Beforeigners (Fremvandrerne)

-Hvem er du, fremmede? -Alfhildr Enginnsdottir.

Jeg søker Tore fra Bjarkøy, Olav Digres banemann.

Hva vil du ham?

Kysse ham der sola aldri skinner.

Vær hilset, farløse kvinne. Jeg hører du leter etter en mann?

Ja, han de kaller Tore Hund.

-Har du sett ham? -Så ham gjorde jeg ikke.

Utoversynet forsvant med sommeren.

Men han var her.

Hva ville han?

Han spurte om sjøen med de tusen lysene.

Hvor er den?

Noen ganger her og noen ganger der.

Men hvor var han på vei?

Vær så snill, den mannen er alt for meg.

Ja, han er visst litt av en jentefut, denne Tore.

Du er ikke den første som kommer og spør etter ham.

Som jeg sa til jenta med flammehåret:

Bare Ravgga vet hvor Tore er nå.

Så la meg snakke med Ravgga.

Jeg ser et sted hvor byene lyser som stjerner.

Der husene er høye som fjell-

og ord kan reise med vinden.

De slemme mennene har pappa!

Du ser bra ut.

-Når kom du til denne tida? -Dette er min andre sommer.

Hvorfor tok du ikke kontakt før?

Jeg så deg på frendegruppa B4.

Men ting endte jo ikke så greit mellom oss i gamletida.

Kan vi glemme de støvete greiene?

Det er godt å se deg, skjoldmøy. Hva er det?

Jeg er politi nå. Krigere fra gamletida får ikke bli det.

-Hva skrev du på opprinnelsesvirke? -Bondekone.

Bondekone?

Du? Du kunne ikke melket ei ku om du fikk en favn med gull!

Nå lar vi det ligge. Hvorfor ble du pågrepet?

Jeg ødela et usant bilde av Tore. Visstnok verdt tusener.

Da vet jeg ikke om jeg kan hjelpe deg.