As primeras 126 linias.
Hei, Steven. Jeg lytter.
Kona mi, Tracy, og jeg skal få en baby.
Det råder delte meninger om babyen får sove i sengen vår.
Vent litt, Steven.
Alle forhold krever full oppmerksomhet.
Tenk om man liker å ha sex med kona om morgenen.
Tro meg, når babyen har kommet, er det ikke lenger aktuelt.
Dette er dr. Frasier Crane. Vi er tilbake etter reklamen.
-Hvordan kan du lese nå, Roz? -Jeg begynte med den på skolen.
-Hva er så fengslende? -"Langsom tango i Sør-Seattle".
-Hvorfor har alle kvinner den? -Den er umulig å legge fra seg.
Les første setning. Du blir garantert hektet.
"Det finnes tango som strømmer inn fra det vinfargede havet"-
"fra rusten av hundre sunkne skip."
"Dette er en sånn dans."
Det er bøker som får magen til å vrenge seg-
og kaste opp lunsjen.
Dette er en sånn bok.
Alle menn er like. Sjelløse. Unntatt denne.
Den fremtidlige Mr. Roz Doyle, Thomas Jay Fallow.
-Kjenner du han? -Ja.
Han pleide å komme til en bar i Boston.
Han var ganske pretensiøs. Skilte seg ut.
Drakk du med Thomas Jay Fallow?
Jeg hjalp han ut av en skrivesperre.
I fremtiden skal jeg husker å bruke kreftene mine på gode ting.
Han kommer til "Bokprat" i morgen, og du skal presentere han.
Nei. Da må jeg si at jeg liker boken.
Det er vanskelig å lyve for noen.
Det er lett for en så sjarmerende og velartikulert som deg.
Kanskje du har rett.
Ikke sant det er enkelt?
HAN VAR IKKE EN MANN ENDA, MEN MYE MER ENN EN GUTT
-Åtte, ni. Slutt, Eddie. -Han vil bare leke.
Fysioterapi er ingen lek. Slutt, sa jeg.
Hvis han fortsetter, er det ingen vits å trene mer.
-Hei, dr. Crane. -Hei, Daphne. Jeg ser at dere trener.
Ja, og hvis noen ikke lar oss fortsette, får han snart ris.
Nei, ikke la meg...hvis du ikke vil det selvfølgelig.
-Hva er det? -Da jeg ga deg en øl...
...så jeg at du hadde bilde av Frasier og Frederick.
Og et signert av en med navn Ken Griffey jr.
Ingenting av meg og Maris. Så jeg tok med et.
-Hvorfor har Maris ridestøvler? -Hun ville begynne å ri.
Men lårmusklene hennes er så smale-
-at hun ikke kan sitte på noe bredere enn en collie.
-Helt utrolig! -Hva roper du for?
Denne boken! Jeg kjenner forfatteren.
Han har tatt en hendelse som jeg fortalte om, og lagd søppel av det.
"Langsom tango". Jeg begynte akkurat å lese den.
Er mannen basert på deg, dr. Crane?
Ja, men takket Thomas Jay Fallow meg for det? Nei.
-Mitt navn nevnes ikke. -Hva handler den om?
-Blås i det. -Den er om hans første gang.
-Takk, Daphne. -Hvilken første gang?
Første gang jeg byttet dekk.
Handler hele boken om da Frederick ble unnfanget?
Veldig morsomt. Det var faktisk ikke første gang.
Flaks at det ikke var den eneste gangen.
-Hvem var den barmhjertige jenta? -Det er uviktig.
-Hans pianolærer. -Takk igjen, Daphne.
Det er ingen hemmelighet. Man leser om dine tenåringslengsler.
Og at du kalte brysthåret for ditt "kjærlighetsteppe".
Alt er ikke sant.
Har du ikke evnen til å ta en kvinne til uant ekstase med din dyktighet?
Den delen stemmer.
Det er opprørende. Hun tok seg friheter med min sønn.
Jeg betalte 10 dollar i uka for at du fikk trimmet hekken.
-Vent litt. Prater vi om Ms. Warner? -Skjedde det på dine leksjoner også?
Nei, mens han fikk sin vals, studerte jeg faktisk musikk.
Hun var ingen billig eldre kvinne som var ute etter ungt kjøtt.
Clarice og jeg brydde oss om hverandre.
Hun viste meg en helt ny verden.
Som jeg ikke fikk se igjen på seks og et halvt år.
Det stemmer. Som Mr. Fallow skriver, så hun din følsomme side.
Du kunne ikke la være å se hennes modne, bølgende byste-
da hun tok metronomen.
Hvordan kan en mann som drakk så mye huske alt?
-Og glemme hvem som fortalte det. -I dag blir han minnet på det.
Nei, gi meg den!
"Jeg knoppet da du kysset meg, visnet da du forlot meg."
"Jeg blomstret i noen måneder da du elsket meg."
-Kan du roe deg ned? -Nei, rett skal være rett!
-Kan han signere boken min først? -Jeg signerer den. Historien er min.
Du har vel ikke sagt dette til noen?
Stol på meg. Jeg kan være diskret.
Pianogutten! Det var ikke verst.
-Vent, Bulldog. Ikke si det til noen. -Det er ingen fare.
Skal du ha noe? Jeg har følelse igjen.
Jeg hadde en lignende opplevelse.
En eldre kvinne som viste meg kjærlighetens mystikk.
Hun var selvsagt et ludder.
Det var en bursdagspresang fra pappa.
Det ironiske er at jeg ønsket meg en sykkel.
Kom igjen. Skulle jeg ikke si det til noen?
Man kan ikke tie om sånt. Jeg sa det bare til én.
-Hei, Frasier. -Hei, Gil.
Jeg avsluttet min restaurantanmeldelse-
-med å døpte et smørbrød etter deg på Rosenthals' Deli:
"Frasier Cranes dobbeltdekker", med moden fasan...
...kylling og mye tunge.
"Jeg gråt da kroppene våre skapte kjærlighetens musikk."
"Jeg er din rapsodi. Spill på meg."
"Crescendo, min unge maestro!"
"Mitt skip lengter etter å få legge til i din storslagne havn."
Det står ikke i boka.
Hva inspirerte deg til denne sterke kjærlighetshistorien?
Stille! Dette er hans sjanse.
Amber, den kom til meg fra Gud.
Gud? Hvilken stormannsgalskap! Jeg er Gud, og det vet han!
Jeg er snart tilbake med Thomas Jay Fallow etter reklamen.
Unnskylder du meg litt?
Jeg vil ringe min mann og se om han kan ta en lang lunsj.
Thomas Jay Fallow.
Frasier! Frasier Crane! Helt utrolig.
Mitt navn har visst ikke forsvunnet helt fra hukommelsen.
-Hvorfor skule det ha gjort det? -Du takket meg ikke, din tyv.
-Du har lest boken min. -Jeg har levd den.
Men det står ikke i din takkeliste-
-der du nevner alle fra barnehagen til font-fyren. Men ikke meg!
Jeg ga deg historien som du har gjort om til en millionmaskin.
Jeg er ferdig.
Jeg ber om unnskyldning.
At jeg kunne være så hensynsløs...
-Jeg har deg å takke for alt! -Nei, nei, nei!
-Hva har du gjort, Frasier? -Hva skjedde, Thomas?
No comments yet. Be the first to leave one.