Coco

Noen ganger tror jeg jeg er forbannet.

På grunn av noe som skjedde før jeg ble født.

For lenge siden var det en familie.

Papáen var musiker.

Han og familien sang og danset og var fornøyd med livet.

Men han hadde også en drøm. Å spille for verden.

Og en dag dro han med gitaren sin for godt.

Og mamáen...

Hun hadde ikke tid til å gråte over den bortløpne musikeren.

Etter å ha fjernet all musikk fra livet sitt klarte hun...

...å forsørge datteren sin.

Hun brettet opp ermene og lærte å lage sko.

Hun kunne ha laget godteri, fyrverkeri eller undertøy...

...til brytere, men hun valgte sko.

Så lærte hun datteren sin å lage sko.

Og senere lærte hun svigersønnen sin det.

Så begynte barnebarna hennes med det.

Bedriften hennes vokste i takt med familien.

Musikken hadde splittet familien...

...men skoene holdt dem sammen.

Den kvinnen var tippoldemoren min, mamá Imelda.

Hun døde lenge før jeg ble født.

Men familien min forteller om henne hvert år på día de los Muertos...

...de dødes dag.

Og datteren hennes er oldemoren min, mamá Coco.

Hola, mamá Coco.

Hvordan går det, Julio?

Navnet mitt er faktisk Miguel.

Mamá Coco har problemer med hukommelsen.

Men det er fint å snakke med henne. Jeg forteller henne nesten alt.

Jeg pleide å løpe slik. Men nå løper jeg slik, mye raskere.

Og vinneren er superheltinnen Coco!

Jeg har et smilehull på én side.

Smilehull, ikke smilehull.

Miguel, spis maten din.

Min abuelita, hun er mamá Cocos datter.

Du er syltynn, mijo. Ta litt mer.

Nei, gracias.

Jeg spurte om du ville ha mer tamales!

Sí?

Jeg syntes du sa det!

Abuelita styrer huset vårt akkurat som mamá Imelda.

Ikke noe musikk!

Ikke noe musikk!

Ikke noe musikk!

Vi må være den eneste familien i Mexico som hater musikk.

Og det er greit for familien min. Men for meg...

-Vær tilbake til lunsj, mijo. -Glad i deg, mamá.

Jeg er ikke som resten av familien!

-Hola, Miguel! -Hola!

-Muchas gracias. -De nada, Miguel.

Hei! Dante!

Sitt. Ned. Rull rundt. Gi labb.

Knoke!

Flink bisk!

Jeg vet jeg ikke skal elske musikk.

Men det er hans feil, ikke min!

Ernesto de la Cruz. Tidenes største musiker.

På denne plazaen tok Ernesto de la Cruz de første skrittene...

...mot å bli den mest populære sangeren i Mexicos historie.

Han begynte som et null fra Santa Cecilia, som meg.

Men når han spilte musikk, elsket folk ham.

Han spilte i filmer.

Han hadde en kjempekul gitar. Han kunne fly!

Og skrev knallsanger.

Men favoritten min er...

-Forglem meg ei -Forglem meg ei

Om jeg må forlate deg

-Forglem meg ei -Forglem meg ei

Og gråt ikke for meg For selv om jeg er langt av sted

Er du mitt hjertes klang Hver kveld langt vekk fra deg

Så synger jeg en hem'lig sang Forglem meg ei

Vi er alltid sammen, vi

-Husk på meg -Husk på meg

Det er gitarens melodi

Vit at jeg er med deg Det er alltid du og jeg

Til du er i min favn igjen

Han levde et drømmeliv.

Til 1942.

Da han ble knust av ei klokke.

Jeg vil være som ham.

Noen ganger føler jeg at jeg og de la Cruz er forbundet.

Hvis han kunne spille musikk, kan kanskje jeg også en dag.

Hvis det ikke var for familien min.

-Ay-ay-ay, muchacho. -Hva?

Jeg ba om en skopuss, ikke livshistorien din.

Beklager.

Jeg kan ikke snakke om noe av dette hjemme.

Var jeg deg, ville jeg gått til familien min og sagt...

..."Jeg er musiker. Takle det."

-Det kunne jeg aldri gjort. -Du er vel musiker?

Jeg vet ikke. Jeg spiller bare for meg selv.

Ble de la Cruz verdens beste musiker ved å skjule evnene sine?

Nei! Han gikk ut på plazaen og spilte høyt.

Mira, de gjør klart til i kveld!

Musikkonkurransen for día de Muertos.

DÍA DE MUERTOS TALENTSHOW PLAZE SANTA CECILIA - KL. 19.00

Meld deg på hvis du vil være som helten din!

Nei! Familien min ville få hetta!

Er du for redd, ha det gøy med å lage sko.

