EPiC: Elvis Presley in Concert

Jeg vil snakke

om hvordan jeg kom inn i bransjen.

Mye er skrevet og sagt, men aldri min versjon av historien.

Folk kan bli hjemme og høre deg synge,

men når de betaler for å se deg opptre,

vil de se et show.

De vil se noe skje.

"Elvis Presley er en talentløs artist som rir høyt på massehysteri."

Hva syns du om det, "talentløse artist?"

Jeg vet ikke. Jeg vil ikke tenke på det.

Han er en idiot.

Herregud!

Hei, dette er Elvis Presley.

Folk vil vel vite hvorfor jeg må røre meg når jeg synger.

Noen tramper, noen knipser

og noen vugger fram og tilbake.

Jeg gjør vel alt samtidig.

Å synge rhythm and blues får taket til å løfte seg.

Jeg ser på publikum og lytter til dem,

og jeg vet at vi får noe

ut av systemet, og ingen vet hva det er.

Det viktigste er at vi blir kvitt det og ingen blir skadet.

Rock and roll, hvis du liker det

og føler det, må du bevege deg til det.

Det skjer med meg. Jeg bare må.

Jeg må bevege meg. Jeg kan ikke stå stille.

Jeg har prøvd og kan ikke.

Jeg var tam i forhold til det de gjør nå.

Tuller du? Jeg gjorde ikke noe.

Jeg bare hoppet rundt.

Jeg får rytme med musikken.

Hopper rundt til den fordi jeg liker det jeg gjør.

Jeg prøver ikke å være vulgær eller selge sex.

Når begynte du å synge?

Kaller du det du gjør, å synge?

Om jeg kaller det å synge?

Ja, du kaller det vel det?

Jeg har solgt fem millioner plater.

Noen kaller det å synge, sir.

Slik skjer det:

Du får platekontrakt og havner på TV.

Du drar til Hollywood, så...

Jeg var ikke klar for byen, og de var ikke klare for meg.

Jeg dro til Hollywood og spilte inn Love Me Tender,

Loving You og elsker henne...

Elsket den jeg kunne få tak i på den tida.

Og så spilte jeg inn King Creole.

Jeg vennet meg til Hollywood-greiene.

Jeg hadde en Cadillac og solbriller.

Jeg sa: "Jeg er filmstjerne. Jeg er noen."

Det er en del som ikke liker det du gjør.

De mener visst at det bidrar til

ungdomsforbrytelser og slikt.

Har du tenkt på de av publikum som ikke liker deg?

Ja, sir, det har jeg.

Jeg har prøvd å finne ut av det. Hvorfor tror de

at jeg bidrar til ungdomskriminalitet?

Noen som bare synger og danser. Jeg skjønner det ikke.

Jeg mener at det bidrar

til dagens ungdomskriminalitet.

ELVIS PRESLEY ARRESTERT

Jeg tror det fordi jeg vet hvordan det føles når du synger det.

Så løs og ledig!

Jeg vet hva det gjør med deg.

Stygt temperament.

Den onde følelsen du får når du synger det.

Den fortapte posisjonen du får i rytmen.

Om du snakker med gjennomsnitt-tenåringen

og spør hva de liker med rock,

sier de først: "Rytmen, rytmen".

Det skjedde så fort. Det er vanskelig å holde følge.

Plutselig og der var det.

Det skjedde veldig fort for oss alle, foreldrene mine.

Alt skjedde over natta,

så vi måtte tilpasse oss mye veldig fort.

Mye bra.

Jeg har sett klærne hans blir revet av.

Klort over det hele, blødende.

Ville fans.

Jeg har Elvis Presley på telefon. Hallo?

Hallo?

- Hallo, Elvis. Et øyeblikk. - Hallo, Elvis.

Det at du snurrer rundt når du synger, har blitt kritisert

selv av vanligvis snille TV-kritikere.

Har du lært noe av kritikken mot deg?

- Nei. - Ikke?

Jeg føler ikke at jeg gjør noe galt.

Jeg har prøvd å leve et ordentlig og ryddig liv

og ikke gå foran med et dårlig eksempel.

Noen vil like deg,

og noen vil mislike deg

uansett hva slags bransje du er i eller hva du gjør.

Du kan ikke glede alle.

Men hva med ryktet om at du skjøt moren din?

Det tar kaka.

INNKALT TIL MILITÆRET

Og da jeg gjorde det bra, ble jeg innkalt til militæret.

