Home for Christmas (Hjem til jul)

- Hei. - Du husker at jeg skulle begynne i dag?

Jeg glemte at jeg hadde gitt deg nøklene.

Og du tenkte du skulle slå meg ned med en tøffel?

Ja...

Du holder meg oppdatert?

Ha en fin dag!

Wow, så fint tre.

- Hei. - Hei, hei.

- Godt å se deg. - I like måte.

Sett det på verandaen? Må rydde plass i boden.

- Nå? - Hva faen mener du?

Altså, skal det stå her i gangen og slå rot?

Er det mulig?

- Hva gjør dere? - Ayaz! Du slang tréet rett på kostym...

Faen! Jævla dugnadsdriten!

Er det fullmåne, eller? Hva skjer med deg?

Det er bare den der helvetes juleavslutninga på skolen,

som tar over livet mitt.

Kan ikke sitte på do uten ei ny melding om noe nytt som skal ordnes.

- Men må du ordne så mye, da? - Vet du hva, Johanne?

I løpet av ett skoleår så er det anti-mobbegruppe,

og så er det familiegruppe,

elevsamtaler, og så er det foreldresamtaler,

og så bursdager, hvor alle barna må bli invitert.

Høstgruppe, for de som kanskje blir ensomme i høstferien.

Vintergruppe med aking, fordi de som ikke står på ski, kan føle seg utenfor.

17. mai-dugnad, og så sommeravslutningsgruppa,

med grill og bading, hvor noen alltid drukner eller er allergisk mot stekt løk!

Og nå, selvfølgelig, juleavslutningsgruppa,

og jeg har fått sy-kostymer-hjemmelekse av en selvutnevnt tyrannkjerring i front.

Ok. Jeg skjønner. Shit.

- Men takk for at du hjalp til med tréet. - Ja.

Altså, er det mulig!

- Kom hit! - Ok. Ha det!

Og så vil jeg bare si at jeg er takknemlig

for muligheten til å lede denne avdelinga her.

Det er en oppgave og et ansvar jeg gleder meg veldig til å ta.

Som sagt så er jeg opptatt av at alle skal føle seg sett og ivaretatt.

Har vi det bra på jobb, får pasientene våre det bedre også.

Bare ta tak i meg eller kom hit til kontoret mitt hvis det er noe.

Er jeg ikke der, er jeg mest sannsynlig mye på gulvet.

Jeg tror jeg er bedre hands-on enn som kontorrotte.

- Ja, jeg anser oss alle som ett team. - Ja, det skal bli spennende å se.

Ok. Ja, men skal vi starte denne dagen da, eller?

- Yay. - Ja, yay.

- Bra jobba. Veldig fint. - Takk, takk.

Viser tillit, avgir tillit. Ti av ti.

Jeg trenger ikke karakter på morgenbrifen, da.

Nei da.

Jeg ser veldig fram til å ha deg som kollega. Og som venn.

Johanne? Oi, hei, sorry. Har du et øyeblikk?

- Ja, selvfølgelig. - Det er Willy. Han med hybelkaninen.

Ja.

Han har kjempehøy feber, og den ikke går ned.

Ok.

I helvete da, er det noen ansatt her på sykehuset som ikke er under 30 år?

Oi, det var forfriskende.

Det er lenge siden jeg har blitt kalt "for ung".

- Du har tatt noen blodprøver. - Jeg har tatt 100, og jeg tar ingen flere.

Ingen flere invaderende tester før noen kan begrunne hvorfor jeg tar testene.

Er det ingen her som vet hva de driver med?

Ja, han vil ikke ta blodprøver.

Send meg heller hjem hvis dere ikke kan hjelpe meg.

Jeg lover deg at du ikke skal ta flere blodprøver og tester enn nødvendig,

men vi kan ikke skrive deg ut før vi vet hva som er galt.

Finn ut av det.

Ok. Vi må få ham inn på MR.

Han kommer til å nekte. Han kommer å bli rasende.

Ja, men når han blir rasende og galen, så må du være helt rolig.

Tro meg, jeg har prøvd, men han ler ikke av noe.

- Nei... - Norsk "rolig". Altså lugn.

Ja... Å faen.

Ja.

Hvordan går det med prosjekt "gullmunk"? Har vi noen kandidater?

Nei, men jeg er ikke den der

"kline med en eller annen rando på dansegulvet"-dama lenger.

Jeg må i hvert fall snakke med ham litt først.

- Som på en date? - Nei, men ikke sant, nei. Ikke deit.

Det trenger ikke å være deit. Dere kan "henge".

- Nei... - En blind date.

Nei, det er helt uaktuelt.

- Synes du noen er kjekk, da? - Nei.

Nemlig. Du trenger min hjelp.

- Nei, ikke hjelp. - Jo.

Vera, vær så snill... No, please.

Oi, skal vi dele kontor?

- Skuffa? - Over å ikke bli kvitt deg?

Nei, det er bare hyggelig, det da.

Lov meg at du ikke begynner å innrede, vær så snill.

Forrige avdelingsleder hadde en hel vegg full av bilder

av alle barna og barna til barna og gud vet hvem.

Det så ut som et sånt... en kartlegging av et kriminelt nettverk til slutt.

Flaks for deg at jeg ikke har barn.

At jeg ikke kommer med masse bilder og tegninger.

- Du innreder. - Det er litt julestemning.

