The 355

240 KM SØR FOR BOGOTÁ, COLOMBIA

Jævla idiot.

Alt er klart, sjef. Han er her nå.

Da gjør vi det.

— Velkommen. En sigar? — Nei takk.

Vin, kanskje? Jeg har en av Colombias fineste samlinger.

— Ikke når jeg gjør forretninger. — Okay.

Ja vel.

La oss gjøre forretninger.

Jeronimo. Min sønn.

Han overbeviste meg om at dette er den nye narkotikaen. Teknologi.

Raskere å dyrke, lettere å selge.

Dette apparatet kommer inn i alt på nettet.

— Målrettede angrep. Bank, børs. — Det lyder ikke som narkohandel.

Blockchains, kryptert epost, cyberangrep.

Hovednøkkelen er umulig å spore.

— Se mot sør. — Her. Kom.

Du vil elske dette.

— Kl. tre sett fra deres posisjon. — Okay. Der.

Et lastefly. Brazilian Air.

Beklager.

Og nå har jeg mørklagt hele Bogotá.

— Hva skjedde med radioen? — Radiosjekk.

Strømmen i Bogotá har gått.

Vi rykker inn nå.

Det lille leketøyet hans kan mye mer. Dette var bare en smaksprøve.

Som vi gjorde med kokain før i tiden.

— Og det er det eneste eksemplaret? — Man kan ikke kopiere det.

Da sletter det seg selv.

— Jeg er den eneste som kan lage det. — Så ...

Har vi en handel?

Ja. Ja, det har vi nok.

Nå, nå, nå!

Jeronimo.

Ta harddisken. Ta harddisken.

Statspoliti!

Vent. Jeg har noe til deg. Her ...

AGENTS 355

HOVEDKVARTERET TIL CIA LANGLEY, VIRGINIA

Kom inn.

Melding fra agenten i Colombia.

Han høres nokså skremt ut. Han sier han har noe å selge —

— som vil ryste NSA. Han vil ha tre millioner, så han kan forsvinne.

— Har han kontaktet andre? — Han virker utålmodig.

— Altså ja. — Og colombianerne vil ta ham.

— Hvor er han nå? — På vei til Paris.

Bra.

Kom igjen.

Ingen nærkontakt, hva?

Kommer de nær, blir de skadet.

— Som når du dater. — Skal vi snakke om dine dates, da?

En annen gang.

Du har et oppdrag.

PARIS, FRANKRIKE

Siktelinjen går her. Trafikken er enveis fra nord mot sør.

Ingen dekning. Vi kan ikke omringe ham.

— Vi kan ikke omringe ham. — Han ringte jo oss.

Vi bytter ryggsekk og går igjen. Ikke noe problem.

— Hvorfor har vi ikke et lag? — Det er en avlevering.

Han kunne solgt den på svartebørsen, men han tenker på familien.

— For en grei kar. — Har du vurdert det?

— Høyforræderi eller familieliv? — Velg selv.

Nei, det har jeg ikke.

— Du elsker jobben. — En av oss må jo det.

Hvis du ikke er familiemenneske, vil du elske aliaset vårt.

Nei ...

Vi er Joel og Ethel Lewis fra Iowa.

— Vi er på bryllupsreise. — Bryllupsreise?

— Ja. — Så du laget det aliaset?

Du ville jeg skulle gjøre mer. Skatt.

Prøv ringen og se om den passer.

— Den funker. — Fint.

Vi skal rykke inn her.

Da er det strake veien til målet. Jeg leder.

Du vet hva nygifte gjør på bryllupsreise —

— i verdens mest romantiske by, Ethel?

Kall meg Ethel igjen, så vil du ønske du hadde gitt meg en mindre ring.

— Jeg vil prøve noe. — Det fins ikke andre måter, Nick.

Jeg snakker ikke om oppdraget.

Hva driver du med?

Du er min beste venn.

Jeg har ikke andre.

Jeg vet det.

Og jeg vil ikke ødelegge dette.

Ikke si at du aldri har tenkt på det.

Kom her.

— Litt en klisjé, hva? — Hva da?

— Bryllupsreise i Paris. — Det er romantisk for det.

Spørs hvordan du definerer romantikk.

Den ringen kler deg.

Det er der.

Skaff oss et bord, så sjekker jeg inne.

Er det opptatt her?

— Nei. — Takk.

— Det er et populært område. — Ikke like ille som venstre bredd.

— Hei. — Bonjour.

To sjokoladecroissant med kaffe.Excusez—moi...

— Det går bra. Jeg forsto det. — Merci.

— Vi skal ligge unna venstre bredd. — Nei, vi er på bryllupsreise.

Dere burde ta egg.

Men ikke ta salt på.

