Burning at Both Ends

Juni 1940. Britene evakueres, og Frankrike overlates til tyskerne.

I Frankrike innsettes Vichy-regimet som styres av nazistene.

Desember 1941. De fleste mangler mat, varme og medisiner.

Regjeringen har begrenset reising, informasjon og møtefriheten.

Mars 1942. Radioen viser seg å være et effektivt våpen.

Lederne påvirker hjerter og hjerner med taler og propaganda.

August 1942. Vichy-politiet og Gestapo-

bedriver klappjakt på sendere.

I tyranniets skygge våger en stemme å holde håpet i live.

God kveld, mine venner. Jeg ber for at dere har det bra.

I kveld feirer vi vårt treårsjubileum.

I tre år har vi dukket for, unngått og lurt nazistenes onde imperium.

I tre år har jeg hatt det privilegiet å være deres stemme i mørket.

Vi, utlendingene, jødene, de svake og de skrøpelige-

-jages alle sammen. Tro ikke noe annet.

Stedene vi før bodde på, byene vi en gang kalte hjem...

har vendt seg mot oss.

Bygninger, hager og skoler.

Alle de velkjente stedene er nå farlige og fremmede.

Dette er fiendtlig territorium.

Men dere er ikke alene i denne kampen.

Det fins andre der ute i samme situasjon.

De deler deres byrder og gleder seg over deres seiere.

De holder håpets flamme i live.

Husk å holde deres veker trimmet, for snart forsvinner mørket, -

-og det er vår plikt å sørge for at lampene brenner.

Nei, du er ikke alene.

Alt mørke i verden kan ikke slukke lyset fra ett eneste stearinlys.

Ta vare på dere selv, mine venner.

Gud være med oss.

August 1943 Lyon i Frankrike

Alex Diuo, vi pågriper deg.

Dette er min etterforskning, kaptein.

Jeg har brukt mye tid på den.

Du har ikke klart å komme noen vei.

Jeg overtar etterforskningen, inspektør.

Vent utenfor.

Han har fortalt alt han vet om stemmen.

Det vil si ingenting. Han er helt ubrukelig.

God kveld, mine venner. Jeg ber for at dere har det bra.

Takk, inspektør.

Din skitne kollaboratør!

Vår sak er den samme i dag som den var i 1940. Overlevelse og motstand.

- Vet du hvem jeg er? - Fienden har ikke beseiret oss!

Tross håpløse odds, -

-har vi holdt verdighetens fane høyt, og det skal vi fortsette å gjøre.

Jeg er kaptein Klaus Jäger ved Gestapo.

Du er en løgner.

Ta vare på dere selv, mine venner. Gud være med oss.

Den som sender, heter Jacques.

Endelig! Yanko kom hjem for en time siden.

Kanskje for 30 minutter siden.

En riksmark! Flott.

- Du stjal den vel ikke? - Jeg fant den.

Bidraget ditt er for lite.

- Min inntjente lønn, mener du? - Det er for lite!

- Dette holder ikke! - Riksmarken er verdt minst tre brød!

- Hva krangler dere om? - Hun tilbakeholder penger.

Demp dere.

- Hva er dette for en riksmark? - Jeg fant en under et bord.

Hvis mynten går til innkjøp av id-papirer, -

-kompenserer den forskjellen. Ikke sant?

Bra.

Ok, nå prøver vi å få litt søvn. Vi trenger det.

Yanko, slukk stearinlysene.

Jeg beklager det med pengene.

Jeg hater dette loftet.

- Kommer du i tide? - Ja.

Juliet, vent!

Jeg trenger et nytt vakuumrør. Du vet hvor de er.

Sjekk at det nye ikke er ødelagt.

Ikke bli for lenge, og lås døra bak deg.

Far, jeg vet hva jeg må gjøre. Jeg fikser det.

Pass på deg selv.

Hei.

Hei.

Hei.

Hei. Hei.

Jeg sa hei, mademoiselle! Jeg heter Alfred. Hva heter du?

Jeg beklager, min herre. Jeg må ikke komme for sent igjen.

Hei.

Jeg trodde ikke at du fikk komme for sent.

Ingen får være her nede.

Hva er dette?

Stopp!

Avskjær henne.

Holdt!

Kom ned!

Stopp!

Løytnant? Kan jeg hjelpe deg?

En ung jente, ca 18 år. Har du sett henne?

På kontoret mitt? Nei.

Spis, du. Ikke bry deg om meg.

Unnskyld meg, løytnant. Generalobersten kommer straks.

Var det noe mer?

Nei. Jeg ber om unnskyldning, sir.

Kom ut, er du snill.

Jeg heter André.

Hva heter du?

Camille.

For et fint navn.

Hvorfor flykter du, Camille?

Det er best at jeg går.

Vent.

Takk.

