Outlander

- Tidligere... - Culloden-slaget vil skje I dag.

Du lovte meg å dra tilbake gjennom steinene, du og barnet.

- Mitt navn er William Grey. - Jeg vil ikke drepe deg.

Jeg er gravid. Jamie er faren.

- Jeg har fått ansettelse ved Harvard. - I Boston?

Jeg vil være sammen med deg. Vi oppdrar barnet som vårt eget.

- Men jeg vil ikke dele deg med noen. - Ja. Jeg godtar betingelsene.

DET STORE SLAGET

Få den hit.

Ta den kniven.

- Sersjant? - Ja, sir.

Min far ga meg feltflasken på 21-årsdagen min.

Jeg vil se hertugen av Cumberland drikke av den når dagen er over.

Dette er en avledning! Cumberland vil skremme oss.

Om vi holder stand og tvinger dem til å komme hit...

- ...så tar vi dem. - Det er nå eller aldri.

Sir, gi dem ordre om å angripe mens vi ennå kan.

Hvor har du vært? Har du hygget deg med whisky?

Vær så god. Og Lallybroch-mennene har kommet seg trygt hjem.

Tenn på, karer! Langs hele linjen!

Ild! Ild!

Lever du?

Jamie, lever du?

- Jeg vet ikke... - Tyst.

Det er rødjakker her, og de tar livet av sårede.

- Kan du reise deg opp? - Nei.

- La meg være. - Du får ikke dø I søla.

Selv om du er en stabukk som ikke kan drikke.

- Jeg drikker deg under bordet. - Gi deg.

- Har vi virkelig råd til dette? - Vi strekker oss litt.

Du ville ha et skikkelig hjem.

Dette er virkelig det.

- Vi to får god plass. - Snart er vi tre.

Ja.

- Professorens arbeidsrom? - Kanskje det.

Arbeidsrommet kan være der husets frue vil ha det.

Husets frue vil ha det her.

Kjøkkenet, der husets frue slenger sammen gode middager...

- "Slenger sammen"? - De sier det I USA.

"Jeg slenger sammen litt mat."

"Ikke forvent deg for mye, partner." Jeg er ute av trening for tiden.

Hei. Jeg vil like alt du lager.

Jesus H. Roosevelt Kristus!

- Trenger du hjelp? - Nei, det går bra.

Det er ikke noe problem.

Ta den. Jeg husker da jeg fikk min første.

Jeg fikk vondt I ryggen, og min late mann løftet aldri en finger.

- Jeg klarer meg. - Ja, men du kan få hjelp.

- Millie Nelson. - Claire Randall.

- Hvor lærte du deg dette? - Min onkel lagde mat på bålet.

Det virker skittent, med aske og sot.

Det gir maten en god røyksmak.

Mannen din liker det sikkert.

Ja, jeg håper det.

Så det kommer uventet? Liker han å bli overrasket?

- Egentlig ikke. - Du er modigere enn meg.

Overrasker jeg Jerry med noe annet enn gryte, kjøttpudding, -

- stuede bønner og kål, vil han få hjerteinfarkt.

Kanskje jeg skal gjøre det.

Jeg tror at Frank vil sette pris på å få noe annet.

Han er meget progressive, og har et åpent sinn.

Jerry, som jeg faktisk elsker, -

- er som alle menn. De ønsker ikke at konene skal gjøre noe spesielt.

De lager mat, rengjør, oppdrar barna og gjør seg fin for sjefen.

Du er heldig. Du finner ikke en annen mann som Frank.

Langsomt.

Skal vi forsøke å løpe ut herfra?

Vi kan ikke løpe noe sted. Han kan knapt stå oppreist.

Om du kan gå, Rupert, så gjør det. Men jeg venter her.

Nei, jeg blir værende.

Det kryr fortsatt av briter der ute.

Ja. Selv de som rømte I går har ikke kommet så langt.

De britiske troppene marsjerer fort. De tar raskt denne forfalne gjengen.

- Claire, vi drar om 20 minutter. - Jeg er på vei, Frank.

"Du må være fin for sjefen."

Trumans vei til presidentembetet var et historisk uhell.

En vits som skulle ydmyke USA da de nådde makttoppen etter krigen.

