Homeland

Tidligere i Homeland...

Et utvalg av åtte generaler og fire admiraler

dømte handlingen hans til ikke å være alvorlig nok for dødsstraff.

Synes du ikke det er et problem for vår fremgang?

Er dette ham?

- Hva sa hun til deg? - Ingenting.

Jeg har ikke fortalt ham noen ting.

Hun sa du var klar for å vitne.

Ingen skal vitne.

Dette er Brett O'Keefe. Velkommen til dag 52 med motstand.

Slapp av, Mr. O'Keefe. Du er ikke arrestert.

Du sa: "Sett landet først."

Jeg tilbyr deg en mulighet til å gjøre nettopp det.

Jobb, mener du?

Hvordan høres nasjonal sikkerhetsrådgiver ut?

Du har 320 000 i kredittkortgjeld,

og en mengde alias.

Du har ingen jobb.

Vær så snill, si at du innser vi snakket om dette før.

Herregud! Ikke alle innslag av ikke-typisk oppførsel

koker ned til hypomani.

Beklager, sir.

Presidenten ba om sjekk av avlytting, hjemme og på kontoret.

Kom dere til helvete ut av huset mitt.

Var den ordren tydelig?

DET ER OPPE. BLE FORSTYRRET, MEN RAKK 5 ROM.

Han reddet livene våre.

Ja.

Hva var navnet hans?

Carrie, du er ikke deg selv.

Du har ikke min diagnose.

Jeg håndterer det.

Jeg har håndtert det siden jeg var 22.

Hun sa ingen på jobb måtte få vite det.

Hun er bipolar.

Stemningen i landet er ikke god.

Borger... krig!

President, vær så snill! Du må stoppe dette!

Det blir bare verre.

Finnes det ingen grenser?

Latterlige løgner og anklager.

Det hvite hus er i kriseberedskap.

Jeg snakker om informasjonskrig.

Landet vårt er angrepet.

Det er på tide å sette foten ned!

Jeg sverget på å beskytte det.

Se på meg som et lys fra oven,

et fyrtårn som styrer dere klar for skjærene.

En amerikansk helt døde i går kveld.

Jamie McClendon, en tre-stjerners general.

Et tidlig offer i revolusjonen vår.

Han vil ikke bli det siste.

De sier han døde av et hjerteinfarkt.

SANNHETENS ØYEBLIKK

At han bare falt om og døde.

Så ingenting kunne gjøres.

Et hjerteinfarkt.

Denne marinesoldaten,

som fullførte seks oppdrag i Afghanistan og Irak

uten så mye som en forkjølelse.

Et hjerteinfarkt.

Denne naturens kraft, som løp fra halvparten så gamle rekrutter,

falt bare om og døde.

Det er det de vil vi skal tro.

Selv om fengselsbetjenten, som var ansvarlig for sikkerheten hans,

vokste opp i samme nabolag som presidentens stabssjef.

Det stemmer.

David Wellington og fengselsbetjenten vokste opp sammen,

men hjertet til generalen, det bare...

Gav opp.

Forventer dere vi skal tro på det?

Virkelig?

Presidenten ba om dødsstraff,

men juryen sa nei,

men denne Hitler-utgaven i det hvite hus

vil ikke bli motsagt!

Den eneste måten å stoppe denne volden mot oss,

den løgnaktige volden,

er å kjempe tilbake med never knyttet av sannhet!

Hvordan skjedde det?

Han hadde visst et hjerteinfarkt.

Uflaks, rett og slett?

Brett O'Keefe sier en av fengselsbetjentene

er en barndomsvenn av Mr. Wellington.

Er det sant?

Vi har ikke kunnet bekrefte det.

Det er sludder, selvsagt.

Det kan være, men O'Keefe har i det minste en forklaring på hva som skjedde,

hvilket vi ikke har.

For selv ikke jeg tror at en dekorert soldat med utmerket helse

plutselig faller død om av hjerteinfarkt

idet han sette bena i et fengsel.

Kan ikke dere ta kontakt igjen

når dere faktisk har noe å komme med?

