Outlander

- Tidligere: - Pappa, hvem er den kvinnen?

- Den engelske heksa! - Laoghaire?

Han er min ektemann nå.

- Hva vil Laoghaire ha? - Et underholdsbidrag.

Hvor skal du få pengene fra?

Det er et skrin med gamle mynter på Selkie-øya.

- Du kan ikke svømme nå. - Jeg kan.

Jeg vet ikke om vi hører sammen mer.

Alt har vært vanskeligere enn jeg forestilte meg.

Du hører til hos meg. Vi hører sammen resten av livet.

- Hvor er Ian? - Ian!

- Gå tilbake! - Ian!

Alt er ordnet. Du er oppsynsmann for skipslasten.

Raines er glad for å slippe ansvaret.

- Hun er ikke stor, men... - Hun duger.

Været snur. Selv en så stor brigg vil gynge som en kork.

Men du har en lege tilgjengelig når du begynner å kaste opp.

Jeg klarer meg.

Det viktigste nå er unge Ian.

Ja. Havnesjefen noterte bare én tre- mastet fregatt med portugisisk flagg:

Bruja. Hjemmehørende på Jamaica.

Hun lå lavt i vannet. Hun må ha vært fullastet.

Da var de nok på vei hjem.

En frisk mann kan bli solgt for over 30 pund på Jamaica.

Så lenge han ikke lager bråk, går det bra.

Da er Vestindia vår beste sjanse.

Takk, Jared. Du har vært til stor hjelp.

God reise. Må Gud være med dere og gutten.

Det var uheldig at jeg måtte gi pengene til Laoghaire.

For å få være med deg. Kanskje jeg blir straffet for å ønske for mye.

Ingen gud ville ta nevøen din fra deg fordi du ønsket å være lykkelig.

Blir vi det? Lykkelige?

Jeg mente det jeg sa. Du hører til hos meg.

Men vil du hjem, følger jeg deg til steinene.

Det viktigste nå er å finne unge Ian.

Kaptein Raines vil kaste loss. Ellers når vi ikke tidevannet.

- Vi kan dra i morgen på et ferskt et. - Alle er det samme, din tosk.

- Han er nervøs. - Nei da! Jeg har seilt to ganger.

Da de tok meg fra Skottland som kontraktsslave, og da jeg dro hjem.

Det er for MacDubhs skyld jeg går om bord i den balja.

Om det er til noen trøst, er heller ikke jeg så glad i sjøreiser.

Vi er veldig glad for din hjelp.

- Er Willoughby her? - Han er på dekk.

Informer Raines at vi har nok mannskap. Vi mangler bare Fergus.

- Franskmannen er alt om bord. - Og bagasjen fra Lallybroch.

Gutten tok med litt klær og forsyninger.

Kom nå.

Siden Jenny og Ian tror vi skal til Frankrike...

De er ikke urolige ennå. Jeg sendte et brev og forklarte alt.

Se mot horisonten. Det kan hjelpe mot kvalmen.

Jeg har ikke lagt merke til magen ennå.

Det er ille nok å se Skottland forsvinne.

Jeg kommer ikke tilbake hit uten unge Ian.

- Vi skal finne ham. - Ja.

Hvis denne vinden holder seg, tar vi innpå Bruja.

God dag.

Morn, sir.

- La oss komme oss i orden. - Ja.

Du burde berøre hesteskoen. Det betyr uhell å ikke gjøre det.

Om det gjør deg glad, så.

- God dag. - I like måte.

- Er jeg usynlig? - Kvinner betyr uhell på skip.

- Rødtopper også. - Så du betyr uhell?

De snakker til meg før jeg snakker til dem for å unngå uhell.

Hvordan har Skottland bestått så mange århundrer?

Det er ikke bare skottene, englender.

Engelskmenn, spanjoler, hollendere... Alle har overtro til sjøs.

Du vil ikke bli tatt med en banan på en fransk fregatt.

- Mylord! - Fergus.

Marsali? Hva i huleste gjør du her?

Fergus og jeg er gift.