Siden den sørgelige dagen da han overtok regjeringen, -

hadde "kremmeren fra Missouri"-

- vist seg uegnet til å etterfølge Washington, Jefferson og Lincoln.

Vi er begge nyankomne her, -

- men jeg vil ikke utelukke demokratenes kandidat ennå.

Du er alene om å mene det, professor.

Mediene er enige om at han vil tape I november.

Jeg foretrekker ham fremfor president Thomas Dewey.

I forrige uke leste jeg at presidenten har stor støtte.

- Hva behager? - Det var en spalte I The Globe -

- som spådde at presidenten vinner om han angriper Kongressen.

Mr. Dewey kommer bare med tomme ord.

En spalte I The Globe...

Professor Randall, du må følge med på hva din kone leser.

Snart vil hun argumentere for kvinnelige jusstudenter ved Harvard.

Kvinner har kunnet studere medisin på Harvard I tre år.

En gave til Eleanor Roosevelt og hennes bande av opprørere.

Jentene klarer knapt studiet.

Erfaringene våre tilsier at få kvinner lykkes som leger.

Dekan Jackson, min kone var feltsykepleier...

- ...i hæren under krigen. - Jaså?

Det var patriotisk, Mrs. Randall, å hjelpe til I krisetider.

Du vil nok gjenoppta viktigere -

- og mer huslige oppgaver for en kvinne etter krigen.

- Ja. Jeg er meget tilfreds. - Selvsagt.

Enhver kvinne ville være det med tanke på ekteskapelig lykke.

Har du sett på utkastet til vårseminaret for rosekrigene?

Professor Holloway tar med for mye...

Går det bra?

- Du er så stille. - Det går greit.

- Murtagh. Murtagh? - Ja.

- Hva skjedde med Murtagh? - Jeg vet ikke.

- Noe nytt om Murtagh F. Fraser? - Han forsvant under slaget.

Jeg håper at han allerede er død.

- Menig! Dere sjekker baksiden! - Med det samme, sir.

Herregud.

- Jeg er Lord Melton. - Rupert MacKenzie, av Leoch.

- Fra hæren til kong Jakob. - Som jeg antok.

Hertugen av Cumberland har beordret meg til-

å henrette alle som har gjort opprør.

Er noen uskyldige I forræderi?

Nei, vi er forrædere alle sammen.

- Vil dere henge oss? - Dere blir skutt, som soldater.

Takk, min herre.

Dere får en time på dere.

Om dere trenger materialer til å skrive et brev, -

så vil funksjonæren hjelpe dere.

Etter åtte år med rasjoner-

- kunne jeg våkne til duften av egg og bacon resten av livet.

Dette er siste rest av baconet. Jeg drar til markedet senere.

- Har du sovet godt? - Det er vanskelig å slappe av nå.

Jeg ordner det.

- Som sagt, disse er avskyelige. - Slik drikkes det her.

Det lukter ikke engang som te etter tiden I papirbleiene.

- Vi har kaffe også. - Hvorfor endre på noe så vellykket?

Te I en boks, ta en skje og ha det I kjelen.

- Er det så vanskelig? - Nei.

Jeg forstår ikke at amerikanerne er besatt av alt som er nytt.

Det er noe jeg liker ved dette landet.

Det er ungt, ivrig og ser alltid fremover.

- Jeg har tenkt på noe. - Kan du sende meg brødet?

- Jeg vil søke om statsborgerskap. - Mener du det?

Jeg har bodd overalt, og har aldri vært så knyttet til England.

Barnet vårt skal få et skikkelig hjem.

Barnet vårt.

Er du ikke knyttet til England? Kan du bare glemme arven din?

Hastings og Magna Carta, Drake og Marlborough.

Tudor, Stuart, Plantagenet. Jeg kjempet for disse tingene.

- Det er noe jeg ønsker meg. - Det trengs ikke.

Stillingen min gir oss oppholdstillatelse.

- Det handler ikke om det. - Nei.

Det gjør ikke det.

Det handler om det, en kone som ikke lar meg berøre henne.

Graviditeten holder meg unna.

- Du lukker deg helt inne. - Jeg er lei for det.

Ikke gå, Claire. Vi må takle dette som voksne.