Unnskyld.

— Ryggsekken. — Hei! Nei.

Jeg tar vår sekk!

Hvor er harddisken?

Har du harddisken?

Nei.

Fryktelig skuffende.

Faen!

Jeg skal ikke ha romvask i dag.

Luis.

Det er feil rom.

Luis, det er Graciela Rivera.

Lukk opp.

Dr. Rivera.

— For en overraskelse. — Får jeg lov?

Selvfølgelig.

Hva gjør du her? Det er ikke akkurat vanlig kontortid.

Nei, det er det ikke.

— Vil du ha noe å drikke? — Nei, jeg er okay, Luis.

Er du?

Jeg har det bra.

— Og hvor er pakken? — Hva mener du?

De fløy meg ikke så langt for å gi deg terapi.

— Jeg visste ikke du dro i felten. — Ikke jeg heller. Før nå.

De sendte deg hit fordi de tenkte at jeg stoler på deg.

Ikke sant?

At du ville få meg til å røpe alle hemmeligheter.

Har du hemmeligheter?

— Du sa jo at dette ikke var terapi. — Det er ikke det.

Jeg kommer for å hjelpe deg.

Jeg er den eneste i organisasjonen som virkelig kjenner deg.

Ditt sanne jeg.

BERLIN, TYSKLAND HOVEDKVARTER BND

Vi har identifisert fingeravtrykk på sekken.

De to er fra CIA.

Vi har sikker identifikasjon som går to år tilbake.

— Hvorfor visste vi ikke om dem? — De har fått lav profil.

De har vært i Paris et par dager.

Jeg tror colombianeren fortsatt er aktiv.

— Jeg mobiliserer flere lag. — Hva?

Jonas, dette er mitt oppdrag.

Okay.

Flere folk vekker for mye oppmerksomhet.

— Får feil folk tak i disken ... — Jeg vet hva som kan skje.

Jeg vet mer enn noen her om disken, for det er mitt oppdrag.

Marie, du er veldig flink til alt, unntatt til å adlyde ordre.

Gir du meg virkelig en ordre?

Ville det endret noe?

Du må lære å stole på kollegaer, og å samarbeide.

Jeg vet hvorfor du har vanskelig for å stole på folk.

Gi deg, Jonas. Dette gjelder ikke farskompleksene mine.

— Jeg er ikke noe barn lenger. — Så ikke oppfør deg som et.

Du lærte meg at man alltid skal fullføre oppdragene sine.

Jonas ...!

Greit. Fullfør det. Gjør som du vil.

Men hold deg i live. Du blåser i om du lever, men det gjør ikke jeg.

— Du mistet tre millioner dollar. — Dette er ingen inkvisisjon.

Vi bare sørger for at vi har alle fakta til rapporten.

Vi mistet pakken. Hva sa Nick? Han har ikke meldt inn.

Bare si det.

Nick klarte seg ikke. Han ble skutt da han forfulgte målet.

Jeg identifiserte liket hans selv.

Jeg må ha vann. Jeg henter det selv.

Liker du den?

Eller er den for mye?

Den er for mye.

Jeg liker den.

Jeg også.

Den er der ute ennå.

— Vi har spor. — Jeg kan finne den.

— Du er ikke i form ... — Du mistet den.

Ro deg ned. Ro deg ned, sa jeg.

La oss være alene.

— Og slå av den dingsen. — Det er min operasjon.

Det lille røde lyset må slukke.

Jeg kan ikke offisielt sette deg på dette.

Dette er ingen inkvisisjon, men det blir en gransking.

Men hvis du drar ut på egen hånd —

— fordi du akter å hevne makkeren din, —

— så kan jeg forstå hvordan slikt kunne skje.

Da må jeg ha hjelp.

Nå er det ugjendrivelig: Etter Shadow Brokers—lekkasjene, —

— Vault 7—lekkasjene og nye exploits som utvikles hver dag, —

— trenger vi en ny løsning innen cybersikkerhet.

En som kan forutsi og avskjære cybertrusler —

— som passerer en av de 43 nettnodene, —

— og på lovlig vis sile og loggføre dem i en database.

Tenk på det som bibliotekenes desimalsystem for cyberangrep.

VARSEL

12. rekke, i midten.

Det kan virke fjernt fra hverdagen, men ikke når vi ser nærmere på det.

Hei, Dij.

— Ingen høflighetsvisitt, vel? — Rett på sak.

— Ja. — Det er en pakke.

Den er i Paris ennå. Vi må ha tak i den.

Vi? Jeg aner ikke hva du snakker om.

Det gjør MI6, men jeg er på egenhånd.

Ja, og jeg jobber ikke i felten mer.

— Jeg er ferdig med det livet. — Det sier alle.