All Quiet on the Western Front (Im Westen nichts Neues)

Angrip!

Angrip!

-Kom igjen! Ut! -Til stigene!

Ut!

Heinrich, kom! Fremad! Kom igjen!

Til stigene!

På min kommando!

-Fremad! -Hans?

Angrip! Ut med dere!

Kom igjen! Fremad!

Hans?

-Hans? -Kom igjen, Heinrich! Opp med deg!

Angrip!

Kom igjen!

Kom igjen!

Fortere! Kom igjen!

Søk dekning!

Heinrich!

Heinrich!

Heinrich!

INTET NYTT FRA VESTFRONTEN

NORDTYSKLAND VÅREN 1917

KRIGENS TREDJE ÅR

-Paul! -Paul!

Paul. Hei.

-Vel? -Nei.

-Og hva nå? -Jeg vet ikke.

-Vet han at vi kommer? -Selvsagt.

Blir du hjemme?

Skal du være hjemme og holde mamma i hånda?

Jeg kan signere det.

-Foreldrene hans må. -De har ikke signert. Få det.

-De kommer til å oppdage det. -Hvordan?

Hvordan?

Er de brevvenner med faren hans?

-Få pennen din. -Jeg har ikke penn.

Ludwig.

Han kommer til å gi deg juling.

Har du en bedre idé? Jeg blir ikke igjen her alene.

Ja!

Gratulerer, menig Båumer. Du skal til frontlinjen.

Jeg er en død mann.

Dere står på terskelen til en ny tilværelse.

Husk dette øyeblikket!

Det er et viktig øyeblikk.

Dere blir i årene fremover dømt for det dere våget å bli i dag.

Tysklands jernungdom.

Mine venner,

vi er heldige som lever i en stor tid.

Deres gjerninger vil være vannet

som gir næring til en sterk og edel rot.

Stå stille og hør, Leinemann!

Keiseren trenger soldater, ikke barn.

Jeg er sikker på at jeg vil se de fleste av dere her hjemme igjen.

Med sverdet ærefullt i sin slire.

Med et jernkors festet til brystet.

Men vit dette.

I de mørkeste timene, mens dere venter på et angrep,

kan dere begynne å angre.

Men dette er ikke en tid for svake sinn!

Enhver ubesluttsomhet og enhver tvil er et svik mot fedrelandet!

Moderne krigføring er som et parti sjakk.

Det handler aldri om individet, men alltid om helheten.

Dere vil vise dere verdige uniformene deres

og bryte gjennom fiendens front i Flandern.

Og så, om noen få uker,

marsjerer dere endelig til Paris!

Ja!

Vår fremtid,

Tysklands fremtid,

ligger i vår beste generasjons hender.

Mine venner, det er dere!

Ja!

Dra ut i krigen!

For keiseren, for Gud og fedrelandet!

Ja!

-Bravol! -Ja!

Neste.

Neste.

Neste.

Neste.

Neste.

Båumer, Paul. 53 Wiesengrund.

Født den 18. november 1899.

-Riktig? -Ja, offiser.

Paul?

Her. Faren din kan være stolt av deg.

Ja.

Er alt i orden?

-Ja. Jeg vil bare komme meg av sted. -Neste.

Av sted.

Neste.

Unnskyld meg.

Dette er en annens.

Neste.

Ja. Den var nok for liten for fyren. Det skjer hele tiden.

Her. Lykke til.

Takk.

Jøss, som skreddersydd.

Kommer du til å dra alle jentene nå, Ludwig?

Ja.

Så lenge du ikke skyter oss!

Flotte jente, jeg elsker deg

Men jeg kan ikke gifte meg med deg

Vent et år til Da vil det...

Hun venter ikke, Franz.

Hun venter ikke.

Din kvinnebedårer.

Ta en kopp te Sukker og kaffe

Og et glass vin

Flotte jente, jeg elsker deg

Men jeg kan ikke gifte meg med deg

Vent et år til Da vil det bli til

MALMAISON, NORD-FRANKRIKE 25 KILOMETER TIL VESTFRONTEN

-Hva heter du, soldat? -Kropp. Albert Kropp, løytnant.

Liker du skitne jenter, Kropp?

Liker du skitne jenter?

Nei, løytnant.

Så hvorfor lå du med en?

Meld deg til vakttjeneste klokken 03.

Dere skal kjempe i et skikkelig dritthøl.

Dere bør gjøre det med en ren G98.

Dere skal pleie den.

Dere skal elske den.

Dere skal holde den like ren som jomfru Marias lår.

-Er det forstått? -Ja, løytnant!

Velkommen til 78. reserveinfanteriregiment.

Vi er på vestfronten nå.

Velkommen til Paris!

Ja.

Kom igjen. Der borte...

Herregud, hva har skjedd?

Jeg må få infanteriet til fronten innen kl. 18.

Det klarer du, men til fots. Vi trenger lastebilene.

-Med all respekt , jeg har ordre... -Du kan stappe ordrene i ræva!

Jeg har 40 døende menn i gjørma.

Kom dere ut umiddelbart!

Alle ut!

Kom igjen, vær snare.

Dere hørte sjefskirurgen.

Fortere, soldater. Dere må ikke sovne!

Kom igjen!

-Franz Milller, er det deg? -Ja.

Øverstkommanderende forventer at du overlever minst seks uker.

-Vil du leve om seks uker? -Ja, løytnant.

Så få opp farten og ikke subb med føttene!

-Er det forstått? -Ja.

Fort!

Dette er ikke et teselskap!

Gass!

-Gass! -Gass!

Gass!

Gass!

Gassmasker på!

Det var litt av en sprenggranat.

Hvis franskmennene kunne sikte,

ville de skrapt oss av veien som viltpåkjørsel.

Men én ting er sikkert.

Sprenggranater har ikke gass.

Se forover!

-Er du døv? -Nei, løytnant.

Jeg prøvde å ta på meg masken.

Du, Paul Båumer, vil nok være død innen daggry.

Du bør spise noe.

Oppmerksomhet! Gassmasker av!

Gassmasker av!

Ikke du.

Ha den på frem til vakttjenesten i kveld.

Sammen med den dumskallen der.

På rekke! Marsj!

Hold sammen og kom dere av sted!

Kom igjen, fort!

Paul! Gi meg ryggsekken din.

Du kan bære min neste gang.

Gratulerer, soldater.

Dette er deres nye hjem.

Hjelmer av!

Dere har kost dere mens jeg var borte, ser jeg.

Vi ble angrepet hele natten.

De er nervevrak.

Tørre støvler hjelper mot det.

Vil du at vi skal drukne?

Alle i arbeid. Tøm skyttergraven.

Hva venter du på, Båumer?

Hvorfor står dere bare der? Kom igjen...

Gi en hund et bein,

så tar den det alltid.

Gi en mann makt...

Så blir han et beist.

Drikk.

Katczinsky, kom hit. Bidra.

Vi blir angrepet i kveld.

Beklager.

Glem det.

Det var ikke dette jeg så for meg.

Hold kjeft.

Jeg kjenner ikke hendene mine.

Stapp dem i underbuksa.

Det gjør jeg.

Tror du den skyter bedre av det?