The Operative

- Hallo? - Far er død. Igjen.

- Ambassaden. - Adgangskode 22...

- Den var 22454. Virker den ennå? - Ja.

Jeg må få sporet en telefon som nettopp ringte mobilen min.

- Hallo? - Hun ringte deg nå.

- Hva skjer? - Vi trenger deg i Tel Aviv.

- Bare si hva som foregår. - Ikke på telefon. Ta et fly.

Glem det. Vi møtes her.

- Thomas, det er Joe. - Har de satt deg på saken?

- Hvordan går det? Hva med Netta? - Hun har fint.

- Situasjonen er ... - Jeg flyr ikke noe sted.

Det behøver du ikke. Du kan få detaljene i Köln. Jeg er på vei.

- Takk for at du kom. Daniel. - Thomas.

Hei. Vi har møttes engang, da du var kontaktpersonen hennes.

Hvorfor ringte hun deg? Hun vet du er ute.

- Jeg vet ikke. Hva skjer? - Hva snakket dere om?

Hun sa: "Far er død. Igjen." Og la på.

- Hva betyr det? - Hennes kode for å flykte fra Iran.

- Er faren hennes virkelig død? - Hvorfor bruke den koden nå?

Faren hennes døde, nær London. Hun gikk i begravelsen hans og forsvant.

- Forsvant? - Via Kanalen, uten passkontroll.

- Hun kan være hvor som helst. - Kan hun ha blitt dobbeltagent?

- Jeg snakker bare med Joe. - Hun har en veldig rar historie.

- Han er på vei. - Jeg snakker bare med ham.

Operasjon DAGLIG DRIFT

RACHEL CURRIN Funnet i Israel. Base i Tyskland.

RACHEL CURRIN Base i Teheran.

Vurdering nr. 11: Negativ atferd. Kontakt Thomas Hirsch presser på.

- Trekker dere meg ut, Thomas? - Nei.

- Trekker dere meg ut? - Nei.

- Dere har alltid villet ha ham. - Du hadde ham. Gikk det bra, eller?

Faen ta deg.

- Er det ikke fint å være nødvendig? - Jeg har ventet på telefonen lenge.

Dere kan være her inne. Trenger dere noe, er vi her ute.

- Hun har ikke meldt seg på et år. - Ingen bebreider deg.

Vi skal vurdere motivene hennes. Du var hennes nærmeste. Du er viktig.

Vi gjennomgår det skritt for skritt. Vi må inn i tankegangen hennes.

Vi har en fordel. Du kjenner henne, og jeg kjenner deg.

Anser du deg som jødisk?

- Far var halvt jødisk. - Jeg leste at du er adoptert.

- Er det relevant? - Kjenner du de biologiske foreldre?

- Ble du oppdratt som kristen? - Til en viss grad.

Det bør vi utdype.

Da jeg fikk henne tildelt, gjorde hun småjobber med base i Leipzig.

Jeg foreslo å få henne inn i atomavdelingen i Teheran.

Det var ikke lett. Hun hadde en uvanlig profil som Mossad-agent.

Født i London. Engelsk far og tysk mor.

Moren var baptist, og døde da Rachel var 12.

Jeg husker ikke stort fra London. Minnene stammer sikkert fra bilder.

Vi flyttet til Canada da jeg var 12, og mor begynte på kjemo.

Hvor er du fra?

Det eneste stedet jeg har følt meg hjemme, er Israel.

- Hvorfor det? - Mor snakket alltid om det.

Hun arbeidet i en kibbutz i 70-åra. Mange tyskere gjorde det da.

Har du noen gang bodd der?

Hun var kjæreste med en israelsk legestudent.

Det var hennes første besøk i landet, og hun ble.

Hun hadde ingen planer.

Da hun forlenget arbeidsvisumet ble det lagt merke til.

Hun vakte oppsikt.

Passet, språkkunnskapene og rotløsheten hennes.

Ververen ante at hun ville høre til, gjøre noe betydningsfullt.