President.

Du burde ikke lytte til O'Keefe.

Det at jeg lytter til O'Keefe, er ikke problemet.

Det er det, dersom du tror jeg brukte noen jeg kjente

i tredje klasse for å ta livet av McClendon.

Jeg tror ikke det. De der ute tror det.

For det er det O'Keefe forteller dem.

Vet du hva vi må gjøre?

- Endre... - Endre snakket.

Ja, du gjentar det stadig vekk.

Jeg har en idé.

Den involverer Saul Berenson og 200 andre.

En masseløslatelse.

Så de kan fortsette komplottet mot meg.

De fleste var ikke i nærheten av det.

De fleste har ikke blitt skikkelig avhørt enda.

Etter to måneder, er det vårt ansvar.

Å løslate dem ville vise tillit.

Burde ikke noen vise meg tillit?

Det skjer ikke. Det er poenget.

Så lenge alle i denne byen har en venn,

kollega eller et forbanna familiemedlem bak lås og slå,

vil ingen samarbeide med deg.

Ting vil bare bli verre.

Enten løslater du dem...

Eller så?

Hva da, David?

Løslat dem, eller gjør deg klar til å arrestere hele byen.

For det er ikke bare Brett O'Keefe som er ute etter deg lenger.

Alle er det.

Det var sprøtt.

Akkurat da jeg kalte henne Hitler for tiende gang,

følte jeg at jeg forlot kroppen

og svevde opp til den krukken med fersken der.

Brett.

Hei!

Tusen takk!

Tusen takk.

"En knytteneve av sannhet."

Jeg liker den.

Det gjør jeg også. Derfor stjal jeg den.

Du store!

Amerika.

Ja, sir.

Det første slaget i borgerkrigen utspilte seg der borte.

Åtte kilometer bak trærne.

- Philippi. - Philippi?

Jeg har lært det var Fort Sumter, ute ved kysten.

Dette var det første slaget på land.

Den 3. juni 1861.

Guvernøren i Virginia visste ikke hvilken side han var på.

Det hersket forvirring hos folket.

Mindre forvirring i disse dager, vil jeg si.

Takket være deg.

Nei, jeg mener det.

Vis ham den, J.J.

Kom igjen, vis ham den.

"Opprører."

Gjør opprør.

Det er meg, for pokker.

Jeg er ikke fullstendig bortreist. Det vet jeg.

At jeg involverte niesen min, var en stor svikt i dømmekraften.

Men jeg hadde ingen alternativer,

og helt ærlig var situasjonen så spesiell

at jeg nesten kan garantere at det ikke skjer igjen.

Og hva er dette, det du holder på med?

Det var et møte

som måtte flyttes i siste liten.

Hva med kredittkort-gjelden?

Var ikke det en litt brå overgang?

Jeg prøver bare å få hele bildet.

Du bor hos søsteren din.

Du har et sted å bo, men likevel

sjekket du inn på to dyre hotell,

og grunnen vet jeg ikke.

Kan du forklare det?

Du snakker tydeligvis med søsteren min.

Hvorfor ikke spørre henne selv?

Jeg har snakket med henne, ja.

Hun er bekymret for deg.

På grunn av kredittkortene?

Nei, ikke bare det.

Hun sa du har mistet noen.

At en venn av deg,

kanskje din beste venn, døde på voldsomt vis rett foran øynene dine.

Ja.

Vet du hva? Han ville forstått hva jeg driver med.

Han sviktet meg aldri. Aldri.

Han ville støttet meg nå.

Han ville skjønt det.

Skjønt hva da?

Landet vårt er i fare,

og jeg har fått i oppdrag å beskytte det.

Det er ikke noe jeg kan gjøre hvis og når jeg føler for det.

Jeg har sverget,

akkurat som min venn, på å gjøre

mitt beste for å hjelpe landet mitt.

Og det er det jeg gjør.

Det min søster ikke forstår,

er at jeg gjør fremskritt.

Ok.

Ok.

La meg spørre deg,

hvordan oppfatter du selv det du sier?

Som en sannhet.

Og?