Alt var borte. Det var som en drøm.

Forandret.

Føler du at rockens popularitet

vil gå ned når du er i Hæren?

Sir, rock har eksistert i mange år.

Den ble kalt rhythm and blues, og så lenge jeg kan huske,

har den vært stor, men de siste fem årene har den blitt mye større.

Jeg tror den aldri vil dø helt ut,

for de vil trenge noe enormt bra som erstatning

hva gjelder de unge.

Kanskje jeg kan komme tilbake når verneplikten min er slutt,

som underholder. Da vil jeg ha mer tid,

og kanskje kan jeg skape meg et hjem her.

Arrivederci! Nei, det er italiensk.

PRESLEY HJEM FOR Å GJENOPPTA KARRIÈRE SOM TENÅRINGSIDOL

Har to års edruelig liv i hæren fått deg til å skifte mening om rock?

"Edruelig liv i hæren"?

Nei, det har det ikke.

Jeg har ikke skiftet mening, for jeg var på tanks

lenge, og de rister mye.

- Skyt! - På vei!

Det er en Elvis du ikke har sett før.

En stund tenkte mange at alt jeg gjorde, ville selge.

Jeg visste det ikke var sant.

Om det er en sang eller et manus, må det være bra.

Våkne, Greg. På tide å dra til åsene.

Du kan ikke snakke. Du er en hund!

Hollywood framstilte meg feil. Jeg visste det

og kunne ikke si noe om det.

Kunne ikke gjøre noe med det.

Det er vel bare min egen feil.

Ofte tingene jeg ikke trodde helt på.

Filmene mine kom med korte mellomrom,

og de ble veldig like.

Jeg leste de første fire-fem sidene og visste

at det bare var et annet navn med 12 nye sanger.

Jeg måtte gire ned fordi jeg måtte synge til en hund.

Jeg trodde de ga meg en sjanse til å vise

skuespillerevner.

Jeg mener alvor.

Men det forandret seg ikke.

Det forandret seg ikke.

Jeg var så bekymret at jeg ikke snakket om annet.

Jeg ble syk av bekymringer.

Jeg ble mismodig.

En grunn til at Elvis har hatt slik en lang karrière,

har vært hans smarte manager, oberst Tom Parker.

Oberst Tom Parker.

Ingen pengesum i verden

ville ha fått meg til å føle meg selvtilfreds.

Det forandret seg ikke.

Men det forandret seg ikke.

Men det forandret seg ikke.

Det forandret seg ikke. Det forandret seg ikke.

Så jeg forandret det.

Film alt.

Jeg savnet det.

Jeg savnet

nærheten til et levende publikum.

Så så snart jeg ble fri fra filmkontraktene,

begynte jeg å gi konserter igjen.

Nå skal jeg til Vegas, og jeg tenker på det hele tida.

Sanger, kostymer, lys, lyd.

Vi diskuterer sangene først.

Det må være 4-500 sanger.

Av de 4-500 må jeg velge maksimalt 20.

Så øver vi med et lite band med en rytmeseksjon,

og vi går gjennom kanskje 50 sanger.

Vi gjør det i flere dager og prøver å gi det noe nytt.

Dette er noen av de første sangene jeg sang,

lenge før andre verdenskrig.

Det er bare 426. Så...

Så drar vi til Vegas og får tak i sangere

og går over til det store bandet.

Men dette skjer to-tre måneder

før jeg opptrer offentlig.

Akkurat tidsnok.

Ok.

Hva skjer?

Kamerafolk, står til? Godt å se dere.

Fint at dere kunne komme.

Det tar meg fem minutter å finne ut hvor jeg er.

Ja.

På...

...moduleringen, kan sangerne...

For moduleringen.

Men jeg likte all slags musikk.

Da jeg gikk på high school,

hadde jeg plater med Mario Lanza

og Metropolitan Opera. Jeg elsket musikk.

Den spanske...

Jeg likte det mexicanske preget.

Hvor er regissøren?

Der er han. Der borte.

Du vil jeg skal si når vi skal gjøre det...

Hva kaller du det?

Vi gjør det ikke nå.

Ikke sant?

- Hvilken toneart? - Jeg vet ikke.

Da jeg skjønte at jeg kunne synge, da jeg var to,

sang jeg.

Jeg sang,

og folk hørte på meg i sosialboligstrøket der jeg bodde.