Die ersten 200 Zeilen.
-Jeg bør gå. -Virkelig.
Sjefen blir sint når gjestene må vente.
-Hun trenger å slappe av. -Jeg sier det til henne.
OK, du vinner. Ta ham. Gå.
Bli liggende. Jeg kommer ikke før om noen timer.
Jeg må tilbake til kontoret.
Dagens gjester har uvanlig komplekse fantasier.
-Og jeg må ta en omvei. -Det stemmer.
Du må ikke bli sett med en ansatt.
-Du synes jeg er dum. -Nei, Elena. Det går bra.
-Jeg liker å være hemmeligheten din. -Flott.
Hei! Er det ikke en vakker dag?
Du stråler ekstra mye i dag.
-Har du ny parfyme? -Nei.
Hva med ny sjampo? Jeg lukter sandeltre.
-Det må være agartrærne. -Javier har også spenst i trinnet.
Nå smiler vi.
Tara Bendetti og Jessica Warren feirer sin 30. klassegjenforening.
Mange drømmer har blitt oppnådd eller knust siden da.
Men ingen vil innrømme det.
Hei. Jeg heter Elena Roarke, og dette er min kollega Ruby.
Det er så hyggelig å møte dere. Så hvordan fungerer dette?
-Bare vær åpne. -Det klarer vi.
Ash tar med bagasjen til suiten, så møtes vi på kontoret mitt.
-Kos dere, damer. -Takk, Ash.
Andi Nevinson, dette er verten din Elena Roarke.
Og hvem har vi her?
Dette er Baron Bobo von Bigglesworth III, alias Bobo.
Det gikk bra på flyet, men nå er han skikkelig gretten.
Ikke sant? Han trenger en lur.
-Kos dere. -Takk.
-Nå lukter det sandeltre igjen. -Det er agartrærne.
Vi har en kattevennlig suite til dere. Ash viser dere veien.
-Du kan betro deg til meg. -Skal vi gå? Gjestene venter.
Vi har vært bestevenner siden første dag i 9. klasse.
Jeg var redd for å sitte med noen i kafeteriaen.
Og jeg ville ikke at noen skulle se at jeg hadde en matpakke.
Vi gjemte oss i biblioteket sammen.
-Dere glemte hvor triste dere var. -Og vi ble hverandres livbøye.
Og nå jobber vi sammen. Selskapet heter Tarica Solutions.
-Så Tara og Jessica... -Blir Tarica. Veldig smart.
Vi tar hånd om alle behov for hjemmeorganisering.
Vi lager spiskammer, skap, hjemmekino...
Garasjer. Vi lager mange garasjer.
God struktur rydder opp rotet i våre hjem og i våre sinn.
Og en del av overskuddet går til byhagen jeg har opprettet.
Så fint. Og jeg antar at barna deres er bestevenner?
Nei, ingen barn.
Ingen ektemenn. Det har ikke vært fokuset vårt.
-Hva kan vi hjelpe dere med? -Vi hadde det vanskelig på skolen.
Vi ble låst inne i orkestergrava.
De dyttet pålegg inn i skapene på varme dager.
Og økenavnene? Jeg var Snork-Warren. Hun var Brødpinnen.
-Brødpinnen? -Det skjedde noe på Olive Garden.
-Og så var det ballet. -Jeg er redd for å spørre.
Janie Poovey var den mest populære jenta på skolen.
Hun og vennene hennes ble med oss om vi betalte for en limo.
Å komme på ballet med Janie ville vært sosial rettferdighet.
Det er ille, Tara. De burde vært her nå.
Kule folk kommer sent, Jess.
-Hvordan vet du det? -Det ordner seg.
Se, lettøl.
Vi jobbet i tre måneder for dette. Hva om de ikke kommer?
Janie og Charyl sier ikke nei til limousin til ballet.
Det er ganske kult. Gi meg en øl.
-Ta en. -Vet du hva? Drit i det.
Jeg skal be Ashton Stanford til dans i kveld.
Sånn, ja!
Her kommer de.
-Vi har en egen limousin, Brødpinnen. -Du suger!
Ha det gøy med Snork-Warren.
Din idiot.
De ville bare ydmyke oss. Vi var vel nerder.
-Så fælt. -Og nå feirer dere 30 år.
Og vi vet at vi er kule. Men det hadde vært fint om de visste det.
Fantasien vår er å dra på gjenforeningen og herske.
Klassekameratene skal misunne oss slik vi en gang misunte dem.
Dere vil være de populære for en gangs skyld.
-Synes dere vi er smålige? -Dere har vært gjennom mye.
Og jeg lover at dere vil regjere.
Klassen har fått vite at vertene, dere to-
-har fløyet dem hit og betalt alle utgifter.
Helga inneholder arrangementer og kulminerer i deres drømmeball.
Er vi vertene? Og får vi et ball?
Velkomstmøtet er i paviljongen vår med havutsikt.
Men først trenger dere fantastiske klær.
-Hva? -Tara. Jessica.
Velkommen til Fantasy Island.
Du har fått den fine kattedoen. Er den ikke fin?
Og det fine kattetreet.
Men det er noe som ikke stemmer. Hva sier du, kompis?
Ja, du har rett. Det skal stå nær vinduet, så du kan se fuglene.
-Frøken Nevinson. -Kall meg Andi.
Jeg sørger bare for at Bobo har det bra. Kom inn.
-Her er han. -Veldig stilig.
Han ser ut som Nathan Fillion.
Beklager, jeg er bare allergisk.
-Så hva kan vi gjøre for deg? -Jeg er en kattedame.
