Sky Rojo

EN NETFLIX-SERIE

Siden de tre tispene erklærte krig mot oss,

har vi vært tvunget til å få dem til å forsvinne...

...og ta tilbake respekt.

Og våre penger, så klart.

La meg presentere dere for min siste rekrutt.

Darwin.

Darwin er en profesjonell som har jobbet i Medellín, Ciudad Juárez, Sinaloa...

Du må være virkelig god for å ha en forbryterkarriere på sånne steder.

Han og Moisés gjør jobben.

Og dere hjelper dem.

Jobben er enkel.

Gina begikk tabben å ringe moren sin

fordi de har blitt likeglade.

Det har gått seks måneder, og de har nå begynt å leve et normalt liv.

Wendy!

Wendy!

Kom ned.

Kommer!

Hei.

Jeg slo opp med dama.

Hva?

Jeg kunne ikke fortsette slik. Jeg holdt på å bli gal.

Jeg følte at jeg løy for henne.

Men... du lyver ikke for noen. Ingenting har skjedd mellom oss.

Ja, men jeg tenker mer på deg enn på henne.

Jeg bruker mer tid til å tenke på deg. Jeg våkner og husker deg.

Jeg jobber og tenker på deg.

Jeg legger meg og tenker på deg i evigheter.

Jeg tenker på å dra på motorsykkeltur med deg.

-Hvor? -Hvor som helst.

Madrid, fjellet, selv i helikopter.

-I helikopter? -Ja, i helikopter.

Wendy, jeg vet ikke om jeg vil like det når du kysser meg.

Kanskje... Kanskje vi ikke kysser. Det er...

Greia er at...

Jeg aner ikke om dette vil bli noe eller om det går til helvete.

Men jeg tror jeg er forelska i deg.

Skikkelig forelska.

Vel...

Gina ringte fra denne kiosken.

De må være i en by i nærheten, så vi finkjemmer området.

Hver gate,

hvert nabolag, hvert torg.

Dere lar ikke noe gå dere hus forbi før dere finner dem.

Så begynner vi å følge med på dem.

-Og vi venter. -På hva da?

På det rette øyeblikket.

Har du sett store katter jakte? Sånn gjør vi det.

Forsiktig, kløktig og på huk.

Ikke hopp på byttet ditt og vis frem ballene dine.

Klem dem rett opp i ræva.

Som en tiger.

Jeg vil utbringe en skål for Toni som lagde denne utrolige paellaen.

-Takk. -Tusen takk!

-For Toni! -Absolutt.

-Bare hyggelig. -Elsker deg.

Og skål for dere, jenter.

Takk for maten. Her i byen blir jeg bare invitert på skolefest.

Men de er åtte år gamle. De liker ostepop, brus...

Ser man det! Coral var lærer. Dere har mye til felles.

Var hun?

Ikke egentlig.

Jeg ga noen jenter privatundervisning, en slags jobb på si.

Lang historie.

Dere forteller aldri om dere selv.

Hvordan endte dere tre opp her, som bakere, midt i ørkenen?

Det bare skjedde. Vi ville starte på nytt.

-Som alle. -Nettopp.

Selvfølgelig.

Ja, jeg legger meg og stinker bensin.

Så ekkelt. Men det er vanskelig å dra fra alt.

Du må bare være litt uansvarlig, og det er vi.

Aldri i livet.

Hva gjorde du før, Gina?

Jeg gjorde litt av alt, sant?

Skjønner dere? Det blir anspent.

Ørkenjentenes gåte.

Vær så snill.

-Som på film. -Hva?

-Det er sant! -Gi deg.

Jeg ser til eplepaien.

Faen.

Jeg var sjef for et vaskemiddelfirma.

Vaskemiddel, insektsmiddel, blekemiddel, sånne ting.

En dag, etter et møte med de ansatte,

gikk jeg forbi en kirke. Jeg hadde ikke vært i en kirke siden min første nattverd.

Men jeg gikk inn den dagen og satte meg på første rad.

Plutselig så så jeg opp,

og jeg så Jesus se på meg.

Og jeg vet ikke, jeg følte noe...

Jeg følte ham prate til meg.

-Jesus? -Ja.

Og hva sa han?

Han sa: "Jenta mi, du er så ulykkelig her, i dette firmaet.

Sitter alltid i møter, lanserer alltid idiotiske produkter.

Du vil bare at det skal ta slutt." Sant?

Jeg følte at han sa:

"Coral, bare dra."

Så jeg forlot byen.

Og er her jeg. Om Gud prater til deg, er det best å ikke trosse ham.

Din tur, Wendy.