- Å, vi skal pynte til jul. Det var gøy. - Bente, det er én liten pyntegjenstand.

- Det er koselig. - Ja.

Hei, mamma. Jeg lurte på om du kunne møtes etter jobb i dag?

Ja, det er koselig.

Ok. Jepp, da sier vi det, ja. Jeg må legge på. Fint, det.

- Ja. - Hei, hei.

Skal møte mamma etter jobb i dag og støpe lys.

Ok.

Må fortelle henne at det kanskje ikke er så lurt

å ta med den nye forloveden på julaften.

Pappa synes det er stress. Det skjønner jeg.

- Ja. Tor, ja? Hvordan går det med Tor? - Jeg er litt usikker.

Han holder på med noe sånn modelltogbygging.

Det er litt weird. Jeg tror han må komme seg litt mer ut av huset.

Noen ny flamme, eller?

Trodde ikke du var interessert, jeg, Bente.

- Jeg er ikke det. - Nei.

Nei.

- Hva da? - Jeg er ikke det.

- Nei? - Nei.

Hva?

- Bente? - Ja?

Hei, hei.

- Ja, jeg er i hvert fall ikke det. - Nei.

- Hei, mamma. - Hei!

- Hei. - Hei.

- Hei. - Å...

- Det var hyggelig, da. - Ja. Wow, så fin du er!

- Er jeg? Takk. - Ja.

Du, jeg tenkte...

Kanskje disse her kunne være fine på bordet hos deg på julaften?

Ja.

Ja...

Jeg må spørre deg om noe.

- Ja? - Ja...

Det hyggelige med julaften er at hele familien er samla, sant?

Ja.

Og så tenkte jeg kanskje at Bengt Erik har lyst til å feire med sin familie?

Hva mener du nå, at alle er samlet, bortsett fra Bengt Erik?

Nei, det... Det var ikke det jeg mente. Det er dårlig formulert.

Pappa synes at det er litt vanskelig nå, ikke sant?

Så han vil helst ikke komme, og da blir jo det litt leit.

Han bare lot som, han, når han sa at han synes det var greit?

Nei. Han unner deg dette, det er ikke det.

Men han synes kanskje det er litt kleint å feire med Bengt Erik. Det skjønner jeg.

Viktigere at pappa har det bra enn at jeg har det bra?

Nei, jeg vil bare ikke at pappa skal være alene på julaften.

Vet du hva, vi snakker ikke mer om dette. Nå skal vi ha det hyggelig.

Ja.

Mamma, det er snakk om én dag, og det er julaften,

da kan ting være sånn som de alltid har vært.

- Ting er ikke som de alltid har vært. - Mamma, jula er...

Johanne, jeg har bare veldig lyst å feire jul som den jeg er nå.

Jeg er så sliten av å bli straffet for at jeg var den som dro.

Skjønner, men det er ikke det vi sier og ikke det jeg sier nå.

Jeg skal gjøre det helt enkelt for alle sammen.

Bengt Erik og jeg feirer jul i Spania.

- Vær så snill. - Kjære vennen min, tusen takk for i dag.

God jul, så ses vi neste år.

- Jeg prøver bare å gjøre alle fornøyd. - Ja, jeg skjønner det.

- Men nå tror jeg faktisk ikke det går. - Vær så snill.

- Mamma. - God jul.

Ikke dra til Spania!

Hallo?

Hva mener du med at mamma har låst seg inn på rommet?

Hallo?

- Ja! - Ja!

- Hvor er dere? - Vi er her nede.

- Hei. - Hei.

- Er hun der inne? - Ja.

- Hvor lenge har hun vært der? - En time. Usikker.

- Hvor er Anton? - På trening.

Ok, dere går, og så spiller dere oppe.

- Vi får ikke lov til å spille i ukedagene. - Dere står jo her og spiller nå.

Mamma ser jo ikke.

Nettopp. Da går dere opp, så hun ikke ser.

- Ok, takk. - Ok, takk.

Maria? Det er meg. En voksen.

Har du lyst til å prate litt?

Hvis du ikke svarer, så antar jeg at du er død,

og da må jeg slå ned den døra her med en øks.

Hvordan... har du det?

- Jeg kan ikke møte henne. - Hvem da?

Fitte-Marianne, juleavslutningsdama. Hun er en møkkakjerring.

Jeg skal sy alle kostymene.

- Jeg skjønner. - Nei, du gjør ikke det.

De skal være ferdige om en time, det er ikke fysisk mulig.

Men kan du ikke bare si nei?

Nei, man kan ikke si nei. Det er ingen som sier nei!

Må være på den helvetes dugnaden om en time med ferdige kostymer.

Jeg orker ikke.

Orker ikke å stå foran alle foreldrene og få voksenkjeft av hun dama der igjen.

Men du må jo bare steppe opp der og si ifra

til hun der smurfen at det ikke går, at...

- Sette henne på plass. - Du har ikke møtt henne.

- Kan ikke Ayaz steppe opp? - Sikkert, men han er på jobb.

Det er overtid tredje gangen denne uka.

- Jeg kan steppe opp, da. - Du?

Ja. Jeg sier at du er syk, og så...

- Så stepper jeg inn på den der dugnaden. - Mener du det?

Ja.

- Seriøst? - Ja.

Så får du stressa litt ned.

Du må være på skolen om 50 minutter.

Ok.