Hva mener du? Dere kjenner knapt hverandre.

Vi har møttes siden august og ga hverandre hånden i morges.

En skikk der man blir gift...

...om man holder hender foran vitner og erklærer seg for gift, men...

- Har du ligget med henne? - Ikke ennå, mylord.

Da er det ikke bindende ennå.

Kaptein! Vi må dra i land.

Om du trenger noe, så skaffer vi det i St. Ives.

Da går Marsali i land der. Jeg ber noen følge henne hjem.

- Reisen er for farlig for henne. - Du tar med henne!

Claire angår ikke deg.

Du forlot mor for den engelske hora. Angår ikke det meg?

- Du er jaggu frekk som refser meg. - Marsali, ikke snakk slik om mylady.

- Vet moren din dette? - Jeg sendte et brev.

Da dreper hun meg. Jeg sender deg hjem.

Jeg sier til alle at Fergus har ligget med meg.

Det er ikke sant, men jeg sier det. Så jeg blir enten gift eller ødelagt.

Greit. Du kan bli med til Jamaica. Så tar jeg dere med hjem.

Men Fergus rører deg ikke. Vi har to lugarer.

Fergus sover hos meg, Marsali hos Claire.

La oss gå inn. Du blir syk.

- Jeg føler meg bra. - Nei, det gjør du ikke.

Vi har vært atskilt i 20 år, og nå må jeg dele rom med henne?

Marsali er mitt ansvar, lik det eller ei.

- Jeg må beskytte hennes dyd. - Min også, virker det som.

Nå blir jeg syk.

Det kan umulig være bekvemt. Legg deg i hengekøya.

Nei, det hjelper ikke å svinge.

Her.

- Hva er det du tvinger i meg? - Ingefær-te.

Jeg fatter ikke at Fergus løy for meg om Marsali. Beilet siden august...

De har neppe tenkt over hva det vil si å leve et helt liv sammen.

- Det hadde ikke vi heller. - Vårt ekteskap var arrangert.

Hva er det?

Det lykkelige paret tok med noen av tingene våre fra Lallybroch.

Det er klærne mine fra da vi var i Paris. Du beholdt dem!

- Hvorfor solgte du dem ikke... - Selge dem? Minner om deg? Aldri.

Den grønne kappa til Marsali... Jeg visste at jeg hadde sett den før.

Jeg kunne ikke selge klærne dine, men jeg trodde ikke du kom tilbake-

- så det virket riktig å la Marsali bruke dem. Har du noe imot det?

- Nei. Har hun sydd om alle? - Ikke alle.

Her. Drikk litt mer te. Vi får håpe det er roligere i morgen.

Da er jeg død. Se til at jeg gravlegges på Lallybroch.

Fru Claire, du er ønsket.

Vi sto oppe, nær stormasten. Et tau røk, og kausen traff ham.

- Hva heter du? - Manzetti.

- Hvor er du? - På et skip?

- Hvor skal du? - Til Vestindia, akkurat som du.

Jeg tror ikke du har hjernerystelse. Kuttet er ikke dypt.

Men du får nok et arr og hodepine. Jeg har peppermynteolje mot det.

- Hvordan skjedde det? - Jeg vet ikke. Toppseilet falt ned.

- Rørte du ikke hesteskoen? - Jo, det gjorde vi alle.

Noen gjorde det ikke. Et uhell mens vi ennå ser land, er et dårlig tegn.

Uhell skjer, Mr. Warren.

Du tror nok det, men når man har vært så lenge til sjøs som vi...

"Det fins mer mellom himmel og jord, Horatio..."

"...enn vitenskapen kan drømme om."

- Shakespeare var en klok mann. - Det var han.

Frue, vil du og mannen din spise med meg i kveld?

Klart det. Men jeg tror ikke mannen min har lyst på mat nå.

Takk.

Greit...

- Du kjenner henne knapt. - Du kjente ikke mylady godt heller.

- Vi ble tvunget til å gifte oss. - Du glemmer at jeg vet alt om dere.

Om dere ble tvunget, tvinges jeg til å puste. Hjertet tvinges til å slå.

