FROM

Tidligere:

-Kom hit. Kom hit. -Nei!

"Kunnskap har en pris"? De drepte Jim på grunn av oss.

"Anghkooey." Det betyr "husk".

Barna ber dere tilbake for å hjelpe dem.

-Hvordan gjør vi det? -Jeg jobber med saken.

Julie og Ethan... Jeg vet ikke hvordan,

men jeg skal ta vare på dem og holde dem trygge.

-Få meg bort! Hva gjorde du? -Jeg gjorde ingenting!

-Du lyver! Jeg vil til pappa! -Ethan.

Natten vi kom hit, hadde du en drøm.

-Tårenes sjø? -Den er her, og du må finne den.

Ethan kalte det minnevandring. Gi meg tid, selv om det ser ille ut.

Pappa! Randall!

Se på meg! Se på meg.

Herre, beskytt oss på dette mørke stedet.

Vennligst stå ved pappas seng og la ham våkne i din kjærlighet.

-Faren min døde. -Jeg hører med Boyd om en begravelse.

-Hvis folk finner ut hva du gjorde... -Hjelp! Nei!

...kan det ødelegge dette stedet.

Du skal si at du mistet øyet da du prøvde å hjelpe Fatima.

Hei!

-Jeg fortjener ikke å være her. -Hent spikerbeltet.

-Jeg skal komme meg ut. -Det er ingen vei ut!

Hva faen feiler det deg?

-Jeg fødte en av dem. -Si at det ikke er det du sier.

Det er den jeg drepte.

Jeg sa til dere alle at det var noe inni meg!

-Beklager. -Det går bra. Jeg kan gå.

Nei, du trenger ikke å gå.

Jeg kom bare for å hente et glass vann.

-Boyd sa at om folk får vite det... -Jeg vet det.

Vi burde nok samkjøre historien vår.

Går det bra med deg?

Det fortjener jeg nok ikke.

Elgin, jeg vil ikke hate deg.

Dette stedet utnyttet oss begge.

Ingen av oss blir de samme igjen.

-Eller hva? -Nei, det blir vi ikke.

Det er noe jeg trenger hjelp med.

Abby! Stopp!

Nei!

Pokker.

Kan du si hva pokker du tenkte på i går?

-Ikke egentlig. -Jeg må ha mer enn som så.

Hva vil du jeg skal si?

At du ikke skal klikke igjen og sette folks liv i fare!

Du hadde flaks i går! Forstår du det?

Hadde Kristi blitt skadet, hadde dette vært en annen samtale.

Uansett hvem det var i går, var det ikke meg, ok?

-Jeg vil ikke være her. -Bra. Vi jobber med saken.

Kristi sa hun hadde møtt mange med planer om å forlate stedet.

De hadde kun én ting til felles. Vet du hva da? Alle er døde.

Ja. Vel...

-...denne gangen føles annerledes. -Ja. Det var nok det de trodde også.

Kan du gi meg en kule? Jeg trenger bare én.

Jeg går inn i skogen. Du skal få slippe å rydde opp.

Sophia?

-Jeg tok med noen ting fra bilen. -Takk.

Vi tar ham med til seremonien nå.

-Kan jeg få ta farvel? -Ja, selvsagt.

-Vi er rett utenfor når du er klar. -Ok.

Du var gøyal.

Jeg kunne ikke la deg gå uten noe å huske deg for.

Faen!

-Jade? Si at du har noe. -Hva?

Ser det ut som jeg har noe?

Å, ok.

Alt er her inne. Jeg vet det er det. Det er mer enn det vi vet nå.

Og jeg bare... Faen heller. Du har ikke noe syre, vel?

-Hva? -LSD.

Henry sa at Miranda begynte å se stedet etter at de tok syre.

Det gir mening, med tanke på hvordan hjernen lagrer minner.

-Kanskje det funker for meg også. -Ok, trekk pusten. Pust dypt.

Om alt vi trenger er i hodet ditt, vil vi nødig tukle med det.

Bare ta deg litt tid. Fortsett etter begravelsen.

Ok. Jeg skal ikke i begravelsen. Stol på meg, jeg vil ikke bli savnet.

Det beste jeg kan gjøre for Tabitha, for alle her,

er å finne en måte å låse opp det som er innelåst her.

-Hvordan skal du gjøre det? -Jeg vet ikke.

Hei, Jade. Vær forsiktig.

Beskjeden på låven var ikke til å spøke med.

Uansett hvilke svar du finner, aner vi ikke hva de vil koste.

-Går det bra? -Den passer ikke.

Beklager, det var det eneste jeg fant i skuret.

Du må ikke bruke den.

Jo, i bestefars begravelse sa pappa at dressene er for å vise respekt.

Du er veldig kjekk.

Kom igjen.

Dager som i dag er ikke enkle.

Jeg står ikke her og prøver å si at...

Flytt dere.

Gå vekk!

Boyd?

-Du må spise. -Jeg er ikke sulten.

-Hallo. -Hei, Victor.

Da jeg var liten, tegnet jeg bilder,

så bildene hjalp meg å huske.

Dette er til deg.

Det er veldig snilt, Victor. Tusen takk.

-Kan jeg dra til kolonihuset med ham? -Nei, ikke i dag.

