Homeland

Tidligere i Homeland...

Jeg står her fordi det i går ble lagt ut en video

som spredde ondsinnede rykter om min døde sønn.

Du vil bli tiltalt, for i min regjering

har sannhet en verdi, og der hører ikke du hjemme.

Folk hater deg, president.

Ingen skjuler det. De er virkelig rasende.

Gå ikke til krig mot din egen sikkerhetsinstitusjon.

Den krigen vinner du ikke.

Keane er snart ferdig. Hva pokker driver du med?

Jeg gjør ikke noe som helst, Dar.

Plutselig styrer McClendon et nytt lag

som skal beskytte presidenten?

Alle enheter, målet er på vei opp rampen.

Klarert. Klart for engasjement.

Skyt!

Tilbake!

Så hun overlevde et attentat. Jeg har skjønt det.

Det er ikke en konstitusjonell krise vi driver mot.

Det vi er på vei mot, er borgerkrig.

Har hun ikke rett til å vite hvor dypt denne konspirasjonen gikk?

Jeg skal ikke lyve for dere. Reformer er på vei,

men ingen utrensinger, lojalitetseder eller enveisbilletter til Gulag.

Det kan jeg forsikre dere om.

Ser dere dette?

Du er arrestert. Åpne døren og kom ut.

Alle som ble brakt inn i dag, var knyttet til sammensvergelsen.

Brakt inn? Hvorfor sier du brakt inn? De ble arrestert,

uten skjellig grunn, såvidt jeg forstår.

Faktisk har vi to notat

fra justisdepartementet her.

David, dere sendte meg ut dit for personlig å forsikre folk

om at dette aldri ville skje. Dere brukte meg.

Ja, det gjorde vi.

President, jeg må snakke med deg. Det er viktig.

Kan du høre meg?

Uskyldige mennesker blir arrestert i ditt navn.

Du må stoppe det. Vær så snill, ikke la dem gjøre dette.

Du kan ikke tillate dette.

President!

Justisdepartementet tok i dag ut tiltale

mot Jonathan Cleary, en reporter for The Post.

Cleary er anklagd for å ha publisert hemmelighetsstemplet informasjon

om etterforskningen av den fengslede utenriksminister

Virginia Sutter.

Sutter er en av over 200 personer som ble varetektsfengslet

under etterforskningen av angrepet på president Keane,

ni dager før innsettelsen hennes.

Eggene er varme.

Du trenger ikke gjøre dette hver dag.

Jeg vil det.

Hva skal hun ellers gjøre? Hun har jo ikke jobb.

Hun ble sparket av en gruppe som fengsler liberale tenkere.

- Kalkunbacon. - Akkurat som Stalin.

Ok...

Det var ikke jeg som begynte.

Skolen tar dem med på enda en "Løslat de 200" -marsj.

Du burde bli med.

Hvorfor ikke?

Hva tror du skjer når jeg forteller skattesjefen

at jeg dropper jobben så jeg kan gå på en anti-administrasjons-marsj?

Kanskje han respekterer deg for at du bryr deg om grunnloven.

At du har en ryggrad.

- Josie. - Ikke si slikt.

Kan jeg få spise frokosten før vi begynner på temaet

at jeg er en stilletidende medskyldig?

Vi skulle blitt i Roma.

Teo sier han er flau over å si at han har en amerikansk kjæreste.

Teo bør finne seg en italiensk jente på sin egen alder.

Franny-jenta, klar til avgang?

- Jepp. - Kom igjen.

Nå drar vi.

Hendene.

Ha en fin dag, ok?

- Ja. - Elsker deg.

Takk.

Ok, la oss dra.

Hun hater i det minste ham mer enn meg.

Kanskje det hjalp hvis du sluttet å kalle Keane fascist.

Hun er fascist.

Saul Berenson er fremdeles fengslet.

Ja, det er ille. Jeg vet det.

Alle synes det er ille, men...

Hva?

Bill blir behandlet som skabb på jobben.

Det ville vært fint om han kunne få en pause hjemme.

Fikk ikke han jobben

til en haug med folk fra skattevesenet som også sitter fengslet?

Han liker ikke presidenten noe mer enn deg,

men det var krise.

Og han steppet inn. Takk Gud.

Ja, det gjorde han. Noen døtre ville vært stolt.

Noen mødre ville synes det var gøy

at den 16 år gamle datteren var politisk engasjert.

Ja? Hva mer skal du belære meg om morsrollen?

Ok.

Jeg mente det ikke slik.

Jeg har et intervju i dag.

