Last Shoot Out

Veldig til støy, da.

Det er en stor kveld for gutten. Han fikk den jenta han ville ha.

Ja. Etter at vi ble kvitt far hennes.

Gutten skal da ikke i fengsel for å ha drept ei tøyte.

Hun var udugelig. Og så den ynkelige sheriffen.

Han kunne jeg tatt der og da.

Du liker jo ikke regning. Da ville han ikke hatt noen brud.

Nå har han henne i hvert fall.

Og du har tatt deg av gutten siden han ble født.

Han har en kvinne, men aner ikke hva han skal.

Kanskje jeg skulle gi ham noen hint.

Skal en bror overgå den andre?

- Finn frem linjalen. - Jeg burde det.

Vi har en linjal på soverommet.

Der er han jo. En bror, litt nedsylta.

Se på deg.

Kjære Gud, hjelp meg.

Kom.

Jeg leter etter en kvinne. Omtrent så høy, blond, hvit kjole.

- Den vakreste i verden. - Du har mista kona di alt.

- Hvor tror du hun er? - Hva?

Hun gjør seg klar til noe du aldri har gjort.

Hun pynter seg for deg. Se på det sørgelige fjeset.

- Han står der og kysser tre. - Å, Jocelyn, min egen.

Hun vil aldri røre leppene dine.

- Fyllik. Skål. - For Callahan-gutta.

- Gratulerer. - Takk, far.

La oss få i deg litt kaffe.

FEM DAGER SENERE

- Morn. Spiller du på den? - Jepp.

- Hvor skal du? - En venn venter på stasjonen.

Rhykers stasjon? Ditt skal jeg også. Red Linstrom.

Billy Tyson.

Bind hesten til kjerra og sitt på, så jeg har selskap.

Okay.

Billy. Jeg så deg i Mesilla.

Du spilte kort med noen mexicanere og lot dem vinne.

Jeg er fra Tennessee.

- Følger du Mason-Dixon-linjen? - Noen ganger.

Det gjorde jeg også, i din alder.

Så ble jeg sheriff. Det var jeg et par år.

Så slo en ung kvinne klørne i meg. Jeg åpnet en fraktrute.

Måtte forsørge familien.

- Hva med deg? Har du ei jente? - Niks.

Har du ikke lyst til å få deg familie?

- Du liker ikke ansvar? - Niks.

Jeg hadde et par barn som deg. De ville alltid bare ha det gøy.

Hva skal du hos Rhyker?

Jeg skal bare møte en venn ved skysstasjonen.

Godt å ha deg med, okkesom.

Hjelp.

Stans. Hjelp!

Det ser ut som... miss Miller og Sid Callahan.

Jocelyn! Elskling.

Vi gikk glipp av mottakelsen.

- Nå skal du hjem. - Hjelp meg!

- Broren min venter på... - Slipp henne.

Gi deg, gutt. Det er kona til bror min.

- Hun beit hånda mi! - La henne være, sa jeg.

Hør her. Hun blir med meg hjem.

Glem det, Sid.

Hva behager?

- Det der er Billy Tyson. - Billy Tyson?

Han har jeg aldri hørt om.

- Han skyter deg. - Jaså, du?

Sett deg opp på hesten og forsvinn.

Jeg syns du skal komme deg av veien.

Sid, du har det bare i kjeften. Stikk av nå.

Bare pass deg selv, du, gamling.

- Trekker du deg, eller? - Nei, du gjør.

Du kan velge å dø, -

- eller vi kan snakke om Vest-Texas og Bonneville Ranch.

Dette er ikke slutt. Langt ifra. Og vi ses, skatt.

Finn far min.

Møt oss på ranchen. Kom.

Er du okay?

Ja.

Du er okay.

Det er okay.

Rolig.

Du rir en farlig rute.

Du også.

Og jeg har ikke noen svar.

Men det er Jody Callahans kone, og han samler seg eget oppbud.

Ta det rolig. Du er i trygge hender.

Sid har aldri blitt satt på plass før.

Da var det vel på tide.

La oss få henne opp på vognen.

Jeg har noen tepper baki.

Det blir mørkt snart. Vi kan slå leir i skaret, der er det en kilde.

- Jeg henter litt vann til henne. - Og jeg finner mat.

Vi er hos Rhyker i morgen. Kom.

Callahans kommer om noen dager.

Ikke drikk så fort.

Her, hvil deg litt.

Ikke vær bekymret. Det skal gå bra.

Er ikke gamle Callahan her?

Han dro for et par timer siden for å se til Jody på ranchen.

- Hvor er Sid? - Han dro hjem for å skifte.

- Hva faen skjedde der ute? - En unggutt blanda seg. Billy Tyson.

Han har jeg aldri hørt om. Fikk Sid tatt ham?

De så hverandre litt an, til Sid ga jenta en neve i fjeset.

Sid er hissig.

Har du sett en klapperslange ligge og sole seg i fred og ro?

Og så kaster du en stein på den? Sånn er Billy Tyson.

- Hva skjedde da? - Det spisset seg til.

