As primeras 192 linias.
Gi meg det der.
Huguette... Jeg er mannen din, og jeg beordrer deg til å gi meg det.
Du er arrestert. Ikke bland deg borti dette, Serge!
Det er greit. Hun er pågrepet. Er det patroner igjen?
- Jeg ladde tre og har skutt to. - Perfekt.
- Skal du arrestere meg? - Ja.
Jeg er mannen din. I lovens øyne er du som et barn.
Milde makter!
- Hva har skjedd? - Det er din feil at hun dreper folk!
Du takler dette bedre. Ikke senk det!
- Det er jeg som er offeret, dommer. - Hva sa du?
Det er to skyldige. Gaétan Delisle og Serge Paquette.
Min manns karriere har alltid vært mislykket.
Det viktigste han har fått gjøre er å arrangere en fest.
Da har man ingen strålende utsikter til en regjeringspost.
Hva sier du?
Mannen min hadde bånd til omstridte krefter i fagbevegelsen.
Han kjempet for en spesiell regjeringsavtale-
slik at de skulle få eksklusive rettigheter i James Bay-prosjektet.
Han fikk betalt for arbeidet sitt.
Jeg fant en av betalingene: 5000 dollar.
En enkel husmor som meg kan neppe tjene slike summer.
Jeg legger med pengene som bevis.
Gi meg det der. Ring politiet, Serge. Leken er slutt. Ring politiet!
Jeg vil vite når jeg dukker opp i historien.
En av Gaétans kollegaer avslørte ham heldigvis.
Gérard Boulerice var en rettskaffen mann.
Da han truet med å si det til de overordnede, klikket det for Gaétan.
Jeg ante uråd-
da Gaétan ønsket seg et gevær i bursdagsgave.
Så rart. Hvorfor denne plutselige jaktinteressen?
Samme kveld som festen for Simard spisset det seg til.
Var det de ydmykende sandwichene? Jeg prøvde å stanse ham.
Jeg fulgte ham til offerets hus, men klarte ikke å ta geværet.
Mannen min motsier meg,-
men etterlater en uskyldig så mange fingeravtrykk på drapsvåpenet?
Hvilken rolle har Serge Paquette spilt?
- Leker du dommer nå? - Takk for spørsmålet.
Jeg skulle akkurat komme dit. Serge Paquette trente Gaétan Delisle.
Som gammel militær Iærte han ham å skyte.
Han visste ikke om Gaétans planer, men medsammensvoren var han.
- Uskyldig medskyldig. - Ja, dommer.
- Takk for vitnemålet, frue. - Hold kjeft!
- Er det noen der? - Vi er her!
Du glemmer én detalj, fru Delisle.
- Hva? - To nøkkelvitners utsagn.
Den var god!
Retten kaller Micheline Paquette og Marie-Josée...
- Etternavn? - Bolduc.
Protest, herr dommer. Fru Paquette og frøken Bolduc hørte bare skudd.
De satt i bilen. Hvordan kunne de vite hvem som skjøt?
- Godtas. - De så deg Iøpe inn i huset!
Jeg Iøp for å advare herr Boulerice.
Jeg vil dessuten påpeke at en utro kvinnes vitneforklaring-
kommer til å betraktes med en viss skepsis av juryen.
- Og frøken Bolduc? - Tvilsom relasjon med herr Paquette.
Det har herr Paquette selv betrodd meg. Vil retten høre det?
Derfor er jeg uskyldig. Takk, herr dommer.
- Jeg ringer politiet. - Nei.
Ikke gjør det.
Micheline!
- Nei! - Du er klin gæren!
Huguette ville drepe meg fordi jeg var utro med deg.
Gå nå. Kona kommer klokka åtte.
- Om ti minutter! - På Grand-teateret?
Det kan ta tid å komme derfra. Husker du Renée Claude?
- Renée Claude. - Hvem er det?
Ikke ta på alt! Det blir fingeravtrykk.
Jeg var bare på do. Sandwichene dine var dårlige.
- Jeg tok på telefonen. - Jeg rydder.
På knapt ti minutter?
Du er riktignok morder, men du er kona mi. Vi kan hjelpe deg.
- Vanskelig å få bort blodet. - Jeg tenkte på fingeravtrykkene.
Vi gjør rent overalt der vi har vært. På ni minutter.
Man kan legge plast under offeret før man skyter.
Da er det bare å trille ham inn. Et lite knep.
Jeg etterlater jo bare flere avtrykk. Vi må også ha hansker.
- Så redd jeg ble. - Er det for mye?
Vi leter etter hansker. Og gjerne en lampe.
Nei. Jeg gjør gjerne kona di sjalu.
Men jeg er lesbisk, så det blir ikke noe.
Du er attraktiv, men jeg har valgt kvinner.
- Jeg er politisk lesbisk. - Hjelp til nå.
På grunn av menn som deg har jeg grunnlagt RMFBKP.
Den Radikale Marxist-Feministiske Bevegelsen for Knusing av Patriarkat.
Jeg er eneste medlem, men den vokser nok.
Er du kommunist? Ikke noe fagforeningsarbeid i butikken.
Hva heter jeg til etternavn? Du visste ikke det.
- Jeg sa det. Hva heter jeg? - Jeg har glemt det.
Vet du BH-størrelsen min, men ikke etternavnet mitt?
