Meteor

TI ÅR ETTERPÅ

BE FOR OSS ALLE

Flere meteorer slår ned og forårsaker massedød

Tektoniske plater har flyttet seg

Byer jevnet med jorden av meteorer Dødstallet stiger

Charlotte?

Charlotte?

Hvorfor løp du over åkeren min?

Jeg så dine fotavtrykk ved døren.

Er du skadet?

Jeg har et førstehjelpssett. Ta det du trenger og stikk.

Se på meg. Se på meg, sa jeg.

Hva heter du?

-Hanna. -Hvor er du skadet?

-Jeg vet ikke. -Hva flyktet du fra?

-Jeg trenger vann. -Jeg stilte et spørsmål.

En mann. Tre stykker.

Hvorfor?

Jeg vet ikke. Jeg trodde at de ville fange meg.

Fulgte mennene etter deg hit? Vet de at du er i huset mitt?

Jeg vet ikke. Vær så snill, du må hjelpe meg.

-Jeg har tilbudt deg førstehjelp. -Du må gjemme meg.

Gjemme deg? Det kommer ikke på tale!

Det er mot bedre vitende at jeg lar deg stå der når du er forfulgt av tre menn.

Du får bandasjer og det er alt. Forstått

Vann

Vann er vanskelig å finne.

Fem minutter. Og ikke rør noe der inne.

Gå nå. Lykke til.

Jeg håper at du finner dit du er på vei.

Ok.

Ombestemte du deg?

Vi kan ikke bli her ute i det åpne. Bli med.

Kom!

Jeg vil at du virkelig tenker etter før du svarer.

-Hvem var mennene som jaget deg? -Jeg sa jo det. Jeg vet ikke.

Jeg så et helikopter der ute. Jeg har ikke sett noen siden oversvømmelsen.

Så dukker du opp og da kryr det av helikoptre over eiendommen min.

For pokker, jeg visste ikke engang at det fantes drivstoff for sånt mer.

-Jeg vet ikke noe om noen helikoptre. -Ikke?

Jeg tror at noen leter etter deg. Kanskje karene som jager deg?

Hva vil du jeg skal si?

Fortell i det minste hvordan de ser ut. Det er det minste du kan gjøre.

De var byfolk, definitivt ikke herfra.

Hadde de militærklær? -Nei

Var de bevæpnet? -Jeg tror ikke det

Kanskje. Jeg løp jo.

-Så du deg ikke tilbake? -Jeg vet ikke!

Jeg prøver å hjelpe deg, men vet vi ikke hvem mennene er,

så kan begge være i ekstrem fare.

Bor du her alene?

-Hvilken rolle spiller det? -Jeg ville bare være hyggelig.

Du får likevel ikke bli her.

Jeg har en venn inne i byen som kan hjelpe deg bedre enn jeg.

Du får sove her i natt så drar vi dit i morgen tidlig.

Med mindre vi ikke ser noen helikoptre.

Hvorfor hjelper du meg?

Ta soverommet. Sofaen passer meg likevel bedre.

Sovet godt?

Er dette hjemmet ditt?

Kona mi og jeg bodde her i 20 år.

Hvor er hun?

Hun døde.

Da meteoren slo ned?

Nei, før alt det skjedde

Hun ble sjuk

Hvorfor skjærer du bort skorpene?

Det var slik hun likte dem.

-Hva er det? -Jeg vet ikke. Gå gjennom gangen.

Lås deg inn i skapet. Nå!

Kan jeg hjelpe dere?

Det håper jeg virkelig.

Jeg heter Zephyr. Jeg leter etter en person.

Det er bare jeg her. Man må være ensom om man vil ha meg som selskap.

Bor du helt her ute alene?

Ingen dårlig triks å lykkes å unngå oppmerksomhet så lang tid.

-Hvor fant du den? -Bilen? Det var enkelt.

Bensinen - det er det vanskelige.

Huset er veldig vakkert. Har du bygd det?

Restaurerte det etter oversvømmelsen. Jeg kan likevel ikke hjelpe dere.

Jeg gjør et nytt forsøk.

Jenta jeg leter etter er... omtrent så høy.

Hun er søsteren min.

Det ville virkelig hjelpe om du har sett henne.

-Jeg ønsker jeg kunne hjelpe dere, men jeg har ikke sett noen her på veldig lenge

-Det er veldig viktig at jeg finner henne. Søsteren min

Jeg kan holde utkikk etter henne.

Det setter jeg pris på, gamling.

Hvordan får jeg tak i deg om hun kommer forbi?

Vi gjør det slik, jeg stikker innom nå og da. Man vet aldri.

Hanna!

De er leiesoldater. Har du noen anelse om hva det betyr?

De er leid for å finne mat til folk som overlevde meteoren.

Mat til rike drittsekker og deres privatfly og store hus.

Jeg vet ikke hva du snakker om.

De fører deg til en øy og selger deg som buskap for høystbydende.

Har du noen anelse om hvilken makt de har, eller knipen du har satt oss i?

-Oss? -Ja, oss!

-Da går jeg. Glem at du har sett meg. -Det er for sent.

De har alt sett ansiktet mitt, og de vet at jeg løy for å beskytte deg.

Jeg visste at det var en dårlig ide fra begynnelsen av.

Vi drar om fem minutter. Alt du etterlater er borte for alltid.

Kom, nå går vi.

-Kjenner du noen som bor her? -Om vi er heldige.