Dette er et lager. Vi visste ikke at det var radioutstyr her.

Hvor er jenta?

Hun har ikke kommet på jobb siden.

Sier du det?

Hvor bor hun?

Jeg vet ikke.

Hun sa at hun bor hos sin tante.

Nær Parc Blandan.

Men ifølge jentene, går hun alltid mot Rue Bancel når hun går hjem.

Takk, monsieur Manuel.

Pågrip ham. Han er enten en tosk eller en forræder.

Kaptein? Kaptein?

Kaptein, jeg kan vel få...

Kaptein!

- Juliet. - Hva gjør du her?

- Du kom ikke hjem. Hva har skjedd? - Jeg er uskadd.

Du blir nødt til å forklare.

Agnes.

Juliet, hva har skjedd?

"Herren er min hyrde. Meg skal intet fattes."

"Han lar meg hvile på grønne enger."

Bertrand, stopp, er du snill.

Slutte med hva da?

"Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld."

"Om jeg vandrer i dødsskyggens dal." Bertrand, vær så snill! Vi ber.

Ok, jeg skal slutte. Helt og holdent.

For nå drar vi. Agnes, våkne. Vi drar.

- Hvor skal vi? - Hvor som helst.

- Vi kan ikke. Dette er hjemmet vårt! - Bertrand, hør på din kone.

Jeg må forlate dette gudsforlatte landet!

- Hvis vi blir, kommer vi til å dø. - Bertrand, vi har jo en plan.

Er dette planen vår? Vil fire franc holde til nye id-papirer?

Nei.

Vi må holde oss til planen. Vi sitter i samme båt.

- Gjør vi? - Vi gjemmer oss alle sammen.

Uansett hvor vi drar, hva vi sier eller gjør, kan vi ikke gjemme oss, -

-men hvis dere bare tier, er dere frie som fugler.

Vil dere ikke bo her, kan dere dra og bli pågrepet som alle andre jøder.

- Juliet! - Hvordan våger du?

Du går for langt.

Gjør hun, Jacques?

Ditt folk trenger ikke å ha på dere slike.

Det er flere hundre Jacques i byen. Hvordan skal vi finne den rette?

- Heil Hitler. - Heil Hitler.

- Har du triangulert signalet ennå? - Dessverre ikke, kaptein.

Vi har avgrenset området, men sendingene er for korte.

Det er flere tusen som bor i det området.

Signalet har vel blitt målt?

Hvis det er sterkt, må de ha en stor antenne.

Kaptein, det er Berlin.

Ja, major?

Ja, etterforskningen går framover.

Folk i landsbyen har ikke vent seg til metodene våre ennå, -

-men det kommer de til å gjøre, major.

Det lover jeg. Takk.

Er alt i orden, kaptein?

Hvorfor følger du føreren?

- Det er ingen test. Svar! - Ja, kaptein.

Når jeg hører ham snakke, svulmer hjertet av stolthet.

Jeg føler at jeg må handle og følge ham.

- Å etterligne? - Ja.

Denne mannen har samme effekt på fiendene våre.

De gjør enda hardere motstand, siden hans ord hisser dem opp.

Undervurder aldri den kraften.

Historiens løp har forandret seg før av feil setning til riktig tidspunkt.

Jeg vil at du avmerker hver store antenne i byen på dette kartet.

Inspektør, ring ordføreren. Forhør alle Jacques i denne byen.

Vi hviler ikke før denne mannen er tatt. Er det oppfattet?

Sett i gang.

Den siste vinen.

Vi skal begge stå foran vår herre.

Fader vår, du som er i himmelen. La ditt navn holdes hellig.

Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen så også på jorda.

Gi oss i dag vårt daglige brød, og forlat oss vår skyld...

Januar 1944 Lyon i Frankrike

Feberen hennes har steget.

Hva tror du at aspirin koster på det svarte markedet?

Mye mer enn dette.

Her. Kjøp medisiner, tepper, noe å lage suppe av... Noe varmt.

Vær så snill.

Vi skal gjøre vårt beste.

Hei, mine venner. Jeg ber for at dere har det bra.

Ofte sliter vi med følelser av hjelpeløshet.

Vi sitter fast i nødens kjever-

og må stole på andre for å overleve.

Vil maten holde til familien? Hvor lenge må vi holde ut?

Men når jeg deler deres smerte, ber jeg om at dere deler min oppmuntring.

Det fins håp, kjære venner, og hvorfor ikke?

Hvis vi deler på oss, øker sjansen for å finne medisin.

Det er ikke lett å finne medisin.

Vi må forsøke.

Kjøp medisin, jeg kjøper mat.

Hvert ord av trøst og oppmuntring-

-og hver forhåpning om forbedring er et lys i mørket.

Vi må alle gjøre det vi kan, uansett hvor smått det er.