Prvních 200 řádků.
Romstasjonen Skylab falt ut av bane i 1979.
Ombord hadde man utført hundrevis av eksperimenter.
De fleste vrakrestene brant opp i atmosfæren, -
men enkelte falt ned på Jorden.
NASA mente de hadde funnet alle.
De tok feil.
FØLG MED
Det er faen meg alvor.
VEST-AUSTRALIA FOR 18 ÅR SIDEN
ROMA, ITALIA
- Er det dr. Martins? - Ja. Hvem snakker jeg med?
NASAs bioforskningsavdeling. Vi setter over telefonen.
- Hallo? Hvem snakker jeg med nå? - Dr. Martins her. Hvem er det?
- Noe kom ut av tanken deres! - Hva er navnet?
Det har jeg jo sagt! Jeg har ringt seks ganger!
Hvor har jeg kommet nå?
Roma. Jeg er mikrobiolog ved Sapienza-universitetet.
Jeg er konsulent for NASA i epidemiologiske saker.
- Hvem snakker jeg med? - Enos Minjarra.
- Jeg bor i Kiwirrkuarra. - Hvor ligger det?
Vi dør! Alle dør! Noe har sluppet ut av tanken.
- Hva for en tank? - Den i Tanamiørkenen.
- I Australia? - Ja. Den er fra 70-årene.
Men noe har sluppet ut, og det er NASAs tank.
- Dere må hjelpe oss! - Hvor kom tanken fra?
- Hallo? - Er de her ennå? Taxi!
Kan du høre meg? Jeg kan ikke høre deg.
Hjelp oss ...
27 TIMER SENERE
Dr. Hero Martins? Major Robert Quinn, DTRA.
Det er min makker, oberstløytnant Trini Romano.
- Hvor er resten av teamet? - Vi står foran deg.
La oss sette i gang.
Jeg trodde Skylab styrtet i Det Indiske Osean.
Det meste gjorde, men en oksygentank ble funnet her.
Finneren tok den med hjem for å vise den frem mot betaling.
- En tom oksygentank? - Denne var ikke tom.
Den ble sendt opp med sporer fra en tilpasningsdyktig parasittsopp.
Og soppen kom ned igjen. Hva er problemet?
At det de la i tanken ikke var det som kom ut.
Alle i Kiwirrkuarra er enten døende eller døde.
Ingen har forlatt byen siden den telefonsamtalen.
Adrenalin?
Ja. Jeg vil nødig dø av å oppdage allergenet.
- Når fikk dere meldingen? - For 30 timer siden.
- Når startet utbruddet? - Det er uvisst.
- Har dere håndtert noe slikt før? - Romskrot? Tusenvis av ganger.
Nei. Biovåpen og radioaktive trusler, ja. Romvesener, nei.
Hvorfor sendte man en farlig organisme ut i rommet?
Forskning. For å utvikle antisoppmedisin til astronauter.
En koffert. Noen har forsøkt å slippe ut.
Eller har kommet. Kanskje folk fra hele Australia strømmer til.
... og jeg er livet.
Den som tror på meg skal leve, om han enn dør.
14 hus, 12 biler og ingen mennesker.
Hvor er de, alle sammen?
Jeg fant den. Her borte.
Der var den.
Vi vet ikke hva vi står overfor. Ikke rør tanken.
En blanding av poteter og Zalo. De har forsøkt å rense den.
Mikrosprekker i tanken. Polysakkarider fra poteten -
- og natriumpalmat fra såpen har sivet inn i tanken.
Det er ypperlige vekstbetingelser. En må bare tilsette litt vann.
Hvem faen er du?
Kan du ta tak i bøylen i drakten min?
Jeg lener meg vekk fra deg. Bare ikke slipp meg.
Hvis jeg begynner å falle, drar du meg tilbake.
- Herregud. - Hva er det?
Det er i hvert fall stort, hurtigvoksende og heterotroft.
- Er du okay? - Ja.
Jeg fant et lik.
- Jeg har deg. - Takk.
Kopparret hud. Sprengt vev.
- Han har eksplodert. - Du sier ikke det?
Kraniet har revnet i alle åtte suturer.
- Herregud. - Hva?
Det er alle sammen.
- Hvorfor klatret de opp på takene? - Det har soppen beordret dem til.
Det er sånn den formerer seg. Den overtar alle hjernefunksjoner -
- med det formål å smitte flere vertsorganismer.
Den beordrer dem til å søke opp og vente på -
- at soppsporene sprenger kroppen deres og sprer seg.
- Gjelder ikke det bare insekter? - Det gjorde det.
Ta en prøve, og la oss komme oss vekk.
Kanskje tanken har hatt med seg en spore i styrten.
Hvordan det enn har skjedd, har vi skapt et nytt vesen.
Vi må brenne ned byen til grunnen.
Et par tanks med brannvåpen bør kunne hindre en spredning.
Dr. Martins? Dr. Martins?
- Kom, vi må dra. - Jeg er ferdig.
Da stikker vi.
- Kan dere også lukte brent brød? - Inni drakten?
Det er umulig. Drakten er forseglet og full av oksygen og karbondioksid.
- Kjenner du noe? - Jeg føler meg litt varm.
Vi kaster draktene ved bilen. De må brennes uansett.
Hvem skal oppbevare dritten? Helsedirektøren?
De vil klassifisere det som utenomjordisk og avvise det.
