntiden begynner om to uker.

I forhold til regntiden er dette bare duskregn.

- Hvordan visste du at det ble regn? - Jeg vet alt.

- Du kan sikkert snakke med dyr også. - Ja, med aper.

Særlig...

Ikke for nær, da begynner fibrene å brenne, så de går i stykker.

Ingen fare. I morgen skaffer vi ordentlig mat. Den fins der ute.

Den venter på oss.

Det bør være noe godt, paps. Du må jo skaffe mat til dine sultne små.

- Har dere sett Karl? - Han gikk i forveien. Det er ok.

- Faen, Marcus! - Få se. Jeg har med meg ting.

Marcus, slutt! Gå videre.

- Gå. - Vi trenger mer enn én machete.

Karl!

- Tenk om han ikke gikk den veien? - Asriamas ligger ved elva.

- Nei, vi skal vente på ham. - Han kommer ikke tilbake. Kom an!