Poppy

For en vidunderlig dag! For et strålende solskinn!

Ja, for et strålende solskinn.

Det var en dag som denne at McGillycullybrødrene-

drepte moren sin med en øks.

Det esset der har vært til stor nytte.

Jeg er sulten, far.

Sulten? Opp med haken, solstråle.

Tivoliet er rett rundt hjørnet.

Far, du er smartere enn noen annen mann jeg har møtt.

Hvorfor slår vi oss ikke ned i en by? Du ville eie hele stedet på fem år.

Uten å måtte stjele noe som helst.

Min solstråle, jeg er som Robin Hood.

Jeg tar fra de rike og gir til de fattige.

- Hvilke fattige? - Oss fattige.

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å ha så fine kjoler.

Kjoler av fineste silke.

- Med rosenknopper. - Nemlig, rosenknopper.

- For en søt liten vofs. - Et lunefullt hundedyr.

- Vi kan vel ta ham med oss? - Ta noens husdyr?

Jeg skal bringe ham tilbake til hans rettmessige eier.

- Kanskje du får litt pai i dusør. - Jeg returnerer ikke tomhendt.

Sett deg her, gutt.

God dag. En ren whisky, takk.

Hva vil du ha?

Melk, som vanlig. På en asjett.

Han vil ha litt melk på en asjett.

Reis deg opp og hils.

Jeg har vondt i labbene. Jeg har gått hele formiddagen.

Hva er det for slags hund?

En krysning mellom mandsjurisk jak og australsk dingo.

Noen her i gata har en maken, men han kan ikke snakke.

Jeg har lagt ned mye tid på denne hunden. Lært ham alt han kan.

Er den til salgs?

Til rett pris, så.

Jeg gir deg 20 dollar for ham.

Jeg vil helst ikke selge ham, men...

Det gjør vondt å gi slipp på ham.

Siden du solgte meg, akter jeg ikke å si et ord til så lenge jeg lever.

Han er sta, liten ramp. Jeg har redd han kommer til å holde ord.

Snakk!

Snakk!

Skal vi vedde? Da kappkjører vi til torget i Green Meadow.

- Er De skadet? - Ja. Takk!

En jente i din alder skal ikke ta livet av seg. Tenk på mor og far.

- Tenk på meg. - Sett meg ned!

- Du har pene øyne og pent hår. - Sett meg ned og forsvinn!

- Bor du her i nærheten? - Ja, i en hule under broa, din idiot!

Gå. Følg hesten din hvis du ikke finner veien hjem. Han ser smart ut.

Unnskyld at jeg forstyrret. Det skal ikke gjenta seg.

Mine damer og herrer! Det er tid for den store forestillingen!

Velkommen inn!

Mine damer og herrer, kveldens hovedattraksjon...

Mitt herskap, hovedattraksjonen ved kveldens forestilling...

- Hva er det du driver med? - Er det ikke det nye trekkplasteret?

Nei, din idiot! Kast dem av!

Slipp meg, ellers knuser jeg deg som en nøtt!

- Er du såret? - Bare stoltheten min.

Flytt deg, jeg skal oppføre et nummer.

Au!

- Hvordan går det? - Jeg brakk korsbeinet.

- Det sitter jo her nede. - Ja. Au, jeg brakk korsbeinet!

Løp til nærmeste golfbane og hent en lege!

- Opp med deg og forsvinn! - La ham være!

Jeg burde saksøke dere for dette! Tilkall en advokat!

Bær ham inn på kontoret, sheriff. Vi tar oss av ham, frøken.

Jeg holder på å dø!

- Jeg er død! - Hvor mye, gamle ugle?

10 000 dollar og en innrømmelse bør være nok.

- Innrømmelser og 10 dollar. - Akseptert.

Kom, min vesle solstråle. Nå går vi.

Jeg lurer på hva de finner på neste gang.

Ferske pølser!

- Jeg er sulten. - Du har jo nettopp spist.

- Ikke siden i formiddag. - Ikke det?

Min datter og jeg vil gjerne innta noen av de delikate varene Deres.

- Hvordan er sennepen? - Den er av aller beste sort.

- Takk. Kan du legge i en til, takk? - Det koster ekstra.

Mange takk. Sennep, skatt?

- Er det fersk sennep? - Av beste sort.

- Pepperrot? - Her har vi pepperrot.

Du har ikke litt foie gras å stryke på?

- Foie gras? - Vet du hva det er?

- Gåselever. - 20 cent, takk.

Meget rimelig. Jeg betaler når vi har avsluttet måltidet.

Nei, du betalar nå!

Mener du det? Da leverer jeg tilbake min også.

Vent litt, din landstryker! Hvordan skal jeg kunne selge disse igjen?

Først fornærmer du meg, deretter ber du om råd om salgsteknikk.

De er en dumming, sir!

Dom... hvordan det nå staves.

Gratis forestilling!

Mademoiselle Poppy, sangfuglen med den gylne stemmen-

skal nå synge for dere!

Sangerinne par excellence! Mademoiselle!

Et øyeblikk, skatt. Jeg kan jo ikke spille med hanskene på.

Syng med, allesammen!

Og nå, mine damer og herrer, er det en glede å få presentere-

- den fremste vitenskapelige oppdagelsen i moderne tid!

Vår sarsaparilladrikk!

Uten vår sarsaparilladrikk ville denne verden-

være blek og sørgelig.

- Jeg tar en. - Takk, sir. Og nå, mitt herskap...

- Jeg gav deg fem dollar. - Hiss deg ned, takk.

