Open Range

Tror du uværet kommer denne veien?

- Kanskje. - Vi får slå leir for kvelden.

Kom, Tig.

Der setter det i gang.

Det er visst et skikkelig uvær.

Ser du dyrene?

Ser dem ikke, hører dem ikke. Har du sett så dårlig vær før?

Ikke siden Noa og syndfloden.

Du vet vel det, du som var der.

- Hva sa du? - "Du vet vel det, du som var der."

Selv ikke da var det så vått. Én ting er sikkert:

Noa hørte ikke så mye tull fra dem han hadde om bord.

Best å spise litt. Mose?

- Du...! Gjorde det vondt? - Ja.

- Har du fortsatt kortstokken? - Ja.

Finn den fram, så spiller vi litt etter frokost.

Button!

Sett tallerkenene under her.

Skal du spille eller stirre hull i kortene?

Ikke mas.

- Jeg tar fire. - Gi deg... "Tar fire."

Det var det. Jeg gir meg.

Jeg også.

Tillit er viktig, Button. Ikke mist den på grunn av noen kort.

Det regner i hvert fall ikke.

Kle på deg, Button. Hjelp Mose å rydde.

Og så finner dere hestene.

Du kan visste trenge litt muskler.

Fortsett med ditt, du. Du skal nok få sjansen etter hvert.

- Ikke be om flere oppgaver. - Man må bidra med tyngde.

Men jeg er halvparten så stor som deg.

Jeg finner ikke ut av Charley. Vet ikke om han liker meg.

Han liker deg.

Vet du... Boss nølte med å engasjere meg.

For stor til å ri og drive kuene. Redd jeg skulle spise for mye.

Charley overtalte ham, og jeg svikter ikke folks tillit.

- Ikke jeg heller. - Vet det. Men en bør huske det-

- hvis man vil ha respekt fra menn som Charley og Boss.

Dra, Button. Dra.

Button!

Slutt å leke med hunden, og trekk vogna.

Dra!

Ta i.

Se på det!

Boss er litt av en cowboy.

Ja... Sånne som ham lages ikke lenger.

Hovedgruppa går mot vann. Vi finner resten og driver dem mot de andre.

Se på dem... Et par fordømte unger.

Når vi har samlet dem, driver vi dem mot leiren.

Det kan være langt til neste by. Vi trenger forsyninger.

Mose.

Mose!

Ri tilbake til byen vi passerte.

- Når skal jeg dra? - I kveld.

Jeg drar. Jeg kan dra.

- Hvor lang tid tar det? - Kanskje en dag dit og en dag tilbake.

- Jeg kan dra. - Klart du kan, gutt.

Men byen er neppe klar for deg.

- På engelsk. - Faen!

Drittpreik!

Skal du pirke deg i tærne, så gjør det med vinden.

Selv Tig passer bedre på seg selv.

- Du burde fått deg et yrke i byen. - Jeg liker ikke byer.

Det sier du fordi jeg har sagt det. I byen får du tak over hodet,-

- du slipper å sove bakken, og du får mat på kafeen.

Ikke sant, Charley?

Jeg kunne like gjerne snakket til hesten hans.

Ta på støvlene. På tide å jobbe.

Skulle du ha bodd i byen,-

- måtte du ha vasket deg. Ingen ville ha orket stanken.

Hvorfor gjorde du det?!

Fordi du jukser i kortspill.

Jeg ba om unnskyldning for det!

- Jeg ba ham om unnskyldning for det. - Han er visst ikke ferdig med det.

Det begynner å bli mørkt, Boss. Kanskje han er blitt skadd underveis.

Han tar seg vel god tid. Han spiller vel neppe poker?

Han ville ikke spilt med dine penger.

- Tenk om han ligger skadd der ute? - Uansett finner vi ham ikke om natta.

- Han er bekymret. Er du det? - Ja, siden i går.

- Jeg burde dratt. - Mose kan passe på seg selv.

- Hvorfor er han ikke her da? - Du liker jo ikke byer.

Jeg vil ikke dra nå heller, men vi bør finne ham uansett hvor han er.

Ok. Du og jeg drar tidlig. Button kan passe på her.

Button, sett i gang med å lage mat.

Vi er nok tilbake før kveldsmaten.

- Tre par øyne ser bedre enn to. - Bli her.

Vi har jo ikke sett et eneste menneske her.

Noen bør passe på vogna. Du har jobbet hardt.

Du fortjener litt fritid. Bli her.

- Bli her, Tig. - Vil bli med.

Det bare virker sånn. Lysten er vel der, men ikke fysikken.

Ha rifla i nærheten.

Jeg har alltid likt våpen med litt tyngde.

Tok denne fra en mann som ikke kunne betale for noen kuer. Flott våpen.

Jeg har merket meg at du liker noe lettere.

Hallo!

Morn.

- Mat og vann. Strigles med salen på. - Det blir 50 cent for hver.

- Blir dere lenge? - Vi ser etter en fyr.

La meg hjelpe. Har bodd her siden Harmonville var Fort Harmon-

- og soldatene jagde bort indianerne. Jeg kjenner alle rundt her.

Stor mann som trenger en hårklipp. Rundt 30.

Der er utstyret hans.

Vennlig, ung mann. Har vært mye på farten.

Hesten er i innhegningen. Rir han med dere?

- Vet du hvor han er? - Ja, han er i fengselet.