Sid prøvde å trekke først. Billy var raskere.

Sid fikk ikke Colten halvt opp engang, før han fikk se Billys.

Gutten kunne skutt ham på stedet.

Men han lot ham svette. Jeg tror gamle Sid dreit i buksa.

- Hva gjorde du imens? - Jeg ble holdt i sjakk av den gamle.

De er på vei til skysstasjonen ved Wild Horse Flats.

Der har vi jo Hardy. Hold utkikk.

Vi må nok dra tilbake til ranchen og høre hva Callahan vil.

Men jeg tror ikke han vil ha bråk med Rhyker.

- La oss besøke gamlingen. - Kom.

Det var ganske flott gjort av deg.

Du satte livet på spill for henne.

Vi er på vei til Rhykers stasjon.

Skal du møte vennen din der?

Han er nok ikke der.

Blir du med oss likevel?

Okay. Vi får ta oss av henne.

Hei, solstråle. Nå må du opp.

Du trenger visst en drink. Jeg gjør, i hvert fall.

- Her. - Takk.

Det er nok vann. Ellers blir du uvel.

- Hvor lenge har du vært her ute? - Nesten en uke.

Hesten kastet meg av for to dager siden, og jeg var uten mat og drikke.

Det høres hardt ut. Hvor skal du?

Jeg har en onkel i St. Louis.

Vi får deg på en postvogn hos Rhyker.

Kan jeg betale når jeg er i St. Louis?

Det trenger du ikke tenke på.

Jeg har masse varer til Rhyker her. Jeg skal finne klær til deg.

Hopp ned.

- Håper det passer. Det vil kle deg. - Takk.

Gå borti der og kle deg. Billy og jeg setter opp leir imens.

Det er den jenta jeg husker.

Far din var sheriff i Three Wells. Du var ofte på kontoret.

Her, ta litt kaffe. Den er nok kald, men den fukter ganen.

- Takk. - Så du giftet deg med en Callahan?

Det er en barsk familie. Jeg hører de dro fra Texas hals over hode.

Jody sa rangerne var etter dem på grunn av svimerket deres.

Så de solgte ranchen sin og flyttet opp hit med kveget.

Jody er yngre enn brødrene, så de gir ham alt han peker på.

Meg også, åpenbart.

- Var det ikke syv brødre? - Jo.

Tre av dem døde i krigen, og to ble skutt i Texas etter krigen.

Av nybyggere, sa Jody.

- Vest-Texas? - Jeg vet ikke.

Mor døde for mange år siden, og for et par måneder siden -

ble far skutt midt på natten.

Jeg var veldig ensom, og Jody var veldig snill.

Vi ble viet for en uke siden, i kirken.

Det var mottakelse samme kveld på Callahans ranch.

Alle drakk for mye.

Der er han jo.

- Mine herrer. - Han må få noen hint.

Skål for det. Velkommen i klubben.

Jeg var varm, og jeg var sliten.

Det var bråk og mange mennesker. Jeg fikk ikke puste.

Jeg gikk ut for å få litt frisk luft.

- Er det ikke mye bråk? - Jo.

Jeg hørte dem.

Det er en stor kveld for gutten. Han fikk den jenta han ville ha.

- Etter at vi ble kvitt faren hennes. - Det var Sid og mr. Callahan...

De sa at de drepte faren min så Jody kunne gifte seg med meg.

De ville ikke at han skulle arrestere Jody for mord.

Han skal da ikke i fengsel for å ha drept ei tøyte.

- "Tøyte", sa de. - Hun var ynkelig.

Jeg var for redd til å gå inn igjen.

Du kan få dem arrestert og hengt.

De sa det var Sid som skjøt far, men de vil ikke tro meg.

Det er mitt ord mot deres, og de vil benekte alt. Men det er sannheten!

Jeg tok en hest med en feltflaske og et teppe og red vekk.

- Hvor ville du dra? - Nordover til postruta.

Men jeg gikk meg vill i fjellet.

Jeg endte til fots uten mat og vann.

De vet sikkert at vi er på vei til Rhyker.

- Og nå har jeg fått dere to i knipe. - Ikke vær redd.

Vi er trygge hos Rhyker. Han er en god mann. Og tøff.

Kona hans er apasje. Hun er barsk. Hun lar ikke skje noe med deg.

Takk.

Og takk for kjolen. Den vil alltid være yndlingskjolen min.

- Det var modig av deg. - Han er ung. De er ikke for kvikke.

- Mener han dette er min skyld? - Overhodet ikke.

Han bærer på sin egen ulykke, hva den enn er.

Han ville så inderlig drepe Sid at knokene hans ble helt hvite.

Da Sid slo deg, ble det for mye for Billy.

Det var mer enn det.

Han så ut som en venstrehendt.

Men jeg er takknemlig uansett.

Du skal aldri tilbake til Callahan-folkene.

Du er sammen med oss nå.

TO DAGER SENERE

Det er en postvogn på vei!

Ptroo!

Dette er en skandale.

Du sto først i køen da de delte ut tunger, mr. Potts.