Navnet er Rachel Currin.

Vi ga henne australsk pass og bygde en ny identitet.

Født like ved Sydney, og oppvokst i Canada.

Hun etablerte identiteten i løpet av et år i Leipzig.

Hun utga seg for å være lærer i engelsk og fransk.

- Hei. - Anbefalingen din er ferdig.

- Jeg beklager det korte varselet. - Du er alltid velkommen hos oss.

Hun skulle få arbeidstillatelse i Teheran, på en lokal språkskole.

Det var tidlig å dra til Teheran som Mossad-agent, -

men jeg hadde tiltro til henne.

TAMPONGER

Gjør det deg ille til mote?

Første screening tar 30 sekunder. En annen kan ta timevis.

Det kan utløses av nervøsitet eller uoverensstemmelser.

Så bagasje, varighet, yrke, billettype. Alt må stemme.

Du må ikke se ut som om du kommer rett fra kjøpesenteret.

- Hvor god kontakt har du og din far? - Hvordan det? Hva mener du?

Du må alltid etablere dekkhistorie med nære slektninger før fravær.

- Nei, vi har ikke kontakt. - Men likevel.

- Hva? - Det skal jeg.

- Du bor alene, hva? - Gjør jeg?

Jeg vet ikke. Du avtaler alltid møter i helgen, ikke som din forgjenger.

Hvis du arbeider døgnet rundt, bør jeg også gjøre det.

Så selv hvis du var gift, ville du møtt meg i helgen?

- Jeg får nok ikke sove i natt. - Du klarer det fint.

- Du er best til dette oppdraget. - Takk for at du sier det.

Nå må vi vente igjen.

- Hei. - Hei.

- Kjenner du noen i Teheran? - Nei.

Jeg har skrevet brev til den som har ansatt meg.

- Hvor skal du bo? - På Hotel Esteghlal.

Hallo!

- Hva for noe? - Er det nytt?

Noe av det. Jeg mistet bagasjen på vei til Berlin.

- Hallo? - God dag. Vårt spa er åpent.

Og vi har alle typer drikke. Ikke bare det på menyen. Alle typer.

Jeg fikk ikke sove.

Jeg så for meg at de slepte meg ut, og at jeg ble hengt.

Jeg tenkte: "Jeg er helt alene. Det er bare meg mot hele verden."

"Alle må vite hvem jeg er. Hvordan kan de ikke vite det?"

Men så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde noe å skjule.

Jeg var en som kom for å undervise. Bare det.

Jeg bare bestemte at jeg ikke skulle være redd.

Det er en midlertidig arbeidstillatelse.

Send inn kvitteringene, så skriver jeg rapportene. Ta et par dager fri.

- Du var flink. - Okay.

- Hva er det for en parfyme? - Hva mener du?

Du brukte en annen før du dro.

Sto det klart at hun skulle være i Iran lenge?

Nei. Hun fikk kontakter og var godt likt på språkskolen.

Først måtte hun være med i en av de store operasjonene.

De overordnede måtte legge merke til henne.

Angela, det er Stefan.

Dere overnatter i Düsseldorf mens dere venter på et fly.

Romnummeret er 507. Dere er sjekket inn alt.

- Kan du virkelig ikke hebraisk? - Hvorfor spør du?

Stefan er elendig, så ikke la ham åpne munnen.

Det er overvåkingskameraer her, her, her og der.

En tabell over adgangstider.

Hvis dere sitter her i lobbyen, har dere best overblikk.

God kveld. En Jack Daniels og et glass rødvin, takk.

- Hvor lenge skal vi bli i baren? - Til folk har lagt merke til dere.

Skulle vi ikke pratet? Iallfall litt?

Anton Röska har hjulpet Iran å anrike uran siden 90-tallet.

Vi har ett bilde. Det er gammelt. Identifikasjon er veldig viktig.

Hvis han er i baren, er dere nærmest.

Et annet lag dokumenterer med telelinser.