Jeg vil ikke gå deg på nervene.

Ok?

På Brookings.

Det er jo flott. Ikke at det haster, men...

Jeg tror du ville hatt det bedre...

Jeg vet det.

Du laget mat. Jeg vasker opp.

Sikker?

Ja. Bare gå.

Pokker.

WASHINGTON MARINEBASE STRAFFEUTMÅLING

Medlemmer av denne domstol, USAs president.

Vær så god, sitt.

General McClendon, du kan sette deg.

Ja, sir.

President.

Du synes kanskje det er vanskelig å forstå, McClendon,

men dette handler ikke om deg lenger.

Rettsaken er over. Din skyld er et faktum.

Takket være dommer Randolph og de som sitter i dette panelet,

har rettferdigheten seiret.

Nei, jeg sitter ikke her på grunn av deg.

Jeg sitter her på vegne av det landet du sverget på å beskytte

hver gang du iførte deg den uniformen.

Jeg sitter her på vegne av de seks familiene her i denne rettsalen

som alle har mistet sine kjære til de kulene og bombene

du slapp løs i New Yorks gater.

Mord, planlegging av mord, oppvigleri.

Vi henretter folk for det i dette landet, McClendon,

og om det høres strengt ut, får det bare være.

For det som ble angrepet den dagen,

var ikke bare meg eller presidentembetet,

men selve demokratiet vårt.

Jeg vet ikke helt om et direkte angrep var det beste trekket.

Han utfordret meg helt åpenlyst. Hva skulle jeg ellers gjøre?

Du kunne holdt deg til manus.

Jeg måtte svare.

Senator Paley var på CNB i morges.

Han kalte lederstilen din

"truende" og "autoritær."

- Ingen er i tvil om hvor tøff du er. - Bra.

Noe som gjør det til et ypperlig tidspunkt

å roe ned litt,

ikke gasse på.

Ikke enda.

- Elisabeth... - Ikke enda, sa jeg.

Kan jeg gi en rask oppdatering?

Selvsagt.

Paley-utvalget skal snart komme med de første stevningene

til staben i Det Hvite Hus, inkludert meg.

Jeg vet det, David.

Det snakkes om en spesiell aktor.

Det vet jeg også.

Jeg blir forsøkt myrdet,

og så er jeg under etterforskning?

Fordi vi varetektsfengslet over 200 av de beste vennene og naboene deres.

- Ja. Med en pokker så god grunn. - Holdt på dem i to måneder.

Noen ville kalle det brudd på sivile rettigheter.

Det var den andre tanken. Send en melding.

Kødd aldri mer med oss.

Den beskjeden har de nok alt fått.

Det vil vise seg, ikke sant?

Når juryen er tilbake med passende straff.

Det vil de.

Det bør de.

Vel?

Det sitter fremdeles noen fast i en av bilene.

Det går et par timer til før de åpner veien.

- Et par timer? - Jepp.

Hørte du det, Brett?

Ja. Hva i helvete gjør vi nå?

Klokken er allerede 12.30.

Vi avlyser ikke sendingen, iallfall.

Vi har ikke så mye valg.

"Seks dager i uken, uansett omstendigheter."

Det var løftet mitt. Jeg svikter ikke folket.

De forstår. Vi har vært på flukt i nesten to måneder,

og har ikke avlyst sendinger ennå.

Jeg så noen hus lenger bak. Vi kan jo banke på dører.

Det er ikke mange her på denne tiden av året, O'Keefe.

Kan vi ikke bare gjøre det på iPhonen din?

Selv om jeg hadde hatt et bra signal, noe jeg ikke har,

kunne jeg ikke garantert sikkerheten på forbindelsen.

Kan du ikke bare være litt fornuftig, for en gangs skyld?

- Ok, avlys sendingen. - Takk.

Så ringer du blåjakkene. Jeg melder meg selv.

Du kan påstå det ikke betyr noe med én sending,

men sannheten er at den kan være min siste.

Vi er i ferd med å få presset ut presidenten.

Gud hjelpe oss om vi ikke får tatt henne nå.

Det ligger en by i nærheten. Buckminster. Bare en dal unna.

- Hvor langt? - 20 minutter.

Nå snakker vi.

Bare vesken.

Selvsagt.

Vær så god.

Takk.

KJØKKENET. TO MIN. VIKTIG.

Vi kan ikke gjøre dette i dag. Vi har ikke tid.

Fem minutter. Enda mindre.

Kjennskapen din var uvurderlig. Det sa senatoren selv.

Dette handler om han som gav meg...