FROM

Tidligere:

Boyd, er det seriøst greit for deg at han tar magisk sopp

som han fant i en hjemsøkt skog?

Er svarene i hodet, må vi få dem ut.

-Er du klar for dette? -Ikke faen.

Hun lager en golem.

Det er en leirkjempe som beskytter folk.

Det jeg bar inni meg, føler jeg ennå, men det går begge veier.

Han føler hvor redd jeg er, men dette gjør meg sterkere.

Den gule dressen fremstod artig. Han kom i en bil, som oss andre,

men han var ikke som oss. Da jeg fant mamma ved flasketreet, så jeg ham.

-Han spiste henne. -Herregud!

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for henne.

-Vent! -Jeg kommer! Ikke rør deg, ok?

-Hvor gjør det vondt? -I armen min.

Den kan si oss hvordan vi kan redde pappa.

Faen! Det funket ikke!

Jeg må finne Tårenes sjø. Pappa sa at den var her.

Kanskje den kan gjøre ham bedre.

Mamma?

-Tro meg, det er lik. -Vi burde dra dem inn.

Er du gal?

Noe flyter opp fra bunnen, og du vil dra det i land?

Her har alle noe vi skulle ha sagt.

Vi må sove her i natt.

Om vi så løper nå, rekker vi ikke hjem før mørket.

Jeg ville følt meg mye bedre

om jeg visste hvem eller hva som nettopp fløt til overflaten.

Hun har rett.

Du er stille. Hva tror du?

La oss dra dem inn.

Kom igjen!

Ok.

Himmel og hav.

Hva nå?

Vi får den på land.

Ok.

Beklager at vi ikke kunne redde deg.

Jeg ville at det skulle være Tårenes sjø.

Jeg vet det.

-Mamma? -Ja?

Kommer vi til å klare oss?

Jeg håper det.

Hei, Boyd!

Boyd!

Jeg tror soppen begynte å virke.

Jade?

Litt mer direkte enn jeg forventet.

Ok.

Herregud! Helvete!

Hva? Rolig, Jade! Se, det er ingenting der.

-Det er ingenting der. -Herregud.

Dette var kanskje ikke så lurt.

Kanskje vi bare skal besøke Kristi og...

Nei, nei, nei, jeg må gjøre dette.

Men jeg trenger deg. Du må være ankeret mitt, guiden min.

Du må fortelle meg hva som er ekte og hva som ikke er det.

Og vi trenger et stoppord. Noe du kan si om ting sporer av.

Noe som får meg tilbake.

Ok, stoppord, hva blir det til?

Steinbukk.

Steinbukk? Ok.

Ok.

La oss eksperimentere litt.

POSTKONTOR

-Greit, hvor begynner vi? -Vi går denne veien.

LEDIGE ROM DENNE VEIEN

Bare pust dypt inn. Dette ordner seg.

-Ok, klar? -Vent.

Kanskje vi ikke må gjøre dette. Kanskje vi burde vente.

Det gjør ikke så vondt nå.

Jeg vet du er redd, men vi må få beinet på plass, så det leges godt.

Ellers får vi større problemer enn vi kan håndtere her, ok?

-Ok. -Ok.

-Bare pust. -Ok.

Vi teller til tre.

Og du må puste dypt inn.

Klar? Trekk pusten dypt.

Én... Beklager, jeg vet det. Det var den verste delen.

Det var best å være rask.

-Det går bra. -Har du skinnen?

Nei, den er i ambulansen. Straks tilbake. Du var flink.

-Du har klippet håret. Så fint! -Takk.

Det er en lang historie.

Det er dukker.

Gud bedre.

-Hva gjør du? -Forhindrer flere overraskelser.

Hvorfor ville noen legge dem i innsjøen?

-Helsike! -Hva er det?

Det er bare én grunn til at folk legger dukker i full størrelse ut.

Fugleskremsler.

Du setter dem på åkeren for å skremme vekk fuglene.

Hva om grunnen til at de var i innsjøen

var for å hindre at noe annet der nede kom ut?

Går det bra med deg?

-Ja, det går bra. -Hva nå?

-Jade! -Hva?

Hva er planen?

Skal vi gå rundt i skogen hele dagen og vente på at trærne skal snakke?