- Får man ikke gi kvinner gaver? - Etternavnet mitt?
Ellers blir du RMFBKPs første offer.
- Hva er det med alle i kveld? - Etternavnet mitt!
Du er oppsagt! Ikke kom på jobb i morgen!
En storbrystet kommunist er likevel kommunist.
Du hadde flaks sist. Kona di Iå ved siden av deg.
Jeg beskytter kvinner mot vold.
Men dette er annerledes.
RMFBKP slår til. Ned med det kapitalistiske patriarkatet!
Vi har allerede et åsted! Vi kan vel ta én ting om gangen, for faen.
Det er for perfekt. Det forveksles, og ingen mistenker meg.
Jeg utnytter én forbrytelse for å begå en annen. Genialt.
- Dette er heller ikke så verst. - Hva gjør du?
Forbasket!
Hun har kommet. Kona er hjemme. Fortell dem det.
Ta deg av patriarkatet siden.
Pokker ta.
Plasthansker, rengjøringsmiddel og tørkepapir.
Vask Renée Claudes mappe og telefonen.
- Hun har kommet. Fruen. - Hvorfor sa du ingenting?
Serge blokkerer garasjeporten. Ta ytterdøra.
Hun prøvde her. Hun henter nok noe i bilen.
- Eller så går hun rundt. - Jeg ser ingenting.
Her kan man nok ikke Iåse utefra.
Se etter, Huguette! Sjekk stua!
Er hun der?
- Jeg ser henne ikke! - Skal vi ikke dempe oss?
- Nei! - Micheline!
Jeg sklei på do. Jeg visste ikke at det var noen der.
Hvorfor går alle på toalettet?
Flytt inn hos meg igjen.
På postene deres! Ta disse.
Jenta er lesbisk.
Det brenner i vagina, Gérard!
Gérard? Gérard!
Det var nok noe i den der sprayen.
Det har svidd hele tida.
Jeg begynner nok å få blemmer.
Jeg hopper uti bassenget!
- Hun er Iåst ute! - Det er friskhetssprayen.
- Ja, den svir noe så innmari! - Bravo.
Bravo.
Det var nok da jeg ble "bitt".
Jeg snakket, og folk lyttet. Ikke som på jobb.
"Føles det slik å være lykkelig?" tenkte jeg.
Slik hadde det ikke vært på lenge.
Det føItes som om jeg var med i en gruppe.
Jeg ville invitere flere medlemmer inn i organisasjonen min.
Kommunismen er jo faktisk en gruppebevegelse.
Akkurat da føItes det ikke så ille at de hadde fulgt etter meg.
Nå som jeg hadde drept to, forsvant kanskje lysten til å drepe min mann.
- Har dere det gøy? - Bra samarbeid!
Operasjon Rengjøring fortsetter. Stue, bad, dørhåndtak.
Jeg drar nå. Jeg er lei for det, Huguette.
Du er søt og en god lytter.
Og selvsagt skal man være en god nabo, men det er grenser!
Er du uskadd?
Hun reddet livet ditt. Han ville skyte deg.
Du er en skikkelig heltinne.
- Micheline... Unnskyld. - Micheline...
- Jeg får dårlig samvittighet. - Det var ditt første drap.
- Det er vanskelig å være morder. - Hun har gått opp av bassenget!
Hva gjør vi nå, da? Fortsetter husbyttet?
- Jeg vil dusje. - Micheline får flytte tilbake.
Kofferten din er jo allerede hos meg.
Jeg har hånddusj med ulike stråler.
På sofaen, Huguette.
Du tvang meg til å sove der en gang.
Du har drept to fyrer. Det får bli sofaen for deg!
Hvorfor må du alltid ydmyke meg? Hvorfor sa du at jeg ikke var bra?
Gråt du fordi du var skuffet over prestasjonen din?
Og den der jenta som spilte helt. Jeg hadde allerede skutt ham.
Du trenger visst ingen lege. Du trenger en prest. En eksorsist.
Du er som jenta i den der filmen. Du kommer til å bli gal.
Hva gjør du?
Jeg er ikke redd for deg. Nå går jeg til politiet.
Ja, min herre?
Har du problemer med vinduene nå igjen?
Nei. Det har jeg ordnet. Jeg har fått det ordnet.
Det kom noen hjem og ordnet det.
Jaha.
Kom du hit for å fortelle at det er ordnet?
Ja.
- Nå? - Ingenting.
Det kom iallfall noe godt ut av dette.
- Hva? - At du er hjemme igjen.
- Vi har jo møte med Michel i dag. - Vil du fortsatt treffe advokaten?
Det kan bli uformelt. Vi kan spise noe. Vi skal bare ha info.
Vi er innblandet i et dobbeltdrap. Skal vi ikke utsette skilsmissen?
Kanskje det skyldes at jeg har tatt for mye Valium.
Men det som skjedde i går, betød kanskje at Vårherre...
...førte oss sammen igjen.
Du tar for mye Valium.
Dette kom i går. Du var ikke hjemme.
Hei, foreldre. Vi har det gøy på leiren.
Det forandrer oss virkelig.
Forandres dere noe, dere også?
Vi elsker dere. Isabelle og Francois.
Kommer jeg ubeleilig?
Kaffe, Huguette?
Jeg har så dårlig samvittighet for det som skjedde i går.
For klærne dine også.
No comments yet. Be the first to leave one.