Vær så snill. Jeg vil ikke være her.

-Er det greit for deg? -Ja.

Vær forsiktig, ok?

Jeg skal sørge for at ingenting skjer med ham. Det lover jeg.

Ok.

Her, drikk dette.

Og Bakta lager noe mat til deg.

Har noe sånt skjedd før?

Med kråkene? Nei.

Alle ser dem når de ser trærne, men det er nytt.

-Når ble det sånn? -Hva mener du?

Sara, som hjalp meg med brillene,

sa at etter at Boyd fant talismanene, var folk trygge i lang tid.

Når endret det seg?

Det var rundt kvelden faren min døde.

Vi mistet en familie kvelden før, familien Pratt,

og så kom Jim og Tabitha, familien Matthews, og Jade.

Kom alle samtidig?

Ikke i samme bil, bare samtidig.

Og siden da har ting vært ille?

-Nei, det er ikke det jeg mener. -Hei, Kenny.

-Kan jeg låne ham litt? -Jeg kommer tilbake.

Hei. Sophia, ikke sant?

-Jeg heter Julie. -Jeg vet det.

Jeg ville si at jeg er lei for det som skjedde med faren din.

Hvordan går det med henne?

Jeg vet ærlig talt ikke. Hun ber mye.

-Kødder du med meg? -Jeg mente ikke å opprøre deg.

-Hva faen mente du da? -Hei, Julie...

Nei! Hun tror det er vår feil!

Hei, dypt åndedrag, alle sammen.

Sa du at all ondskapen skjedde fordi vi kom hit?

Nei, det var ikke det jeg mente.

-La oss dra hjem. -Nei, dette er ikke hjemmet vårt.

Julie! Julie, stopp!

-Tror du det er sant? -Hva da?

At de fæle tingene som har skjedd siden vi kom hit, er vår feil?

Nei, selvfølgelig ikke, vennen.

Hvorfor føltes det som om kråkene feiret?

Ja, jeg kan snakke med Julie.

-Sophia. -Unnskyld.

-Jeg mente... -Det går bra.

-Vi må snakke sammen. Ok? -Ok.

-Stakkars Julie. -Ja.

Det virker som et helt liv siden vi lagde plass til henne på rommet.

Ja.

Hei.

Du har ikke snakket mye om det som skjedde.

-Jeg prøver å få det bra igjen. -Ja.

Jeg prøver å gi slipp på dette, men jeg vet ikke hvordan.

Vet du hva? Jeg har en idé. Bli der. Jeg må hente noen ting.

-Hvor skal du? -Bli der! Straks tilbake!

Se, Ethan, faren min er romkameraten min nå.

Dette er sengen hans.

Godt jeg kastet tingene mine ut vinduet, så jeg fikk plass.

Det er fint å ha en romkamerat nå.

Da har man noen å snakke med hvis man er redd.

Og du kan snakke med meg hvis du er redd.

-Er det noen innsjøer her? -Hva?

Innsjøer? Har du sett noen innsjøer her?

Det er Brundles. Den er ikke langt herfra.

-Kan vi dra og se den? -Hva? Nei, jeg liker meg ikke der.

-Vannet er nifst. -Vær så snill.

-Hvorfor vil du se Brundles? -Glem det. Jeg finner den selv.

Nei, du skal være med meg. Det...

-Jeg bryr meg ikke. -Det gjør jeg!

-Jeg må bare se innsjøen. -Hvorfor det?

Venner skal ikke ha hemmeligheter.

Greit. Hvis du tar meg med til innsjøen, skal jeg si det.

Hva gjør du her ute?

Jeg så deg gå alene og tenkte du kanskje skulle noe dumt,

som å dra tilbake til ruinene.

Stikk.

-Julie... -Jeg skal ikke til ruinene, ok?

-Jeg må hente noe i huset vårt. -Ok.

-Vårt gamle hus. -Vent, det som kollapset?

Ikke faen. Jeg var inni det da det falt ned, husker du?

-Det er for ustabilt. -Ok.

Nei, hør her. Greit? Stopp. Hva er der inne som er så viktig?

Du vet det jeg sa om minnevandring? Ethan lærte om det fra en av bok.

Jeg må se om det står noe om hvordan man kontrollerer det,

så jeg kan redde pappa uten å bli drept.

Kanskje det er dumt, men jeg spør ikke om lov.

Jeg drar. Så du kan hjelpe meg eller la meg være i fred.

Gi meg det.

Vil du fortsatt ha den kulen? Det er noe du må gjøre for meg først.

-Hva gjør han? -Jeg tror han sover.

-Jade? -Hva er det?

-Kom igjen. -Vi kom jo nettopp.

-Det er ikke denne jeg ser etter. -Hvordan vet du det?

Jeg bare gjør det.

Du lovet at hvis jeg tok deg med hit, ville du si det.

Jeg må finne Tårenes sjø. Det er en innsjø med magiske krefter.

-Hva slags magiske krefter? -Den gjør folk bedre når de er såret.

Jeg trodde jeg fant det på, men pappa sa at den var her.

Jeg må finne den.

Når sa han det?

I går. Ved bobilen.

Kanskje han blir bedre når jeg finner den.