Hva ser vi etter?

Du har rett. Jeg har ikke stilt spørsmålet!

Vi må stille det rette spørsmålet.

Vi må gå inn med rett innstilling. Ok, jeg fikser dette.

Vis meg det jeg pleide å vite!

Det jeg ikke husker!

Vis meg hva som er her som vil hjelpe oss å dra.

-Hører du det? -Nei.

Herregud...

Hva er galt? Hva ser du?

Noe jeg hadde glemt.

Det er meg da jeg var tolv år. Det er dagen bestemor døde.

Jeg forstår ikke.

Hun ba meg spille for henne, så jeg spilte hele dagen.

Og på et tidspunkt visste jeg at hun...

Hun var ikke i rommet lenger.

Men jeg kunne ikke se på henne, så jeg fortsatte å spille.

For jeg visste at i det øyeblikket jeg stoppet, var hun virkelig borte.

Så jeg bare spilte og spilte og spilte.

Pokker ta, det var ikke dette jeg ba om!

Jeg vil huske hvorfor vi er her! Hvordan vi kommer oss hjem!

-Jeg vil ikke dette! -Nei, hei, Jade...

-Det går bra. -Jeg vil tilbake.

Jeg vil bare tilbake! Jeg vil tilbake!

Å, faen. Hvordan kom du deg hit?

Jade?

Herregud!

-Jade? -Ja.

Snakk til meg.

Det er fyren fra...

Faen! Hvor er han? Hvor ble han av?

-Han var... -Anghkooey.

Jade!

Anghkooey.

Jeg hørte deg, for faen!

Slutt å spille den sangen!

Jade?

Jeg trenger en oppdatering.

En jævel jeg så spikret til et tre ved kolonien vil

at jeg skal drikke blod fra skallen han har båret rundt på fra dag én.

-Han sier støtt... -Anghkooey.

-Betyr ikke det "husk"? -Jo!

Så drikk det!

-Lett for deg å si. -Jade...

Blodet er ikke ekte.

Det ser ekte nok ut.

Kanskje han prøver å fortelle deg hvordan du får svar.

-Anghkooey. -Ikke drikk det.

Hva?

Jade.

Blodet er ikke ekte.

Pokker heller.

Går det bra?

Merde.

Hvordan det? Det var ikke du som måtte drikke det.

Jeg ba deg la være. Du får ikke velge og vrake i minner.

Nå vil du se ting du ikke vil se.

Hei, hva er... Jade!

Kom inn.

Hei.

Jeg begynner å se formen nå.

Trengte du noe?

Ja, jeg bare...

Jeg ville si unnskyld.

Tidligere burde jeg ha prøvd å lytte mer i stedet for å reagere.

Vi er sterkere med støtte, men jeg støttet deg ikke.

Jeg ble redd og burde ha støttet deg. Det er alt.

Takk, Kenny.

Var det noe mer?

Det går bra. Du kan spørre.

Du sa du fortsatt var knyttet til den tingen.

Hvordan føles det?

Skremmende.

På en måte jeg ikke kan forklare.

Hver kveld...

...går jeg til vinduet og ser ut, vel vitende om at jeg en kveld

vil se ham stå der og stirre tilbake på meg.

Hva skjer da?

Jeg vet ikke.

Si ifra om du trenger noe.

Takk, Kenny.

-Henry. -Hei, Kenny.

Er det fra baren?

Ja, jeg har et lite lager.

Bare for å roe nervene.

-Ok. -Vær så god.

Nei takk. Det går bra.

Hva tar så lang tid?

Fant du skinnen? Hei.

Hva er galt?

Det går bra. Jeg trengte bare et øyeblikk.

-Det går bra. -Vennen... Hei!

-Det går bra. -Slett ikke!

-La det ligge. Det går bra. -Faen heller.

Av og til tenker jeg over alt som har blitt normalen for oss.

Vi sitter her og pakker store dukker fulle av steiner,

for vi tror de vil...

Ta rådet mitt, slutt å tenke på det. Tenk på noe annet.

Tenk på å dra tilbake til kona di.

Vi må få disse jævlene tilbake i vannet.

-Tror du det er noe fælt i vannet? -Jeg vil helst ikke finne det ut.