Herregud, Liam! -Det var ikke meningen å skremme deg

Det er vel litt for sent for det

Hvem er vennen din? Du pleier å komme alene.

-Blindpassasjer. -Blindpassasjer?

Japp, hun er grunnen til at jeg er her.

Kom inn på kontoret, så vi slipper det fæle regnet.

-Oppfør deg. -Akkurat. Unnskyld.

-Hanna, dette er min venn Dr. Tracey. -Hyggelig med et nytt ansikt.

-Er du en ordentlig lege? -Jeg har vært det.

Dette stedet var et sykehus før oversvømmelsen.

Det er vanskelig å drive sykehus når alle pasienter er døde, eller enda verre.

Hva er verre enn døden?

Hanna, unnskylder du oss et øyeblikk?

Jeg vet hva du vil si.

Er hun ikke litt vel ung?

-Alder er bare viktig for ost. -Men likevel.

Det er ikke noe sånt. Hun dukket opp på gården her om dagen.

Og du tok med henne hit? Hvorfor?

Transport.

Transport? Er hun en slags forbryter?

Nei, det tror jeg i alle fall ikke

-Hva handler det da om? Hvor lenge har jeg kjent deg og Charlotte

Noen er ute etter henne. De virker være innleid.

De er ikke en sulten gjeng som er på jakt etter mat.

Disse er leiesoldater, tre stykker. De kom til meg og lette etter henne.

Herregud, Liam!

Jeg vet at du kan fikse transportdokument.

Ja, men lykke til å få gjennom en jente i den alderen gjennom kontrollen.

-Særlig om hun er etterlyst på øyene. -Ikke om hun har statlige papirer.

Det er likevel en stor risiko. Om noe bare lukter mistenkelig

setter de henne i lenker og torturerer henne til hun gir dem navnene våre.

-Ikke om papirene er ekte. -Så dreper de oss for medvirkning.

Det er ikke en risiko jeg er villig til å ta.

Hva var det du pleide å si?

Hjelp folk når du er på vei opp, for du ser dem kanskje på vei ned.

Hør her, jeg vet ikke hvorfor jeg valgte å hjelpe jenta.

Tro meg.

Men jeg gjorde det, og jeg hører Chars stemme i hodet

som sier at det var det eneste rette. Hun hadde gjort det samme.

Charlotte ville ha gjort hva som helst for å hjelpe noen i nød.

-Jeg tenker at det var det som førte dere to sammen

Men nå er livet som en dorull

Langt og brukbart, men når det tar slutt er det kjørt.

Hjelper du meg eller ikke?

Bli natten over. Finn et hull et sted.

Jeg trenger å meddele noen venner.

-Vil vennen din hjelpe oss? -Vi får håpe det.

-Vi blir her til vi vet. -Hva betyr det?

Hun kan få tak i papirer som hjelper deg ut av delstaten.

Man må gå gjennom befolknings- kontrollen, så må du klare deg selv.

Og du? Vil ikke du stikke herfra?

Det er lett å reise til du faktisk må det.

Så er det den vanskeligste tingen i hele verden å gjøre.

Jeg misunner deg ikke.

-Takk. -Ikke takk meg ennå.

Fragment, det er alt. Små påminnelser.

Det er alt.

-Riktig godt. -Mitt siste brød.

Kona mi og jeg...

Jeg planla for denne dagen lenge før noen meteorer kom.

Hvor kommer du fra? -Texarkana

Du er langt hjemmefra

Iblant fant jeg grupper med folk som jeg reiste rundt med.

De jævlene innhentet meg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg løp.

Det er adrenalinet. En del har det i seg, andre ikke.

Spis opp nå. Du trenger energien.

Jeg likte heller ikke skorpene.

Jeg trenger jenta levende.

Kjøperne liker ikke skjemt frukt. Den gamle mannen? Samme det.

Zephyr, kom. Vi kan se jenta.

Sjef!

Radioen.

Helikoptret har sett jenta. Vi drar inn til byen.

Hva skjedde kona di?

-Jeg sa jo det. Hun ble sjuk. -Jeg vet det, men hva skjedde?

Hun er død og jeg vil ikke prate om det.

Hva vil du da prate om? Jeg hater å sitte her i pinlig stillhet.

Ok, vil du prate? Da skal vi prate.

Ingen drittpreik heller. Du kjente igjen mennene som kom, hva?

Hva er det? Ville du ikke prate?

-Jeg traff dem mot øst. Jeg ble heftet i en leir der

-Da foreldrene mine døde lette jeg etter broren min, men fant ham aldri

Uansett, folk sa at det var best å vente ut situasjonen over havoverflaten.

Men det tok så lang tid. Vi begynte å bli sultne.

De karene virket seriøse.

De sa at de hadde et annet sted som kunne bli tilfluktsstedet vårt.

-En øy. -Akkurat.

Ja, de lokket deg. De driver med menneskehandel.

Jo mer de pratet, desto mer virket det som om jeg ikke hadde noe valg.

Jeg nektet å bli med, men da prøvde de kidnappe meg.

Jeg klarte å flykte til fots, og resten vet du.

Jeg var naiv som trodde på dem, men det var harde tider.

De var snille mot meg.

-Du løy for meg. -Jeg kjente deg ikke så godt.

Nok til be meg risikere livet ved å gjemme deg.

De hadde spist deg. Det vet du, hva?