-Fortell om da du var flyvertinne. -Nei!

-Jo. -Men vent litt.

Eplepai er ikke det samme uten epleschnapps.

Shots!

Coral.

Hva faen gjør du?

Tror du de er dumme eller noen fremmede du kan lure?

Fortelle dem piss du kommer på?

Mami, hva var det babbelet om Gud?

Og meg som flyvertinne?

Hva ler du av? Du kan ikke bare lure dama mi.

Wendy, jeg gjør deg en tjeneste.

Unnskyld?

Hvilken tjeneste da?

Jeg roer henne med med en fin og kjedelig historie

så hun ikke spør om fortiden din resten av livet.

Hva om vi vil fortelle sannheten?

Ikke nå, men en dag.

Vil du si det til Toni?

At du ble tisset på for penger og at babyens far er en kunde?

Vil du fortelle dama at du ble bundet for å åpne rævhullet?

Vil dere fortelle den sannheten?

Jeg vil si at vi ble kidnappet.

Det var jævlig, og vi rømte. Hva er galt med det?

Jeg har prøvd å si sannheten til Toni siden han fridde.

Men jeg kan ikke.

Og jeg kan ikke si ja heller, for jeg føler at jeg lurer den jeg elsker.

Jenter,

om dere legger drittfortiden vår på bordet,

så ødelegger dere alt.

Dere fyller det nye livet med råte.

Den vil besudle alt. Kyssene, frokostene, klemmene...

Forstår dere ikke det?

Dere vil bytte inn kjærlighet mot noe annet.

Medlidenhet, tvil, sympati.

Når de ser dere nå, så ser de Wendy og Gina.

Men om dere avslører marerittfortiden vår, hva ser de da?

De vil aldri se dere på samme måte.

Frykten vi opplevde vil aldri forsvinne.

Jeg kjenner den hver kveld. Jeg får ikke sove på grunn av den.

Jeg får ikke puste. Jeg kan ikke røre på meg.

Tror dere ikke at dere fortjener at den ikke er der når dere står opp hver dag?

Sant?

Og all den skytingen, raningen

og begravingen av menn, det kan vi vel spare dem for.

Spesielt fordi de kanskje tror at de morderne vil komme en dag

på døra deres, skyte på dem og ta pengene sine tilbake.

Finn på hva dere vil, men gjør det til noe fint.

Og morsomt.

Så dere ikke blir mint på hver dag av deres liv.

Sant?

Med mindre dere finner alle tre sammen på et øde sted, så ikke skyt.

Si ifra til Darwin og meg. Ikke drep én og la de andre to flykte.

Vi dreper alle tre sammen,

samtidig, og uten vitner.

La oss helbrede dette såret, én gang for alle...

...bror.

Med den klemmen

ble jeg sikker på at det å finne jentene og drepe dem var meningen i mitt liv.

Men det var faktisk meningen i noen andres liv.

Jeg var som en SS-soldat som stolt trodde,

med uendelig rettferdiggjøring, at han gjorde det rette.

Men det er bare fordi noen hadde kolonisert fornuften hans.

Jeg var mer i lufta enn på bakken.

Jeg fløy konstant fra Buenos Aires til... Lima,

Bogotá, Chile. Ofte til Chile.

Og du gikk lei av det livet?

Jeg gikk lei av serviceknappen.

Pling! "Frøken, en pute." Pling! "Frøken, et teppe."

Pling...! Folk er uutholdelige.

Jeg gikk lei av det

og den pokkers sikkerhetsdemonstrasjonen. Ha det!

Jeg har alltid syntes at det var sexy.

Gjør det, vær så snill.

Jeg vil se.

-Jeg òg. -Ja!

-Jeg også. Gjør det. -Gjør det!

Gjør det!

Da gjør jeg det!

Skal vi se...

Damer og herrer...

Det er fire utganger på dette flyet

og to nødutganger.

To bakerst i flyet,

to foran i flyet, og to til ved vingene.

Om det skulle bli lavt trykk i kabinen, så hold deg fast i flyvertinnen.

Din tur, Gina. Hva gjorde du før?

Jeg hadde en vanlig jobb.

Jeg danset på diskotek, og sluttet fordi eieren var ekkel.

Livet mitt var ikke glamorøst.

Jeg reiste ikke over hele verden. Men jeg snakket med Jesus.

Jeg snakket mye.

Jeg spurte ham om mange ting, men...

...han svarte aldri.

En dag bestemte jeg meg for å rømme fra det helvetet.

Jeg orket ikke å jobbe til tidlig morgen,

drikke når jeg ikke ville drikke,

smile når jeg ikke ville smile, sant?