Du har sagt at du ville ha henne mer enn livet selv fra første blikk.

Du trengte ingen tid. Det gjør ikke jeg heller.

Jeg trodde at du ville bli glad på mine vegne.

Når du hadde kommet over overraskelsen.

Så hvorfor løy du for meg?

Av samme grunn som du ikke fortalte mylady om Laoghaire. Jeg var feig.

- Løy du for Marsali også? - Vi har ikke hemmeligheter.

- Vet hun om fortiden din? - At jeg vokste opp på bordell? Ja.

- Og at jeg var lommetyv. - Hva med de andre damene dine?

- Nei, men... - I vår var det Aileen. I sommer...

- Rhona. - Så lå du med Cairstine, og så...

Jeg forstår, men jeg har ikke ligget med Marsali.

Eller noen annen siden vi ble sammen. Jeg har ventet.

Betyr ikke det noe?

Ikke om du ikke kan være ærlig mot henne.

Så leit at mannen din er for syk til å spise med oss.

Det var meg du ønsket ved bordet. Jeg sa deg imot om hesteskoen.

Jeg vil bare hjelpe deg, fru Fraser.

Med å forstå reglene til sjøs og få mannskapets respekt som skipslege.

Prøv å forstå dem.

- Det betyr jo ulykke at du er her. - Mannen min fortalte meg det.

Du og Ms. MacKimmie skulle vært barbrystet nå.

- Hva behager? - En kvinnes bryster roer havet.

Men gallionsfiguren blotter brystene for dere og hindrer forbannelser.

- Så snilt av henne. - Men hesteskoen kan ikke byttes ut.

Du tror da ikke at det bringer hell å berøre noe av jern?

Jeg har seilt på mange skip. Alle sjømenn har sin overtro.

Alt som fremmer trygghetsfølelsen, må oppmuntres.

Ulempen er at de kan miste troen når tegnene betyr katastrofe.

Jeg vil heller at de ber om hell enn at de mister alt håp.

Det er uviktig om jeg tror at jernet må berøres. Mennene tror det.

Og de tror at noen ikke har gjort det.

- Å tro noe gjør det ikke sant. - Her om bord gjør det det.

"Det fins intet godt og intet ondt. Det er tanken som skaper det."

Hvor lenge skal du fortsette slik?

Jeg må la min kones te få tid til å virke.

Disse brekningene kan tære på magen din, rive av musklene-

- og testiklene dine kan bli forvridd. Det er veldig smertefullt.

Den eneste kuren er å fjerne dem.

Men hvis du vil vente... Valget er ditt.

Den er størst. Da slår du ikke hodet.

Du trenger ikke å smiske for meg så jeg skal tale din sak for Jamie.

Det er ikke min sak.

Du dukker opp fra intet, blander deg opp i ting, ødelegger familien min-

men nå passer du dine egne saker?

Pappa syns nok du er klok, men jeg syns du er en hore.

Da får hora ha den største senga.

- Fin dag, ikke sant? - Jo. Du føler deg iallfall bedre.

Fergus fortalte alt. Jeg trodde ikke at han aldri hadde hatt andre.

- Nå vil vi bare være sammen. - Vi håper du vil velsigne oss.

Kanskje du skal gi dem en sjanse.

Jeg prøver å hjelpe. La dem leve ut forelskelsen, kanskje den dabber av.

Jeg vet ikke hva "dabbe" betyr, men jeg skjønner hva du mener.

Det er "dabbe ut" jeg er redd for.

Beklager, jeg kan ikke tillate det.

- Hva er det? - Det er et dikt.

- Er det mer dikt? - Nei.

Jeg har skrevet om livet mitt i Kina, så det ikke blir glemt.

En historie som blir fortalt, er et liv som er levd.

- Vil du fortelle meg den? - Ikke ennå.

Når jeg har fortalt den, må jeg gi slipp på den.

Dagene begynte å gå i ett.

For meg betød det å behandle mindre skader og lage medisin.

Det å være til sjøs med en endeløs horisont passet meg.