The Craft: Legacy

-I dag er dagen. -Jepp.

-Det føles bra denne gangen. -Vi tre hekser herjer.

Hvorfor prøver vi uten en fjerde?

Der var hun i gang.

-Hva? Det har gått to år. -Kanskje vi ikke trenger en fjerde.

Man trenger fire.

-Hver halvmåne er et element. -Ok.

Nord, sør, øst, vest.

Jeg vil stoppe tiden.

Det går ikke, selv med en fjerde.

-Det er på bordet, Frankie. -Vent, ellers tenner du på noe.

-Det brenner allerede. -Greit.

Jeg elsker denne.

-Greit. -Ikke slukk.

-Jeg må. Vi må starte ritualet. -Fjæren din.

Pass på, Frankie. Du tenner alltid på ting.

-Ikke denne gangen. -Er dere klare?

Slik natten mottar lyset og havet tiltrekker deg,-

vil jeg vokse med deg fra ny til full.

Jeg tilkaller åndene fra nord,-

-jordens og kroppens ånd, skittens ånd.

Velsigne deg.

Jeg tilkaller åndene fra øst, luftens ånd,-

-nye begynnelsers ånd, pustens ånd.

Velsigne deg.

Jeg tilkaller åndene fra sør, ildens og viljens ånd, varmens ånd.

Velsigne deg.

Tabby, kan du late som om du ikke tilkalte-

åndene fra sør og ta åndene fra vest?

Hva? Nei. Det er teit. Jeg har tatt mine.

Noen må gjøre det. Ellers fungerer det ikke.

For å være ærlig-

har åndene fra vest ødelagt en stund nå,-

så la oss bare droppe dem.

Hun har et poeng. Og det begynner med øst.

-Øst, sør, vest... -Ok.

Derfor blir det bare grunnleggende magi. Vi har aldri hatt en fjerde.

Hvor mange ganger har vi prøvd på telepati?

Herregud!

Du er besatt av telepati!

Les boken.

"Det er forseglet og lett-

når fire hjørner møtes i ett."

Vent.

-Fy faen! -Fy faen!

-Det er låta di! Da gjør vi det. -Ja!

Fy faen. Du kan teksten.

Beklager.

Jenta mi.

Nei, bare gråt.

Få det ut.

Kjære, jeg...

Jeg forstår. Det er...

Det er jo merkelig.

Det er så mye følelser.

Jeg dør. Du må fikse sminken min når vi kommer frem.

-Ok. -Det er...

Jeg fikser det.

-Men... -Skru opp igjen.

-Hvordan ser øyenbrynene ut? -Kjempeflotte.

Ok.

Ok.

-Du er vakker. -Jøss.

Du er det.

Ok. Jeg er det.

-Klar? -Jeg er nervøs.

-Ja. -Ok.

Ok. Faen.

Nå gjør vi det.

Ok.

Ok.

Hallo.

-Hei. -Hei.

-Hei. -Dere kom trygt frem.

Ja, det... Herregud.

Er det en annen del av deg jeg ser? Hei, Lily.

Endelig kom dere.

Hyggelig å se deg igjen.

Sist gang var jo hos dere, så nå er jeg på hjemmebane.

Det er en sportsmetafor.

-En analogi. -Å ja. Jeg skjønner.

-Jeg skjønner. -Pappahumor. Skyldig.

-Kult kamera. -Takk.

-Ja, ikke sant? -La oss ta et bilde.

-For å huske øyeblikket. -God idé.

-Får jeg? -Ok.

-Den er ikke til selfier, men... -Hvordan...?

-Bare... -Oi. Analogt.

Jeg liker det. Gammeldags.

Klare?

Greit. Kom inn og hils på guttene.

-De gleder seg. -Ja.

Jeg tror til og med de badet.

Ok.

-Dette er Isaiah. -Hei.

-Jacob. -Hei.

Og Abe.

Hei.

-Hva pokker? -Gi Lily den beste plassen.

Flytt deg.

-Flytt deg, Isiah! -Kutt ut!

Flytt deg.

Ro dere ned.

En liten fugl sa til meg at du likte myntesjokolade.

-Takk. -Ikke sant, lille fugl?

Min vakre lille fugl.

Æsj, pappa.

-Hei. -Hei.

Fint rom.

Går det bra?

Ja.

Hva tenker du om skolen i morgen?

Gleder du deg? Du kan få nye venner.

Det impliserer at jeg hadde gamle venner.

Det er dorker overalt.

Mamma. Det er ikke snilt.

-Unnskyld. -Det heter duster.

Duster? Jeg tenkte på drittsekker.

Bare husk hva jeg alltid sier.

Kraften din utgjør forskjellen.

-Ok, nå skal jeg pakke ut. -Ok.

-Glad i deg. -Glad i deg.

Takk for at du er så kul...

-Mamma. -...når det gjelder dette.

-Det gikk så fort. -Jeg dømmer deg ikke, mamma.

Jeg har ikke hatt så god kontakt med noen på lenge,-

og det føles så bra å ha noen å...

Jeg skjønner.

-Hvil deg litt nå, jenta mi. -Ok.

-Glad i deg. -Glad i deg.

-Kjempeglad i deg. -Glad i deg.

Hva skjer?

Kule sko.

Takk.

Ha en fin første dag.

Takk.

Jeg vet hvorfor burfuglen synger

Med ødelagt vinge og såret bryst...

Han kan slå mot sprinklene og bli fri

Men en bønn fra dypet av sitt hjerte

Men en bønn som sender ham mot himmelen

Jeg vet hvorfor burfuglen synger!

Denne uken skal vi lese kapittel én til fire-

av Maya Angelous viktige selvbiografi,-

som har tatt tittelen...

Ser dere dette?

-Timmy. -Beklager.

-Hva foregår? -Hei.

Jeg tror du mistet noe.

Å, du store.

-Det er superekkelt. -Kan vi roe oss ned, takk?

Kom igjen.

-Jacob. -Det er som et åsted eller noe.

-Hei. -Det holder. Ro dere ned.

Hallo?

Jeg tror hun er her inne.

Hallo?

Det skjer med alle. Timmy er bare en dust.

Ikke sløs en tåre på ham. Du er ikke alene.

Han har fått alle til å gråte.

Dessuten blør du skikkelig, og det er noe å feire.

-Frankie. -Hva? Jeg sier det bare.

Tante Rød er på besøk.

Vi tok med noen shorts.

Jeg brukte dem i gymmen, men de passer nok.

Ok, jeg sender dem inn under døra.

Takk.

Du kan godt sitte hos oss.

Ikke at noen vil sitte hos oss.

Takk, folkens.

-Herregud. Så han på deg? -Rolig, jenta mi.

Frankie har vært forelsket i Jacob siden femte klasse.

Hva?

Nei.

-Nei. -Han er liksom broren min.

-Hva for noe? -Stebror.

Eller kommende stebror.

Beklager, jeg har kramper.

-Skjønner. -Samme her.

Aner ikke.

Hva?

Vi bør henge etter skolen denne uken.

-Ja. -Ja.

Ok.

Mamma?

Hallo?

Adam Harrison går til kjernen av maskulinitetskrisen.

HELLIGE MASKULINITET

Ut!

Herregud.

-Vil du ha en slurk? -Greit.

-Mamma! -Jeg klarer ikke å styre meg.

Kjempegodt. Ok.

Vis meg trinnene dine.

Du store.

Så søtt.

Hei.

Hva er det?

Jeg måtte se på noen papirer fra skolen, men du kjenner meg.

Jeg legger alt i en skoeske, og det blir umulig å finne.