Han røk uklar med noen kvegoppdrettere.

Han ga dem en real omgang, før marshal Poole slo ham med revolveren.

Heldig som ikke ble skutt i ryggen. Husk det når dere snakker med marshalen.

Sal opp hesten hans. Dekker dette gjelda?

Ja. Jeg heter Percy, i fall det skulle være noe.

Vent.

- Hvor lenge har han vært her? - Siden i går ettermiddag.

Ikke lett å få ham inn i cella. Han er stor som en bjørn.

God kveld. Jeg heter Boss Spearman.

Dette er Charley Waite.

Du har en venn av oss i cella: Mose Harrison.

Ja, han er her. Han startet slagsmål i landhandelen.

Mose starter ikke slagsmål, han avslutter dem.

Jeg sa han startet det. Kaller du meg løgner?

- Har du en anklage mot ham? - Masse.

Startet slagsmål, ordensforstyrrelse, var til sjenanse... Bare velg.

- Jeg hørte han ble slått i hodet. - Han klarer seg.

Jeg er her for å hente ham.

Betal boten, så får dere ham. Hva med 50 dollar for hvert lovbrudd?

Det er ran.

- Masse penger. - Ja, det er masse penger.

Jeg har ventet på deg, Mr. Spearman. Jeg heter Denton Baxter.

- Var det dine karer Mose sloss med? - Ja.

I Fort Harmon-området liker ikke folk dem som lar dyr beite fritt.

Folk hater dem mer enn de hatet indianerne.

Og med "folk" mener du ranchere som deg?

Jeg har den største flokken her, tre-fire ganger større enn andre.

Jeg har bygd den opp med mine egne hender. Og byen også.

Ingen fribeitende dyr tar maten fra mine dyr.

- Det er lov å beite fritt. - Tidene er i endring.

De fleste endrer seg med dem. Noen få gjør det aldri.

For noen år siden kom en fribeitende gruppe forbi.

En kveld løp kyrne ut, vognene tok fyr,-

- og en av guttene ble skutt ned fra hesten.

Ble han skutt i ryggen?

Hesten og utstyret er i leiestallen.

Dere kan ta ham med dere i kveld. Ved soloppgang laster dere vogna-

- og driver snyltekveget deres ut av Fort Harmon-land.

La Spearman hente sin kar så de kan bryte opp.

Charley...

Mose...

- Noen sparket ham da han lå nede. - Sier du det?

- Mose, du må komme deg på beina. - Jeg er glad for å se deg, Charley.

Jeg liker ikke denne byen.

Vær så god.

- De ga ham skikkelig juling. - Har dere en lege i byen?

Doc Barlow. Huset bak låven ved kirken. Det har stakittgjerde.

Det står et skilt utenfor.

Bare bær ham inn.

Legg ham der inne.

Jeg henter legen.

- Løft beina hans, Boss. - Rolig.

- Jeg er doktor Barlow. - Boss Spearman.

- Charley Waite. - Mose Harrison her jobber for meg.

Sårene er noen dager gamle.

Marshalen deres hadde ham i fengselet.

Var han i slåsskamp? Han tok visst godt igjen.

Han brakk armen på én av dem. De hadde det vel i vente.

Da tar vi en titt.

Rolig, Mose. Ingen prøver å skade deg.

Du har noen brukne ribbein. Skjorta må av.

Sue, jeg trenger såpe, vann og alkohol.

Drikk dette, Mr. Harrison. Sånn, ja.

Rens sårene i ansiktet. Han har et kutt i hodebunnen.

For god helse... Da får jeg lite å gjøre.

Vi drikker for god helse, for dem som fortjener det.

Dere to kan vente i stuen.

- Det er best om han slipper å reise. - Han må det.

- Hvor mye skylder jeg, doktor? - Jeg tjente nok på Baxters karer.

Skulle ønske han gjorde deg velstående.

Ma'am...

- Doc Barlows kone er vakker. - Du merket deg det, ja.

- Jeg er ikke død. - Godt å høre.

Søt er hun også. Virkelig en dame.

En slik kvinne får menn til å tenke på å slå seg til ro.

Doc ser ut til å jobbe hardt. De prøver nok å lage barn også.

- Det er litt av et bilde. - De er visst verdt mer enn tusen ord.

Hvor er han, tro?

- Fordømte guttunge. - Button er grei nok, Boss.

Hadde noen skadet ham, ville de ransaket vogna.

- Der er han. - Dette vil du kanskje se, Mose.

- Jeg har sett det før. - Jeg har vært ute med flokken.

- Du skulle bli ved vogna. - Hva har hendt med Mose?

- Han fikk noen småproblemer i byen. - De var nok mer enn små.

- Skal vi dra videre? - Når vi har beitet ferdig et sted.

- Har jeg gjort noe galt? - La ham være i fred.

Ta litt kaffe. Fersk, til en forandring.

- Tre ryttere så på flokken i morges. - Hvor?

Kanskje en kilometer unna. De bare satt og så på kyrne.

- De samme? - Nå er de fire.

- Det blir folksomt. - Vi bør vel dra videre.

Det hjelper ikke. Baxter vil ha flokken, eller han vil spre den.

Vil han ha flokken, kunne han holdt dere i byen. Marshalen hadde jo Mose.

Han vil ha oss på ett sted. Langt unna byen når det skjer.