Jeg gav deg jo fem dollar.

- Nå, mine damer og herrer... - Jeg gav deg en femdollarseddel!

Nå forstår jeg. Denne herren vil ha fem flasker.

- Jeg vil ikke ha fem flasker. - Flere får du ikke.

Bare fem flasker per person.

Vår sarsaparilladrikk er bra for å få håret til å gro-

- og kan fjerne vorter - det er et sant universalmiddel!

- Får den virkelig håret til å gro? - Til og med på en biljardkule.

På alle unntatt åttern. Nå, mine damer og herrer...

Kom endelig frem!

- Hei. - Heisan.

- Kan jeg hjelpe deg? - Nei.

- Husker du meg ikke? - Nei.

Jeg er mannen fra i morges, ved bekken.

Ja, du er herren som forsøkte å drepe meg.

Ja, nemlig... Nei. Jeg var visst litt frekk.

Jasså, det var du?

Dette er første gang jeg snakker med en skuespillerinne.

- Hva heter du? - Poppy.

Billy Farnsworth. Min far er borgermester her. Jeg er hans sønn.

- For et sammentreff. - Hva for noe?

Hell.

Når vi har fylt dem, kan du tenke deg å gå en spasertur med meg da?

- Hvorfor det? - Fordi jeg gjerne vil det.

Det ville gjøre meg ganske stolt.

Ville det gjøre deg stolt å bli sett med meg?

Hell.

- Nå? - Under den.

Sett på maken! Til og med jeg ble lurt denne gangen.

Hvem blir den neste som overlister meg i dette hasardspillet?

Kom frem, alle mann!

- Jeg vil ikke ha fem flasker. - Du får ikke flere enn det.

Gå din vei nå... sutrekopp.

- Ingen gambling på festivalen. - Det gleder oss.

Skal vi fortsette, grevinne?

Dette er ikke noe hasardspill, det er et vitenskapelig spill...

- Her kommer borgermesteren. - ... og det er roten til alt ondt!

Ja, bli selv et offer for denne grusomme plage...

... som kalles hasardspill.

En hjelpeløst verktøy i Belsebubs klør.

Belsebub... Beeeeelsebub. Lucifer.

- Jeg tror jeg kan finne erten. - Stikk herfra nå.

Det, mine damer og herrer, avslutter kveldens foredrag.

La meg trykke Deres hånd, sir. Jeg er borgermester Farnsworth.

En stor ære, Deres ærverdighet. En fornøyelse å treffe Dem.

Jeg er dr Eustace P. McGargle.

De har kanskje lest min bok om ondskapen ved vedding?

- Nei. - Ikke det? Den har blått omslag.

- Da husker De kanskje. - Fortsett foredraget, doktor.

Dessverre avsluttet jeg det nettopp.

- Blir De her hele kvelden? - Nei, jeg drar min vei 21:30.

Dessverre begynner ikke neste foredrag før 21:32.

- Jeg er grevinne DePuizzi. - Grevinne DePussy?

Nei, sir. Grevinne DePuizzi.

Javisst. Tilgi min redundans.

Så sant som det er sagt.

Og det gjelder oss alle.

Nei, hodet. Nøtter.

- Nøtter. - Ja, det hadde jeg glemt.

Jeg har spist valnøtter. Jeg oppbevarer dem i hatten.

- Vi må gå videre. Adjø, doktor. - Adjø, Deres ærverdighet.

- Fortsett det gode arbeidet. - Det skal jeg. Stol på det.

- Adjø, professor. - Nei, grevinne . Au revoir.

- Nei, professor . Al vento. - Al vento?

Blaha, blaha . Café au lait.

- Hvordan går det, Maggie? - Grevinne DePuizzi, om jeg får be.

- For meg er du alltid Maggi Tubbs. - Middelklassing!

- Bor hun her i byen? - Hun er født her.

Hun stakk fra byen da hun var 16 for å gifte seg med en greve.

Hun har alltid vært sprø, men hun har massevis med penger.

For en interessant kvinne.

- Jeg sa at jeg har fem flasker. - Du har fem, og jeg har 300.

- Jeg vil ikke ha fem flasker. - Som du vil. En, to, tre...

... fire og -gi meg den der - fem.

Unnskyld meg.

- Kjære doktor McGargle. - Grevinne, De er overveldende.

- For en hyggelig overraskelse. - Hvordan åpner man denne?

Der er haspen. Den står alltid åpen for Dem.

For en hyggelig overraskelse. Velkommen til min vesle hytte.

Et sjarmerende lite anneks.

Hallo der, jeg vil snakke med deg.

- Unnskyld meg, grevinne. - Naturligvis, professor.

Jeg har ikke fått mine fem dollar.

- Mine fem dollar... - Vær stille nå.

Jeg er lei av dette nå. Har du ti dollar i vekslepenger?

Her er en femdollarsseddel.

Fem pluss fem blir ti. Jeg skylder deg altså ti dollar.

Ikke be meg om dem igjen før jeg minner deg på det.

Jeg tar meg av snakkinga denne gangen.

- Kjenner gartneren min? - Faren hans har arbeidet for meg.

Ved min sølv-, gull-, og platinagruve.

- Jeg gav ham nettopp 100 dollar. - For en sjenerøsitet!

De er en meget elskverdig person som hjelper andre.

Det var ikke noe spesielt. La meg bære Deres... hammer.

Tilgi at jeg overdriver, grevinne.

- Spiller De krocket, professor? - Nei, jeg har ikke kroket på lenge.

- Nei, krocket. - Ja, naturligvis!