Οι πρώτες 200 γραμμές.
Jeg heter Richard.
Så hva mer trenger du å vite?
Ting om familien min og hvor jeg er fra?
Ingenting av det betyr noe.
Ikke når du har krysset havet og frigjort deg selv,
på leting etter noe vakrere, noe mer spennende,
og ja, jeg må innrømme, noe farligere.
Så etter 18 timer i et fly,
tre dumme filmer, to plastmåltider, seks øl og overhodet ingen søvn,
lander jeg tilslutt... i Bangkok.
Vil du dra til fossen? Flytende marked! 1.500.
Billig for deg! Kom igjen!
Hei! Trenger du et sted å bo?
- Jeg finner et sted selv, takk. - Hva vil du ha, mann?
og dette er det. Bangkok.
Gøy-by.
Innfallsport til Sørøst-Asia.
Hvor dollars og Deutschmarks omgjøres til forfalskede klokker og ekte arr.
Gøy! Gutt! Jente! Pule! Ikke noe problem!
- Det er hit de sultne kommer for mat. - Vil du drikke slangeblod?
Vent et øyeblikk. Sa du slangeblod?
Åh, ja!
- Nei, takk. - Hva er galt med slangeblod?
- Jeg bare liker ikke tanken på det. - Kanskje du er redd.
- Redd for noe nytt. - Jeg bare liker ikke tanken på det.
Som alle turister! Dere vil ha det trygt.
Akkurat som i Amerika!
Så takk aldri nei til en invitasjon.
Motstå aldri det ukjente.
Vær alltid høflig.
Herrer,
det var utmerket.
Og bli aldri for lenge.
Hold sinnet åpent og sug inn erfaringen.
Og hvis det gjør vondt,
er det trolig verdt det.
God kveld.
Har dere et ledig rom?
Den eneste nedturen er at alle har samme idé.
Vi reiser alle tusenvis av kilometer
bare for å se TV og ta inn et sted med all komforten hjemmefra.
Og du må spørre deg selv...
vi skal ha ryddet dette stedet på en blunk, så bekymre deg ikke!
..hva er vitsen med det?
Takk.
God natt.
Når det gjelder å reise alene,
gi faen!
Hvis det er sånn det må være, så er det sånn det er.
Alle fornøyde?
Alle har det gøy?
Faen ta dere! Faen ta dere!
- Vær snill å hold kjeft, OK? - Jævla parasitter!
Viruser!
Det er faens storartet! Kreftsvulster!
Jævla kreftsvulster!
En stor, fet Charlie som spiser opp hele jævla verden!
Hei!
Hei, du!
- Har du noe å røyke? - Nei, jeg har ikke noe å røyke!
Ikke noe problem, kamerat, for...
..jeg har masse av de jævla sakene.
Forstår du hva jeg sier?
Nei, det gjør du ikke.
Nei, du har rett. Det gjør jeg ikke.
Det var bedre!
Takk.
Det var stranden. Skjønner du?
Stranden. Den var for vakker.
For mye inntak, for mye sansning. Jeg prøver å kontrollere det,
men det kommer bare rennende ut.
Du forstår...
hun er på en øy.
Og øya er perfekt.
Jeg mener virkelig perfeksjon her.
Jeg snakker ikke om..."Åh, det er fint."
Dette er de virkelige sakene, OK?
Det er perfekt.
Ser du, det er som en lagune.
Du vet, en tidevannslagune.
Omringet av klipper.
Helt jævla hemmelig, helt jævla...
..forbudt.
Og ingen kan noensinne, noensinne,
noensinne dra dit. Noensinne.
Men noen få folk dro, en gang i tiden.
Menn og kvinner med idealer. Forstår du?
Jeg snakker ikke bare om de vanlige jævla reiseidiotene.
Tror du på det stedet?
Nei.
Men jeg regner med at du skal si at jeg bør, ikke sant?
Det spiller ingen faens rolle hva jeg mener lenger.
Det er opp til deg.
Idealer, hæ?
Vi var bare faens parasitter!
Store, fete Charlie!
Du skjønner, jeg var den som prøvde å finne botemiddelet.
Tilveiebringer av botemiddelet.
Jeg sa til dem: "Dere må dra."
"Dere må dra fra dette stedet."
Men de ville ikke høre etter.
Ikke for å fornærme, men...
..du er ødelagt i hodet, ikke sant?
Her, Richard.
Hyggelig å kjenne deg, mann.