Fort Detrick?
De er fortsatt under tilsyn etter forrige utslipp.
- Hva med Atchison? - Gruvene i Kansas?
- De blir jo aldri brukt. - Det er ikke så dumt.
- Nei ... - Hero, er du okay?
- Stopp ... - Kan du høre meg?
Spre, spre, spre ...
- Hero, kan du høre meg? - Hun er infisert. Stopp!
Jeg kan ikke bevege beina.
Hero, stopp!
Hero, hør på meg.
- Hero, la være! - Nei, Hero. Stopp.
- Legg den fra deg. - Du er infisert.
Robert! Robert!
I DAG
Å velge å forandre livet er et modig første skritt.
Når du har bestemt deg for det, -
- må en del av det motet rettes utover -
- og inn i en verden som ønsker at du skal være som du er.
Å håndtere vanskelige mennesker -
- er som så mye annet en evne som kan utvikles over tid.
Men forandring er ikke mulig uten ...
Nå, møkkahue?
Jeg kan ikke hjelpe deg, Griffin. Jeg skulle ønske jeg kunne. Beklager.
- Jeg trodde ikke du var så dum. - Jeg er ikke dum.
Du er sjefen min, og jeg skulle gjerne hjulpet deg, -
- men det går ikke grunnet min personlige situasjon. Jeg kan ikke.
- Så du vil vurdere det. - Jeg vil glemme hele greia.
Ingen får vite noe.
De ordene har jeg har hørt før. Gjør det selv.
Jeg jobber ikke om kvelden. Slipp dem inn, ellers har vi et problem.
Hvorfor det?
Fordi du vet for mye, og når du ikke vil være med, -
har vi et problem.
Hun nye kommer i kveld. Hun går runden ved midnatt.
Hva heter hun?
Ikke innbill deg noe. Hun prøver seg på meg alt.
Noe der inne piper. Fiks det!
Drittsekk.
Regnet begynner i kveld.
Det forventes torden og kraftig vind ...
God kveld, mrs. Rooney. Alt vel?
Jeg skal inn i SB-114. Jeg har bryllupsdag.
Det er merkelig varmt vær på denne årstiden, hva?
- Jeg må dit litt kvikt. - Absolutt. En lagerkrise.
Snø, solskinn, regn, varme ... Vi må vel bare venne oss til det.
- Kan du ti stille? - Ja da.
Jeg åpner heisen.
Vær så god, mrs. Rooney. Ikke gå deg bort der nede.
Det kan være litt forvirrende, selv for meg.
- Jeg holder øye med deg. - 52 år ...
Kjelleretasje 1.
Gratulerer med bryllupsdagen.
Kanskje ...
Kanskje vi tar en liten lur først.
Er du nedfor, stresset og trøtt fordi du alltid setter andre ...
Unnskyld. Hallo. Kan jeg spørre deg om noe?
Unnskyld igjen.
Begynte du denne uka, eller ...?
Unnskyld.
Det er en drittjobb, men samme det.
Vi får rabatt på oppbevaring. Men det syns jeg en skal la være.
Å spare på alt til evig tid er virkelig ikke noe bra.
Hele konseptet er som dop.
Du fyller inn mer og mer møkk og kaster aldri noe.
- Jeg hører ikke noe. - Jeg hørte det. Tror jeg.
Jeg var bevisst på det. Jeg hadde en indre diskusjon om det.
- Hender det deg noen gang? - Du er virkelig skravlete.
Jeg vet det. Det kan være et problem.
- Jeg heter Teacake. - Teacake?
- Du må ha elsket den boka. - Hva for en bok?
Du er oppkalt etter en berømt figur i en bok.
Nei, det er ikke det. Det er en lang historie. Og kjedelig.
Hva nå?
Jeg vil ikke høre om det. Du har alltid problemer.
Jeg må legge på.
Lang historie. Og kjedelig.
- Jeg heter Naomi. - Hyggelig å møte deg.
- Hørte du det? - Ja.
Hallo? Hallo?
Jeg ringer angående en Plymouth Duster fra 1978 du har til salgs.
- Er du der? - Gi meg fem minutter.
- Hvem var det? - Den andre kona mi.
- At du kan fleipe midt på natten? - Et medfødt talent.
- Var det en av ungene? - Nei, en ny stemme.
Noen har fått et angstanfall. Legg deg til å sove igjen.
- Skal vi ringe Griffin? - Under ingen omstendigheter.
- Har han lagt an på deg alt? - Han er et svin.
- Ring og få ham sparket. - Jeg trenger jobben.
Har han spurt deg om du vil ha noen TV-er?
- Ikke ennå. - Det kommer.
Han har et hav av dem stående der oppe og i kjelleren.
Der.
Det kom fra inni veggen.
- Hva vil du gjøre? - Jeg vil ta ned bildet.
Knuse veggen med et brekkjern, og se hva det er som piper.
- Det er jeg med på. - Jeg vil, men gjør det ikke.
Vi henger opp bildet over hullet, -
- og så tar vi med en gipsplate i morgen og lapper det.
- Hvorfor skulle vi det? - Jeg er nysgjerrig av natur.
Det er mitt barns far.
- High school. Sånt skjer. - Det gjør det.
Han er en håpløs halvvoksen, og gir meg lyst til å knuse vegger.
No comments yet. Be the first to leave one.