Hva sa de la Cruz alltid?

Grip øyeblikket?

Vis meg hva du kan, muchacho.

Med meg som første publikum.

Miguel!

-Abuelita! -Hva gjør du her?

La barnebarnet mitt være i fred.

Vær så snill, doña! Jeg fikk bare skoene pusset.

Jeg kjenner knepene dine, mariachi. Hva sa han til deg?

Han viste meg bare gitaren sin.

Fy skamme deg.

Barnebarnet mitt er en søt liten angelito querido cielito.

Han vil ikke ha noe med musikken din å gjøre. Hold deg unna.

Ay, pobrecito. Å, estás bien, mijo.

Du vet bedre enn å være her!

Bli med hjem. Nå.

Hvor mange ganger har vi sagt at plazaen kryr av mariachier?

Ja, onkel Berto.

-Nei, nei, nei. -Gå vekk!

Det er bare Dante.

Gi aldri en løshund navn. De vil alltid følge deg. Hent skoen min.

Jeg fant sønnen deres på Mariachi-torget.

Ay, Miguel!

Du vet hva abuelita syns om plazaen.

-Jeg pusset bare sko. -En musikers sko!

Men alle fotgjengerne er på plazaen.

Sier abuelita ikke mer plaza, så blir det slik.

-Men hva med i kveld? -Hva skjer i kveld?

Et talentshow. Jeg tenkte jeg kunne...

-Melde deg på? -Kanskje?

Du har ikke talent til et slikt show.

Hva skal du gjøre? Pusse sko?

Det er día de los Muertos.

Ingen skal noen steder. I kveld står familien i fokus.

Alterrommet. Vámonos.

Ikke se slik på meg.

Det er den eneste kvelden i året våre forfedre kan besøke oss.

Vi har satt bilder av dem på alteret så åndene deres kan komme.

Det er veldig viktig.

Setter vi dem ikke opp, kan de ikke komme.

Vi har laget all denne maten, satt ut alt de elsket i livet, mijo.

Alt for å føre familien sammen.

Ikke snik deg ut. Hvor skal du?

Jeg trodde vi var ferdige.

Ay, Dios mio. Skal du være i denne familien, så still opp for den.

-Ikke end opp som... -Som mamá Cocos papá?

Nevn aldri den mannen! Han er det best å glemme.

Men det er du som...

Jeg bare...

Men... Jeg...

Papá? Papá er hjemme.

Mamá, cálmese.

Kommer papá hjem?

Nei. Det går bra. Jeg er her.

Hvem er du?

Hvil deg, mamá.

Jeg er streng mot deg fordi jeg bryr meg om deg, Miguel. Miguel?

Hva skal vi gjøre med den gutten?

Du har rett. Nettopp det han trenger.

Det er deg. Kom inn. Skynd deg, Dante!

Du vil få meg i trøbbel, gutt. Noen kan høre meg.

Skulle ønske noen ville høre meg.

Noen andre enn deg. Æsj. Ok.

Perfecto!

Jeg må synge. Jeg må spille!

Musikken er ikke bare i meg, den er meg.

Når jeg er nedfor, spiller jeg gitar.

Resten av verden kan følge reglene, men jeg må følge hjertet.

Du kjenner følelsen av at det er en sang i luften og...

...den bare spilles for deg?

Den føles så nær

Nær nok til å berøres

Tro det er sant At jeg ønsket det og at ønsket vant

Du må ha tro, søster.

Men, padre, han vil ikke høre.

Han vil høre på musikk.

Undervurder aldri musikkens kraft.

Men faren min gir meg aldri lov.

Jeg er ferdig med å be om lov.

Ikke la øyeblikket gå fra deg.

Grip det!

Señor de la Cruz, hva fikk deg til å gripe øyeblikket?

Jeg måtte tro på drømmen min. Ingen ville gi meg den.

Det var opp til meg å gripe etter drømmen.

-Ta tak i den og virkeliggjøre den. -...og virkeliggjøre den.

Jeg skal ikke gjemme meg mer, men gripe øyeblikket!

Jeg skal spille på Mariachi-torget om det er det siste jeg gjør.

Día de los Muertos har begynt!

Nei. Vi må lage en tydelig vei å følge.

Blomsterbladene må lede forfedrene våre hjem.

De må få all maten og drikken på alteret.

Mamá! Hvor skal vi sette dette bordet?

På gårdsplassen, mijos.

-Nede ved kjøkkenet? -Sí. Like ved det andre.

-Kom deg under! -Miguel?

Ingenting! Mamá, papá. Jeg...

Miguel, din abuelita fikk en vidunderlig ídé.

Det er på tide at du begynner på verkstedet hos oss.

-Hva? -Ikke mer skopuss.

Du skal lage dem hver dag etter skolen.