Ja. Like måte.
Forsiktig! Elektrisitet!
- Frue! - Kul'n, mann!
Ingen fare!
Hei! Mann.
Det er et brev til deg.
- Et hva? - Brev på døra di.
Ikke faens mulig!
Vet du...
Hallo?
Du håper
og du drømmer,
men du tror aldri at noe skal hende for deg.
Ikke slik som på film.
Og når det faktisk gjør det,
vil du at det skal føles annerledes.
Mer rått.
Mer virkelig.
Jeg ventet på at det skulle slå meg.
Men det ville bare ikke skje.
Navn Mr Daffy Duck.
Fødested: Aldri Aldri Land.
Kommer til å lage krøll i papirarbeidet.
Politiet var sinte fordi han reiste med falskt pass.
Kom igjen, underskriv erklæringen.
Det er OK.
- Det bare står at han kuttet håndleddene - allerede død da du fant ham.
Men de spurte meg ikke om kartet, så...
Ikke noe problem.
Jeg fortalte dem ikke.
Ha en god dag.
Lykke til!
Unnskyld meg.
Hør her. Jeg mener,
det kan hende den øya ikke eksisterer.
Selv om den gjør, vet jeg ikke om vi kan komme oss dit eller ikke.
Jeg bare lurte på om dere ville bli med meg. Det er alt.
Hei! Vil du bli med på tur?
Eh.. en reise?
Med kjæresten din og jeg? Jeg mener, dere to og jeg. Sammen.
Jeg snakker om den hemmelige øya...
Jeg føler at alle prøver å gjøre noe annerledes, men...
..du ender alltid opp med å gjøre det samme.
Jeg hadde absolutt ingen anelse om hvordan jeg skulle komme meg dit.
Men Étienne,
det må jeg si, var storartet.
Jeg mener, han organiserte hele greia - billetter,
rutetabeller, hele jævla reisen.
Bangkok til Surat Thani. Surat Thani til Na Thon.
Na Thon til Chaweng.
800 km på 24 timer, for under 400 baht.
Tro meg, det er en veldig god pris.
Vi var på vei mot det store ukjente.
Men for å komme dit, måtte vi følge den vanlige turistruten.
Det er ordnet. I morgen tidlig. 1800 baht.
Storartet. Bra jobba.
Det er et problem. Han vil ikke ta oss til øya.
Den er i nasjonalparken og det er forbudt å dra dit. Men...
..vi har lov til å dra til denne og være der i én natt.
Ja. Nei, se, det er ikke den riktige.
Ja, jeg vet det.
Greit. Men hvordan kommer vi fra der til der?
- Vi svømmer. - Vi svømmer?
Ja. Vi forlater ryggsekkene på denne øya og så svømmer vi.
- Du kan svømme, ikke sant, Richard? - Selvfølgelig kan jeg svømme.
- Så ikke noe problem. - Så hvor langt er det?
Jeg vet ikke. En eller to kilometer.
- Kult. Ikke langt i det hele tatt. - Hold opp, Richard. Det blir verdt det.
Et eventyr. Og bare oss tre.
"Kan du svømme?"
"Jeg kan svømme! Åh, ja!
Jeg er fransk og jeg har den pene kjæresten, også! Hah!"
Storartet!
- For faen! - Låst ute, eller?
Mistet nøkkelen?
- Pokker! - Ja, pokker!
Så, vil du ha en øl eller noe?
Du har det bedre uten henne.
Sammy, hvordan faen skulle du vite det?
Du har aldri truffet henne engang!
Jeg prøver bare å hjelpe fyren gjennom de mørke stundene.
- Det er ikke noe problem. - Hører du, Zeph?
- Det er ikke noe problem. - Bytt det jævla samtaleemnet.
OK. La oss snakke om hvordan du står en time foran speilet hver dag.
Åh, den er bra. Kjenner du denne fyren? Han liker å tørke seg i ræva med løv.
Han tror han er en slags jungelkommando. Det banner jeg på!
- Ja da, ja da. - Faen!
Jeg antar du kjenner historien om the Kentucky fried mouse.
Ja.
Dame tar en bit av et kyllinglår og det viser seg å være en mus. Sant?
Det er en vandrehistorie.
Nettopp. Det skjedde alltid med en venn av en venn av noen andre.
Så?
Jeg tror det går en slik vandrehistorie rundt omkring er for øyeblikket.
Om en strand.
No comments yet. Be the first to leave one.