Én katt betyr ikke at du er en kattedame. Nødvendigvis...
Bobo er min beste venn. Jeg forteller ham alt. Hemmelighetene mine.
Han kjenner meg bedre enn noen. Jeg elsker ham så høyt.
Fantasien min er å vite at han elsker meg.
-Dere ser rart på meg. -Ikke i det hele tatt.
Båndet mellom mennesker og dyr kan være veldig sterkt.
Jeg kunne vel fantasere om å fly eller reise i tid.
Men jeg har alltid foretrukket dyrenes selskap framfor menneskers.
-Har dere dyr? -Jeg hadde en hund.
På en måte. Han het Mr. Jones.
-Døde han? -Nei.
Han fant tilbake til kona si og flyttet herfra.
Vil du ha lunsj før fantasien begynner?
Jeg kan ikke la Bobo være alene på et nytt sted så snart.
Vi ordner romservice. Vil du ha en tunfisktartar?
"Jeg vil ha en tunfisktartar."
-"Kan jeg få en tartar, Elena?" -Selvsagt, Bobo.
-Er du klar? -Nå gjør vi det.
Noen har forandret seg så mye. Her kommer de!
-Herregud, dere ser fantastiske ut. -Janie Poovey.
Det var sjenerøst av dere å fly oss hit.
Middagen, rommene...
-Bare si ifra om dere trenger noe. -OK, takk.
Bare én ting. Kan dere signere boka mi?
Mi også!
-Har du skrevet ei bok? -Tydeligvis.
-Vi ser programmet deres. -Jeg er besatt.
Kan jeg få se? Du dediserte den til meg.
-Jøss, fin diamant. -Hva? Se på denne.
-Herregud, det er Ashton Stanford. -Pust, du ser flott ut.
-Mi vakre kone er her. -Jeg kan ikke... Jeg mener...
-Han kysset henne. -Hei, Ashton.
Hun er så pen.
Alle vil snakke med deg. Skal jeg holde deg for meg selv?
Jeg lurer på hva de vil snakke om.
Hagen din, stiftelsen vår, at du er penere enn noensinne...
-Velg selv. -Vi har en stiftelse.
-Boka mi er en bestselger. -Du ser flott ut, Tara.
-Du blir yngre. -Og du har ikke blitt eldre.
Jeg er veganer. Det er bra for huden.
Jeg syntes du hadde så vakker hud på skolen.
Det var eggeplommene.
Du så ut som du var 25 år på Met Gala.
-Jeg var på Met Gala. -Jeg bor på en gård.
-Kode gul? -Absolutt.
Dere har et marked hver søndag på gården deres.
Du har en nettbutikk.
Dere tar dere av handikappede hunder.
Di nye bok heter "Min metode, din galskap".
-Vi burde skrive bøkene sammen. -Nei, jeg liker fantasilivet mitt.
-Ashton er veldig sexy. -Så sexy.
-Kanskje vi kliner senere. -Herlighet.
Det går bra. Du klarer dette. Åndesjekk.
Vi trenger en halspastill.
Det må være maten vår. Vil du ha litt mat?
Jeg tar gjerne noe å spise. Snakket jeg?
Gjenforeninger er grusomme. Har du vært på noen?
-Jeg gikk ikke engang på ballet. -Hvorfor ikke?
Ingen inviterte meg.
Jeg studerte meg gjennom hele high school.
Vakker og talentfull? De stakkars guttene må ha følt seg så usikre.
-Angrer du på at du ikke gikk? -Nei.
Eller kanskje litt.
For jeg hadde imponert med salsaen min.
Vi kan ikke fraternisere her.
Kanskje vi kan fraternisere mer skjult?
Lageret bak kjøkkenet?
Vi ses om fem minutter.
Hei.
Mange husker nok skolen som den beste tida i livet.
-Eller den verste. -Som Jessica og Tara.
Og de kan ikke gi slipp.
De tror at de støtter hverandre, men de holder hverandre tilbake.
-Er det du som lukter? -Jeg må snakke litt med kokken.
-Jeg var en nerd på skolen. -Den mest sexy i hageklubben.
Endelig får jeg invitere deg med på ballet.
Du kunne ha invitert meg første gang.
Jeg ville det, men Tara sa at du ikke liker fotballspillere.
Hva?
Man må hele tida skape seg et nytt image.
Absolutt. Jeg gjør det hele dagen.
Hei, dere to. Har dere det gøy?
Risikokapitalmogul og jenteboss planlegger å ta over verden.
Kan du hente noen glass champagne til oss, Janie?
Jeg ville kontakte deg i begynnelsen, men jeg var redd du ikke ville svare.
Frykt er det eneste hinderet i livet, ikke sant?
-Du har vel rett. -Jeg vil snakke med deg.
-Nå! -Ja vel.
Sa du til Ashton at jeg ikke var interessert i ham på skolen?
Det er så lenge siden. Jeg husker ikke alt som skjedde.
Du sa jeg ikke likte fotballspillere.
-Jeg prøvde å beskytte deg. -Fra hva? Kjærlighet? Lykke?
Et knust hjerte.
-Det var ikke opp til deg. -Champagne!
Forsvinn.
Du er et menneske. Dette er utrolig.
Jeg lukter nesten ingenting. Og jeg fryser.
-Ingen pels. Jeg føler meg naken. -Men vi kan snakke, kommunisere.
Jeg vet ikke hva jeg forventet, men ikke dette.
Jeg trodde ikke du ville se sånn ut. Men du er perfekt.
-Grenser. -Beklager.
Men hva vil du begynne med? Vi burde bli kjent med hverandre.
No comments yet. Be the first to leave one.