- Hvordan gikk øvingen? - Fint.

Folk sto mye her. Jeg kom lett bort til panelet.

- Og jeg var ikke engang gravid. - Heis A, B, C og D.

Skriv til Stefan hvilken heis du tar.

Og hvis Stefan må avblåse aksjonen?

Da sier jeg: "Å, her er du." Jeg går ut til høyre.

Han er min mann som venter på meg.

Hvis alt går bra, går jeg ut til venstre.

Vi fullfører ikke for enhver pris. Dere har rett til å avbryte.

- Utgang? - Branntrappa.

Vi venter her, og henter dere her.

Unnskyld.

- Vi kjører opp. - Det er greit. Jeg bare kjører med.

Kan du trykke på L? Takk.

Å, der er du.

Nei!

- Hallo. Jeg heter Rachel. - Rosita. Hei.

- Gleder meg. Ronnie. - Vi møttes på trening.

- Dette er Dan. - Så hyggelig.

Han kan du ikke ha møtt før.

For en nydelig dag. Jeg har savnet været i Israel.

Hyggelig å møte deg.

- Du har ikke vært i Israel. - Jeg har base i Tyskland.

Du kom ikke engang på besøk.

Du burde komme oftere. Knytte deg til landet, og folket.

Du er en av oss nå.

- Rachel har vært i Teheran. - Jeg er misunnelig.

Jeg vokste opp der. Jeg savner Teheran veldig.

Det fins ingen by som Teheran. Menneskene, gatene, alt sammen.

Ja, det er noe eget.

Det er ikke så mange fremmede, så alle prøver å hjelpe deg.

For å bevise at iranere ikke er som folk i Vesten tror.

De kan være så vennlige at de driver deg til vanvidd.

- Gjorde det dekkrollen vanskeligere? - Ikke egentlig.

Du må bare lære det. Fokusere på arbeidet og elevene.

Være den du er.

Du er veldig god. Det er ikke lett å utmerke seg i vår organisasjon.

Hva ville du sagt til et langvarig oppdrag i Teheran?

Han ville bare se deg i øynene når han spurte. Takk.

- Til nå visste han ikke hvem du var. - Vil du fortsatt være kontakten min?

- Selvfølgelig. Har du svart ham? - Jeg var målløs av spenning.

Jeg kan ikke tro at jeg er her.

Her?

At jeg gjør dette.

Det føles annerledes når du vet at du skal være der lenge.

Jeg går mye rundt for å få en følelse for byen.

Hvor ting ligger, og hvordan man oppfører seg.

Hvordan man unngår oppmerksomhet. Jeg holder meg for meg selv.

Jeg er opptatt av å lære skikkene her.

Det blir lettere.

Leiligheten i Pasdaran er perfekt. Den er praktisk og behagelig.

Det er helt riktig at en enslig, vestlig kvinne ville bodd der.

Det er mange kafeer der jeg trives. Butikker jeg liker.

Jo mer jeg er ute blant folk, jo mer føler jeg meg hjemme.

Rachel.

Mahshid vil spørre om noe.

- Vil du spise middag med oss? - Det vil jeg veldig gjerne.

Jeg liker Teheran.

Jeg er alene, men føler meg ikke ensom. Jeg kan ikke forklare det.

Hver gang jeg drar til Tyskland, føler jeg meg stadig mer fremmed.

Og gleder meg til å komme tilbake til Iran.

- Bukser. - Bukser.

I starten var det kjedelig, etter alt det vi har gjort her.

Men arbeidet mitt er så detaljert og fragmentert.

Jeg innså at det gir meg fokus, det holder meg opptatt.

Fire bidrag Melding sendt

Takk.

Jeg er engelsklærer. Er det greit at jeg arbeider her?

- Det er fint å komme ut av huset. - Det er helt greit.

Se der. Flere ukers overvåking av Reza Vahidis hverdag.

Forsvarsministeren. Visste hun hvem hun overvåket?